Zero: Tre gode nyheter gir grunn til å tro på klimapolitikken

Kvoteprisen er for lav

Alt for lenge har norsk klimapolitikk lent seg på at de store utslippene, de som betaler for kvoter gjennom EUs kvotemarked, vil gå ned etter hvert som kvoteprisen øker, og derfor ikke trenger særskilte tiltak.

Men fortsatt er kvoteprisen langt under det som skal til for å gjøre disse klimatiltakene lønnsomme. Det skjer dels fordi lav industriell produksjon og økende fornybarproduksjon i Europa presser ned de kortsiktige prisene nå, men også fordi klimapolitikk ikke er noe du kan gå i banken med. Den varer så lenge politikerne vil og tør.

Hva vil skje om kvoteprisen holder seg lav, tiltak lar vente på seg, og store utslipp gjenstår når fristen nærmer seg?

Sigrun Gjerløw Aasland
Daglig leder, Miljøstiftelsen Zero

EU har bestemt at kvotemarkedet skal til null innen 2040. Men hva vil skje om kvoteprisen holder seg lav, tiltak lar vente på seg, og store utslipp gjenstår når fristen nærmer seg? Da vil enten industri og arbeidsplasser måtte legge ned, eller politikerne må utsette sine klimamål. For å unngå begge, bør politikere i alle land nå gjøre mer for å få fart på nødvendige utslippskutt.

I stadig flere land utlyser myndighetene nå konkurranser om støtte til store utslippskutt fra industri. I Frankrike, Nederland og Tyskland bidrar såkalte karbondifferansekontrakter til at også dyre tiltak kan forsvares i styrerommene. 

Alternativet er mye dyrere

Blir det dyrt for skattebetalerne, dette? Det spørs hva du sammenligner med. 

Vi vet hva vi må gjøre. Likevel har alt for lite skjedd.

Sigrun Gjerløw Aasland
Daglig leder, Miljøstiftelsen Zero

Stortinget har vedtatt å bruke 23 milliarder kroner på støtte til utbygging av det første havvindprosjektet. I tillegg har vi i Zero regnet ut at samlet nødvendig klimapolitikk for å nå klimamålene, ville kostet 65 milliarder frem mot 2030. I samme periode vil regjeringen få inn 178 milliarder gjennom opptrapping av CO2-avgiften. Vi skal bruke over 50 milliarder på nytt regjeringskvartal. Dropper vi det ikke så klimavennlige veiprosjektet Hordfast, sparer staten 46 milliarder.

Enda viktigere: Alternativet til effektiv klimapolitikk er veldig mye dyrere. 

Industrien må ta spranget

Vi vet hva vi må gjøre. Likevel har alt for lite skjedd. Ifølge Kantars klimabarometer synes bare en fjerdedel av befolkningen at politikerne har levert hva de har lovet i klimapolitikken. I verste fall kan mangel på handling og lave forventninger bli en farlig negativ spiral.

I beste fall er noe i ferd med å snu. Da trenger vi flere ting: For det første må Enova komme skikkelig i gang, og regjeringen må fortsette satsingen i programmet for punktutslipp i neste års statsbudsjett. For det andre må arbeidet med CO2-fangst og lagring trappes opp, med både lagringskapasitet og en omvendt auksjon for CO2-fjerning, slik Miljødirektoratet og nylig også Oslo Economics har anbefalt. For det tredje vil vi trenge mer kraft. Da må vi bruke den vi har mer effektivt, men også produsere mer.

Mye er politikk. Til sist er det likevel opp til industrien selv å ta spranget. Det er lov å håpe.