Digitalt utenforskap. Det er delvis vår skyld

Opplever store utfordringer

Det er skremmende at vi ikke har lyktes bedre i et så velfungerende land som Norge. Fra vår hverdag i teknologibransjen ser vi eksempler på digitale tjenester som er kompliserte og lite intuitive. Forvirrende design gjør det krevende å bruke tjenestene. Vanskelige ord og fagbegreper får folk til å snuble i søknadsprosesser og overse vesentlig informasjon om rettigheter og plikter. Mange har store utfordringer med å bruke de digitale tjenestene og konsekvensen er at de lever med redusert tilgang til utdanning, helsetjenester, bolig og en rekke andre offentlige tjenester de faktisk har krav på.

Vanskelige ord og fagbegreper får folk til å snuble i søknadsprosesser og overse vesentlig informasjon.

Gaare Paulsen og Kunz
IKT.Norge og Eggs

Innbyggere som hindres i å ta kvalifiserte valg eller få tilgang til den hjelpen de trenger blir ikke ordentlige deltakere i samfunnet. Derfor ser vi digitalt utenforskap som en alvorlig demokratisk utfordring, og vi som digitaliserer er dessverre en del av problemet. For hva slags samfunn får vi når det er selve tjenestene (og ikke deg som bruker) som skaper sosial ulikhet.

Myndighetene må på banen

Norske myndigheter, som har bestemt at offentlig sektor skal digitaliseres, har et særlig ansvar for å sikre at systemene deres er intuitive, enkle å lære seg og tilgjengelige for innbyggerne.

En gjenganger på våre bakrom er at bestiller- og planleggingskompetansen i det offentlige har et stort forbedringspotensial. Det er et stort behov for kunnskapsheving og det er helt nødvendig å ta opp diskusjonen om offentlige virksomheters vilje til å betale nok for grunnleggende innsiktsarbeid. Dialog med brukerne er med på å avdekke skjulte mønstre og sammenhenger og er en kritisk komponent i all moderne virksomhet. Innsiktsarbeid gir grunnlag for å kunne ta informerte og strategiske valg, og gjør at vi kommer tett på alle typer mennesker med sine meninger, levemåter og problemstillinger. For oss handler det om å være det nødvendige bindeleddet mellom menneskene og teknologien. 

Helt nye tall fra årets IT i praksis, en undersøkelse fra Digitaliseringsdirektoratet, KS, NTNU, IKT-Norge og Rambøll viser at 41% av offentlige virksomheter svarer at de i svært liten eller liten grad involverer innbyggere i sitt arbeid med digital innovasjon. Vi opplever at når brukerinnsikt bortprioriteres med økonomiske begrunnelser, så blir også de digitale løsningene vanskeligere å bruke.

Digitale løsninger som tar innbyggernes hverdagslige utfordringer på alvor, vil hindre at folk faller utenfor.

Gaare Paulsen og Kunz
IKT-Norge og Eggs

Ukjent prislapp

Oslo Economics har beregnet for regjeringen at den årlige samfunnsøkonomiske kostnaden ved tidlig utenforskap er 73 milliarder kroner i året (2021).

Hvor stor andel av denne kostnaden som kan tilskrives digitalt utenforskap alene, vites ikke. Men, vi vet at digitale løsninger som tar innbyggernes hverdagslige utfordringer på alvor, vil hindre at folk faller utenfor.

En enklere digital hverdag er mulig

Regjeringens digitaliseringsstrategi tar sikte på å gi alle en enklere hverdag (Én offentlig digital sektor). Regjeringen jobber i disse dager med å ferdigstille sin nye nasjonale digitaliseringsstrategi som skal lanseres etter sommeren. 

Vi ønsker oss:

• Teknologi som er tilpasset så mange mennesker som mulig (brukervennlighet)
• At innbyggerne får tilstrekkelig opplæring
• Økt fokus på brukerinnsikt
• Et regnskap for hva digitalt utenforskap koster samfunnet

Delvis vår skyld

Teknologibransjen er heller ikke uten skyld. For at digitale tjenester skal bli så gode som mulig må vi planlegge overgangen til det digitale samfunnet bedre.

Vi må unngå at ikke oppryddingsarbeidet i etterkant blir uoverkommelig.

Teknologibransjen og offentlig sektor må enes om noen felles retningslinjer for inkluderende digitalisering av Norge.