Bør vi slutte å lete etter norsk olje og gass?

Har en kostnad

Etter over 50 år med olje- og gassaktivitet er norsk sokkel over i en moden fase

En forsert nedbygging av olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel har en kostnad i form av tapte inntekter til felleskapet fordi man aktivt unnlater å produsere lønnsomme volumer olje og gass. Denne kostnaden vil variere avhengig av prisforutsetninger, men kan ifølge Sokkeldirektoratet beløpe seg til mellom 2000 – 6000 milliarder 2024-kroner.

Dette er inntekter som ville blitt sluset inn i oljefondet, generert avkastning til fremtidige generasjoner, og brukt på ulike velferdstjenester over statsbudsjettet i tråd med handlingsregelen.

Nær all olje og gass som produseres på norsk sokkel går i dag til det europeiske markedet. Som følge av en ambisiøs klimapolitikk vil etterspørselen her falle mot 2050, men selv når klimamålene nås vil det være et betydelig behov for olje og gass. 

En størst mulig del av dette behovet bør dekkes av olje og gass fra norsk sokkel. Dette fordi volumene kan leveres til konkurransedyktige priser, med lave utslipp, høy pålitelighet og minimal geopolitisk risiko. Dette er også grunnen til at EU uttalt støtter videre leting og utvikling på norsk sokkel. 

Selv når klimamålene nås vil det være et betydelig behov for olje og gass

Ved en letestans lar vi konkurransedyktige ressurser som etterspørres i Europa bli liggende i bakken. Da vil etterspørselen i stedet bli dekket av olje og gass fra land som USA, Qatar, Irak eller Saudi Arabia. Ikke bare vil dette gjøre energisituasjonen i Europa mer usikker og sårbar, men det vil også kunne øke globale utslipp fordi de alternative tilbyderne har vesentlig høyere utslipp knyttet til produksjon og transport.

En rapport fra Wood Mackenzie publisert i august anslår for eksempel at utslippene vil kunne øke med 230 millioner tonn dersom Norge struper sine olje- og gassleveranser til Europa. MDG peker også på at det er vanskelig å kvantifisere netto utslippseffekt av sin egen utfasingsplan.

Ikke veien å gå

Ved en letestans lar vi konkurransedyktige ressurser som etterspørres i Europa bli liggende i bakken. Da vil etterspørselen i stedet bli dekket av olje og gass fra land som USA, Qatar, Irak eller Saudi Arabia

Samlet sett har vi da sagt ifra oss tusenvis av milliarder kroner i inntekter til felleskapet og viktige industriarbeidsplasser, samtidig som energisituasjonen i Europa har blitt mer sårbar og den globale klimaeffekten av tiltaket er svært usikker. Det er viktig at Norge reduserer sine utslipp i tråd med internasjonale klimaavtaler, men å redusere egne utslipp ved å øke de globale, er ikke veien å gå.

Det er plass til videre leting etter olje og gass på norsk sokkel selv når klimamålene nås. I et slikt tilfelle er det uansett den oljen og gassen som kan leveres til lavest kostand, med minst utslipp og minst risiko som vil foretrekkes. Det er mer sannsynlig at dette er olje fra et enda uoppdaget felt på norsk sokkel, heller enn fra felt i for eksempel Libya eller Irak.

Norsk økonomi er omstillingsdyktig, og kompetansen i olje- og gassnæringen er svært verdifull i oppbyggingen av nye næringer. Men en forsert nedbygging av olje og gassnæringen i Norge, i utakt med den globale etterspørselsutviklingen, vil kun føre til en situasjon hvor felleskapet taper inntekter, energisituasjonen i Europa blir mer usikker og globale utslipp kan øke.