– Privat kapital skal lede an, men fellesskapet skal også stille opp

– Stort behov

Ordningen er spesielt rettet mot store industriprosjekter i Norge, med investeringsbehov på mer enn 200 millioner kroner. Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli peker på at dette skal bidra til å «løfte nyskapende, grønne, industrielle prosjekter i vekst- og skaleringsfasen». I mai trakk han fram prosjekter innenfor hydrogen, havvind, sirkulærøkonomi eller halvlederproduksjon, som mulige prosjekter som kan omfattes av ordningen. 

– Vi har over lengre tid sett at næringslivet har et stort behov for økt tilgang på risikokapital. Sammen med andre finansieringsaktører kan våre risikolån bidra til at bedriftene gjennomfører nye, store prosjekter. Det kan på sikt få stor betydning for norsk verdiskaping, sier Haugli.

Regjeringen har satt av 1,75 milliarder kroner til såkalte tapsavsetninger, altså peng som skal dekke mulige tap gjennom ordningen. Det offentlige skal ikke bære all risikoen, ettersom det skal være privat finansiering med i alle prosjektene.

E24: Batteriselskap søker

I en artikkel i E24, opplyser sjefen for den store, nye batterifabrikk-satsningen i Arendal, Morrow Batteries, at de allerede har levert søknad om 1,5 milliarder kroner gjennom støtteordningen. 

– Vi er veldig glade for at ordningen treffer oss. Vi har jobbet og påpekt en stund, i samråd med mange andre, at det er et gap i virkemiddelapparatet, sier Morrow-sjef Lars Christian Bacher til E24.

Departementet bekrefter overfor E24 at batteriselskapet er kvalifisert til å søke. 

Setter av eget team

Innovasjon Norge annonserer samtidig at de skal sette sammen et eget team for å jobbe med ordningen. 

«Finansiering av store og komplekse industriprosjekter krever spesiell kompetanse. Derfor rekrutterer Innovasjon Norge medarbeidere i ulike deler av landet til et nytt team som skal jobbe med rådgiving og finansiering av disse prosjektene», opplyser de.