Barneleger, nyfødtsykepleiere og barnesykepleiere: Det trengs en mer balansert tilnærming i debatten om yngreomsorgen

Kostbart å gi omsorg

Historisk har byrden for yngreomsorgen falt på nærmeste familie og påvirket ekteskap, søsken og den generelle dynamikken i familien. Et samfunn har ansvar for å hjelpe familier med å håndtere omsorgsbyrden knyttet til kronisk sykdom hos barn, unge og eldre.

Når det gjelder barn og unge så må det fremheves hvordan investeringer i omsorg og støtte har positive langtidseffekter, inkludert bedre fungerende familier og opprettholdelse av yrkesaktivitet blant familiemedlemmer som bidrar til samfunnet.

Historisk har byrden for yngreomsorgen falt på nærmeste familie.

Når barn og unge som mottar langvarig medisinsk behandling i barneår blir voksne, vil god omsorg tidlig i livet ha en positiv innvirkning på deres funksjonsevne som voksne. Dette kan sees som en investering. Målet må være å utvikle samfunnet vårt videre til å bli et samfunn som muliggjør deltakelse uavhengig av funksjonsnivå.

Det er kostbart å gi omsorg. Alternativet – økt lidelse som gir større samfunnskostnader – er enda dyrere og har negative ringvirkninger for mange. Det er viktig å prioritere omsorgstiltak og støtteordninger for unge familier som står overfor slike utfordringer.

Tilnærmingen bør bli mer balansert 

Det trengs etter vårt syn en mer balansert tilnærming til denne komplekse problemstilling enn det vi har lest siste uken.

Det trengs etter vårt syn en mer balansert tilnærming til denne komplekse problemstilling.

I stedet for å sette svake grupper opp mot hverandre, la oss heller spørre: Hvordan følger vi med på den medisinske utviklingen og konsekvenser av denne? Og hvordan forholder vi oss til det som er bra, men også til det som er utfordrer i denne sammenhengen?

Det er viktig å sette søkelys på hvordan samfunnet kan støtte og tilpasse seg behovene når både yngre og eldre som trenger helse- og omsorgtjenester, har økt overlevelse – men dette må ikke reduseres til økonomisk betraktning.