Arbeidsliv
Stat & Styring
Tenk deg en 49 år gammel mann som ringer fastlegen fordi han opplever at hjertet slår annerledes enn normalt. På telefonen oppgir han sitt personnummer og får en akutt time. Legen skriver et journalnotat og bestiller EKG og blodprøver. På laboratoriet kan personalet umiddelbart se i systemet nøyaktig hvilke prøver som skal tas.
EKG-et viser atrieflimmer, og pasienten henvises videre til en hjertespesialist på sykehuset. Sammen med pasienten får spesialisthelsetjenesten tilgang til EKG, legens journal, medisinliste og et sammendrag av tidligere sykdommer.
Etter en elektrokonvertering på hjerteavdelingen sendes pasienten hjem. Fastlegen mottar et digitalt behandlingssammendrag med oppdatert medisinering og plan for videre oppfølging.
Digitalisering muliggjør effektive pasientforløp
Alt dette skjer på kort tid, og er mulig takket være den omfattende digitaliseringen av helsetjenestene i Norden. De fleste IT-systemer kan raskt kommunisere og utveksle slik informasjon.
At helsetjenesten er digitalisert betyr ikke automatisk at systemene fungerer sammen. Det krever såkalt interoperabilitet, det vil si evnen til at IT-systemer kan forstå hverandres data og kommunisere.
At helsetjenesten er digitalisert betyr ikke automatisk at systemene fungerer sammen. Det krever såkalt interoperabilitet, det vil si evnen til at IT-systemer kan forstå hverandres data og kommunisere.
Hos SAS Institute arbeider man nettopp med dette. SAS utvikler data- og analyseplattformer som gjør det mulig å oversette mellom ulike systemer, og Christian Christensen, Principal Enterprise Architect i SAS Institute, beskriver arbeidet slik:
"Interoperabilitet kan enklest forklares som at man kommer inn med en slags digital gaffa-tape og kobler sammen systemer som ellers ikke fungerer sammen. Mange eldre systemer er bygget på standarder fra 1990-tallet som ikke lenger fungerer med dagens plattformer. Vi kan tilby standardiserte løsninger for alle deler og fungerer som en universell adapter i dette komplekse landskapet. På den måten kan vi både koble systemer effektivt sammen og samtidig forberede integrasjonen med fremtidens løsninger", sier han.
Han peker også på EUs initiativ European Health Data Space (EHDS), som ytterligere skjerper kravene til interoperabilitet, men også åpner for at pasientdata kan følge individet – enten personen er i Danmark, Sverige eller blir syk på skiferie i Østerrike.
Gevinst for både pasienter og helsepersonell
Mens SAS Institute leverer analyseplattformer til både offentlig og privat sektor, leverer EHIN - "E-Helse i Norge" - en generell kompetanseheving rundt digitalisering med mer innsikt i helsesektorens utfordringer.
Bruk av (helse)data akselererer i KI-tidsalderen – og vi trenger mer kunnskap om hvordan dataene kan brukes på en forsvarlig måte uten å hindre fremtidig innovasjon, uttaler Nard Schreurs, CEO i EHiN, og understreker betydningen av interoperabilitet:
“Interoperabilitet innebærer evnen til å gjenbruke data på tvers av både helseaktører og deres respektive IT‑systemer. Dette omfatter mer enn å få innsyn i et pasientforløp; systemene må også kunne motta, tolke og integrere data som er produsert av andre aktører. Dette er særlig viktig når eksempelvis egne laboratoriesvar skal sammenlignes med analyser utført av andre. En forutsetning for slik samhandling er at data foreligger i standardiserte formater som gjør dem anvendelige både ved overlevering og mottak – dette er interoperabilitet i praksis.”
Ifølge Nard Schreurs kan flere av dagens utfordringer spores tilbake til hvordan helsesektoren tilnærmet seg digitalisering i de tidlige fasene. Mange løsninger var i stor grad preget av en «digitalisering av papir», hvor man identifiserte enkeltstående problemer og forsøkte å løse dem ved å digitalisere dem direkte.
Schreurs peker samtidig på at Norge har ambitiøse, politiske miljøer som anerkjenner behovet for tett samarbeid mellom helsesektoren, næringslivet og myndighetene. Som et lite land er Norge også avhengig av internasjonalt samarbeid, særlig innen Norden og Baltikum. For ti år siden var Norge primært opptatt av å lære av andre land som hadde kommet lenger innen e‑helse og digitalisering. I dag er situasjonen snudd, og stadig flere søker til Norge for å lære av de norske erfaringene.
Fortsatte utfordringer til tross for lederposisjon
Til tross for betydelige fremskritt innen digitalisering i helsevesenet, finnes det fortsatt markante forskjeller i hvordan data tolkes og struktureres mellom ulike systemer. Dette skaper barrierer for effektiv informasjonsflyt. Ifølge Nard Schreurs fra EHiN vil igangsetting av European Health Data Space (EHDS) i 2025 være et viktig steg mot å løse disse utfordringene.
"EHDS skal legge til rette for en sømløs, sikker og effektiv utveksling av pasientdata på tvers av europeiske landegrenser. Det er et ambisiøst prosjekt som er spennende å følge med på. En sentral del av initiativet er etableringen av felles europeiske formater for prioriterte kategorier av helseopplysninger.”
Schreurs understreker at standardiseringsgraden varierer betydelig. Legemiddeldata er i stor grad harmonisert på tvers av helsetjenesten – enten det gjelder fastleger, sykehus eller kommunale tjenester - selv om det fortsatt er et stykke igjen før man får full tilgang til trygge data. Det samme gjelder laboratorieanalyser, hvor resultatene vanligvis tolkes innenfor felles etablerte rammer. Derimot skaper diagnoseinformasjon og registrering av helsetiltak langt større utfordringer, siden systemene ofte benytter ulike språk, koder eller strukturer. Dette fører til at data ikke uten videre kan gjenbrukes utenfor det systemet der de opprinnelig ble registrert.
For å realisere et helsesystem der data kan flyte fritt og meningsfullt mellom aktører, må det derfor bygges bro over disse ulikhetene slik at helsedata blir fullt ut anvendelige på tvers av systemer, institusjoner og landegrenser.
