Kritikk mot regjeringens plan: Mangler kvinnehelse

Enstemmig vedtak i Stortinget

– Regjeringen har heller ikke oppfylt Stortingets vedtak om at kvinnehelse skulle være en sentral del av planen, sier Swärd.

Vedtaket hun viser til kom etter et forslag fra SV i trontaledebatten. Alle partiene stilte seg i oktober bak forslaget om å be regjeringen «sikre at kvinnehelse blir en sentral del av nasjonal helse- og samhandlingsplan, og at det legges frem konkrete forslag til tiltak og en plan slik at kvinnehelse blir behandlet i Stortinget».

Jeg er veldig overrasket over at regjeringen igjen løper fra sitt ansvar. 

Elisabeth Swärd
Spesialrådgiver i N.K.S.

– Jeg er veldig overrasket over at regjeringen igjen løper fra sitt ansvar. Stortingets vedtak virket som et stort gjennomslag, men det er veldig lite politisk handling når det gjelder kvinnehelse i planen, sier Swärd.

Høyre har fremmet et forslag om at regjeringen må komme med en egen stortingsmelding om kvinnehelse, men ikke fått flertall i Stortinget. Blant dem som stemte mot, var SV.

– En av begrunnelsene var at det skulle være så mye kvinnehelse i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, så her må jo SV, som er et feministisk parti, også være veldig skuffet, mener Swärd.

Strategiens levetid

Planen er nå til behandling i helse- og omsorgskomiteen. Sanitetskvinnene mener komiteen nå må kjenne sin besøkelsestid:

– De bør se på om de er ført bak lyset av regjeringen i forhold til det som ble lovet i det enstemmige vedtaket. Stortinget får nå en ny mulighet, sier Swärd.

Istedenfor en stortingsmelding om kvinnehelse, har regjeringen varslet at den vil komme med en kvinnehelsestrategi. Det er ikke godt nok, mener Sanitetskvinnene.

– En strategi lever jo bare så lenge regjeringen lever. Stortinget bør gripe muligheten til å se på hvordan de kan sikre at vi i Norge endelig får et likeverdig helsevesen, oppfordrer Swärd.

Skuffende lite kvinnehelse

Leder i Høyres Kvinneforum og helsepolitiker på Stortinget, Sandra Bruflot, mener regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak fra oktober.

– Det er skuffende lite kvinnehelse i denne planen. Ikke minst fordi et enstemmig storting sa at kvinnehelse skulle bli en sentral del av den, sier hun.

Bruflot mener regjeringen kommer med flere bra tiltak som videreutvikling av doula-ordningen for gravide med innvandrerbakgrunn og nedsetting av et utvalg om kvinners helse og arbeidsliv. Likevel er hun utålmodig:

– Ellers er det nesten ingenting om kvinnehelse i planen. Så vi synes den er skuffende svak, og at regjeringen drar beina veldig etter seg. Det er over ett år siden Kvinnehelseutvalget kom med over 70 anbefalinger.

– Regjeringen har jo varslet at de skal komme med en kvinnehelsestrategi?

– Når Stortinget har sagt at politikken skal komme i planen, så må vi faktisk kunne forvente at det kommer politikk fra regjeringen. Det er kjempefint med en strategi, men veldig mye kvinnehelse hører også hjemme i en slik plan, sier Bruflot.

Stortinget må ta ansvar

Høyrepolitikeren vil foreløpig ikke si hvilke forslag hennes parti vil komme med under behandlingen i komiteen, men er klar på at Stortinget må gjøre mer av jobben.

– Da blir det mer opp til oss å legge inn mer på kvinnehelse, og det kommer vi nok til å gjøre også. Når regjeringen ikke leverer, så må Stortinget ta en større del av ansvaret, sier Bruflot.

Hun mener særlig SV bør ta sin del av ansvaret for at det kommer mer kvinnehelse inn i den endelige planen. Bruflot viser til at partiet først stemte ned Høyres forslag om en stortingsmelding, før de prøvde å få kvinnehelse inn i Nasjonal helse- og samhandlingsplan gjennom vedtaket i Stortinget i oktober.

Jeg håper i alle fall at SV snakker med oss.

Sandra Bruflot
Stortingsrepresentant (H)

– Og så gikk det ikke det, fordi regjeringen ikke følger opp. Så jeg har et håp om at SV skjønner at de nå må sikre flertall i Stortinget for å få kvinnehelse inn i denne planen, sier hun.

– Jeg håper i alle fall at SV snakker med oss. For å se hva vi kan bli enige om.

Slutte å slå seg selv på brystet

Heller ikke helsepolitisk talsperson i SV, Marian Hussein, mener regjeringen har fulgt opp vedtaket Stortinget gjorde i fjor høst.   

– Jeg vil ikke si at kvinnehelse er en sentral del av planen, nei. Det blir en jobb for Stortinget å gjøre planen bedre, sier hun.

Jeg vil ikke si at kvinnehelse er en sentral del av planen, nei.

Marian Hussein
Helsepolitisk talsperson (SV)

Hussein bare fnyser av at Bruflot kritiserer SV for ikke å ha støttet Høyres forslag om en egen stortingsmelding om kvinnehelse:

– Det er ikke stortingsmeldingene i seg selv som gjør tjenestene bedre. Det er jo ikke sånn at når vi nå har behandlet opptrappingsplanen for psykisk helse, så har vi plutselig et mye bedre og mer tilgjengelig helsetilbud, sier SV-politikeren.

– Vi må jo slutte å henge oss opp i prosesser og planverk og heller snakke om hvilke tiltak Høyre faktisk har tenkt å foreslå for at kvinner skal få bedre helsehjelp. De løftet ikke en finger for at føde- og barseltilbudet skulle bli bedre da de satt i regjering, og den privatiseringen som nå foregår gagner ikke akkurat kvinner med dårlig råd.

Hussein mener alle partier bør slutte å slå seg selv på brystet og si at de var bedre på kvinnehelse enn de andre.

– Det er en kjensgjerning at samfunnet har hatt for lite kunnskap om og vilje til å gjøre nok for å bedre kvinnehelsen, sier hun.

Kvinnehelse er et gjennomgående tema

Kamzy Gunaratnam sitter i helse- og omsorgskomiteen for Arbeiderpartiet. Hun er ikke enig med N.K.S. og opposisjonen i at Nasjonal helse- og samhandlingsplan mangler tiltak på kvinnehelse.

– Kvinnehelse er ikke et tema som kan behandles på siden av helsepolitikk. Vi har i planen sikret at kvinnehelse er et gjennomgående tema, sier hun.

–For lenge har kvinnehelse blitt behandlet som noe annerledes og fragmentert i vår felles helsetjeneste. Meldingen som regjeringen har lagt frem sikrer at kvinnehelse ikke lenger er noe som skal skje på siden av de ordinære tjenestene. 

Gunaratnam mener kvinnhelse definitivt er en sentral del av Nasjonal helse- og samhandlingsplan, i tråd med Stortingets vedtak:

– Kvinnehelse er tatt opp i alle deler av denne planen. Det går igjen blant tiltak, analyser og politikk, sier hun.

Utenom planen mener Gunaratnam at det skjer mye annet på kvinnehelse i tillegg. Basisfinansieringen i fastlegeordningen har fått tydelige kriterier som skal prioritere kvinnehelse, det utvikles kompetansetjeneste på endometriose og adenomyose og studier på lipødem og lymfødem. 

– Sist, men ikke minst, diskuterer vi hver eneste dag hvordan de 400 milliarder kronene vi bruker på helsetjenester kan vris mer i retning av kvinnehelse, sier Ap-politikeren.