Arbeidet rundt kostrådene har blitt et mangehodet troll

Uenigheter og steile fronter

For det som har gjort det hele litt komplisert, er at man har hektet på politikkområder som bærekraft, matberedskap og selvforsyning. Arbeidet rundt kostrådene har dermed blitt et mangehodet troll av helse-, landbruks-, nærings-, fiskeri-, distrikts-, forsvars-, klima- og miljøpolitikk, med mange motstridende interesser. Resultatet er at selve utgangspunktet, å lage noen enkle regler som forteller folk hva som er lurt å spise, drukner i støy.

Kostrådene handler ikke bare om valgene vi tar i butikken, men også om måltidene som serveres i offentlig regi.

Arnt Steffensen
Kost- og ernæringsforbundet

Høringsrundene har synliggjort store uenigheter og steile fronter. Det er ingen grunn til å tro at det vil gå stille og rolig for seg, når de endelige kostrådene blir presentert under Arendalsuka i august.

Likevel velger jeg å være behersket optimist. For midt oppi all uenighet har jeg ennå til gode å høre noen som er negative til tanken om å spise variert. Eller som er motstandere av å spise mer frukt, grønnsaker og fisk. Eller som hevder at loff er sunnere enn grovbrød, og at man bør spise mer sukker og frityrmat. Sånn sett opplever jeg at det er mer rundt kostrådene som forener, enn som splitter.

Regjeringen bør stille noen krav

Utviklingen i norsk kosthold viser imidlertid at det er en lang vei til målet, men håpløst er det ikke. Siden regjeringen i sin visdom har åpnet opp for at kostrådene både kan og skal handle om politikk, er det en naturlig konsekvens at regjeringen også åpner opp for politiske virkemidler som gjør det lettere å følge kostrådene. Som sunn skatteveksling, sunne matomgivelser, reklameforbud for usunn mat, økt satsing på faget Mat og helse i grunnskolen, opplysningskampanjer og merkeordninger. 

I mellomtiden kan vi se på en annen innfallsvinkel. For kostrådene handler ikke bare om valgene vi tar i butikken, men også om måltidene som serveres i offentlig regi. Man tenker gjerne på sykehus og sykehjem, men det offentlige serverer hundretusener av måltider hver eneste dag i barnehage, SFO, skolekantiner, folkehøyskoler, idrettshaller, barnevernsinstitusjoner, bofellesskap, fengsler, forsvarsanlegg og forskningsstasjoner.

Hvis kostrådene bare blir liggende i en skuff, da har de ingen verdi.

Arnt Steffensen
Kost- og ernæringsforbundet

Hvis man spiser regelmessig på samme sted, dag etter dag, år etter år, så har dette innvirkning på det totale kostholdet. Av den grunn bør det være en selvfølge at måltidene som serveres på alle disse stedene er noenlunde i tråd med kostrådene. Og siden vi dessverre aldri kan ta ting som en selvfølge, bør regjeringen stille noen krav.

For ellers blir det med kostrådene som med trafikkreglene. Hvis de bare blir liggende i en skuff, da har de ingen verdi, og så går det galt til slutt.