Hva er regjeringens holdning til EUs vedtatte asyl- og migrasjonspakt?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Nå som regelverket for EUs asyl- og migrasjonspakt er ferdigforhandlet og vedtatt i EU-parlamentet.
Hva er regjeringens holdning til EUs vedtatte asyl- og migrasjonspakt, eventuelt når vil regjeringen implementere denne og vil Norge delta i EUs solidaritetsmekanisme?
Justis- og beredskapsdepartementet omtalte 28. oktober 2020 da asyl- og migrasjonspakten ble lagt frem at screeningforordningen er Schengen-relevant, og at Norge med noen unntak ville være bundet av Eurodac III-forordningen gjennom vår tilknytning til Dublin-samarbeidet. Samt at AAMR-forordningen og forordningen om krisehåndtering er delvis dekket Norges Dublintilknytning. Om Eurodac III uttalte departementet at Norge i hovedsak har stilt seg positiv til endringene, og at departementet jobber med å implementere endringene. Om «solidaritetsmekanismen» i AAMR-forordningen uttalte daværende utenriksminister Huitfeldt i Europautvalget 15. september 2023 at Norge ikke ville være bundet av denne, men vil kunne delta frivillig. Huitfeldt varslet i samme møte at regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av konsekvensene for Norge, og at eventuell deltakelse først kan vurderes når regelverket er ferdigforhandlet. Onsdag 10.april 2024 ble EUs nye asyl- og migrasjonspakt som består av ti ulike lovforslag vedtatt i EU-parlamentet.
Det er positivt at EU har lykkes å komme til enighet om pakten for migrasjon og asyl. De siste formelle stegene i prosessen med å vedta regelverkene i Pakten nærmer seg. Vi har sett gjennom ulike kriser at det er nødvendig at de europeiske landene samarbeider om håndtering av migrasjon. Pakten er helt sentral for at Europa skal lykkes med å møte migrasjonsutfordringene framover. De nye reglene vil gjøre EUs asylsystem mer effektivt samlet sett og styrke kontrollen med yttergrensene. Dette er Norge tjent med. I hovedtrekk er reglene i tråd med Norges ønske om å redusere sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet, samt en mer effektiv saksbehandling.
Norge omfattes kun av reglene i pakten som anses som Schengen-relevante. Representanten spør konkret om solidaritetsmekanismen i asyl- og migrasjonshåndteringsforordningen (AMMR). AMMR erstatter Dublin-forordningen og innfører klarere plikter for asylsøkere, reduserer insentiver for sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet, samt korter ned saksbehandlingsfristene. Når et medlemsland opplever migrasjonspress, må andre land bidra solidarisk. Dette kan gjøres enten ved å relokalisere asylsøkere, eller å gi finansielle eller alternative bidrag. Norge bindes ikke av den obligatoriske solidaritetsmekanismen, men det legges opp til at vi skal kunne delta frivillig. Dette må regjeringen komme tilbake til dersom det blir aktuelt.
I tråd med Norges tilknytningsavtaler til Schengen- og Dublin-samarbeidet, skal henholdsvis Rådet og Kommisjonen notifisere Norge om nye regelverk som faller inn under anvendelsesområdet til de respektive avtalene når disse er vedtatt. Etter at Norge har blitt underrettet, må Norge på selvstendig grunnlag avgjøre om vi skal godta innholdet og innarbeide det i nasjonal rett. Norge har ikke blitt notifisert om regelverket enda, men arbeidet med å vurdere regelverkene er allerede i gang. Rettsaktene i pakten angir at reglene skal settes i verk to år etter formell vedtakelse.
Arbeidsliv
