Eline Oftedal: Aktiv transport er nøkkelen i forebyggende folkehelsearbeid

Vi sitter stadig mer stille. Når regjeringen nylig presenterte Folkehelsemeldingen, var det uten konkrete tiltak til økt fysisk aktivitet, som må til for å oppnå en god folkehelse. Det er på tide å sette handling bak ord og igangsette tiltak som kan bidra til at flere beveger seg i hverdagen.  

Onsdag 26. april presenterte Folkehelseinstituttet og Norges Idrettshøyskole den nye kartleggingsundersøkelsen om fysisk aktivitet og stillesitting for voksne og eldre. Minimumsanbefalingene er 150 til 300 minutter aktivitet i uken, avhengig av hvor mye stillesitting man har i hverdagen. Resultatene viser at av de som sitter mest, er det kun tre av ti voksne som når dette målet.   

For den enkelte kan lite fysisk aktivitet føre til dårligere livskvalitet, fysiske og psykiske lidelser, og et kortere liv. For samfunnet er kostnadene høye. Fastlands-Norges  helseutgifter i prosent av BNP øker for hvert år, og er oppe i 12,8 prosent ifølge SSB. Hvor høyt opp skal vi la det gå før vi tar de nødvendige grepene?  

Aktiv transport er det viktigste tiltaket   

I regjeringens Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 forklares nedgang i fysisk aktivitet med mindre bevegelse i forbindelse med transport.  

I regjeringens Handlingsplan for fysisk aktivitet forklares nedgang i fysisk aktivitet med mindre bevegelse i forbindelse med transport.  

Det som er nøkkelen i forebyggende folkehelsearbeid, og som virkelig kan utjevne sosiale helseforskjeller, er å gjøre det tryggere og mer effektivt å gå og sykle i hverdagen. Det kalles aktiv transport.

Vi foretar mange reiser i hverdagen; til jobb, skole, butikk, venner, og aktiviteter, og omtrent halvparten av reisene er under fem kilometer. Om færre av disse reisene skjer stillesittende i en bil, og flere går eller sykler, vil andelen som oppfyller minimumsanbefalingene øke. 

Fordelene er mange, men tiltakene er få

Forskningen viser at det er uendelig med fordeler med en aktiv hverdag og reisevei. I en studie, publisert i British Medical Journal 2017, fulgte man 250 000 jobbpendlere over fem år. Resultatene var bemerkelsesverdige, og viser at blant dem som pendlet med sykkel ble generell dødelighet redusert med 41 prosent, i tillegg til reduksjon i flere kreftformer og hjertesykdommer.

Helsedirektoratet anslår at hver kilometer en person sykler, sparer samfunnet for 16,50 kroner.

Helsedirektoratet anslår at hver kilometer en person sykler, sparer samfunnet for 16,50 kroner. Den potensielle økonomiske gevinsten er altså enorm.

Fysisk aktivitet er bra for både fysisk og psykisk helse, og erfaring tilsier at aktive voksne får aktive barn. Om vi skal snu folkehelsetrenden, må det settes et større fokus på hvordan vi gjør det mer attraktivt å gå og sykle.

Så hvorfor gjør vi ikke mer for å få flere i aktivitet og tilrettelegger bedre for en aktiv reisevei?

Tre forslag til bedre folkehelse

Vi i Syklistenes Landsforening jobber for bedre tilrettelegging for aktiv transport. Vi har tre konkrete forslag som vil gi bedre folkehelse og samtidig er samfunnsøkonomisk lønnsomme:

1. Prioriter sammenhengende sykkelnett i byer og tettsteder. Det er fremdeles ingen byer i Norge som har et sammenhengende nett av god sykkelinfrastruktur, og mange opplever det derfor verken trygt, praktisk eller effektivt å velge sykkelen. Vi mener sykkelnettet må planlegges helhetlig og ikke stykkevis og delt.
2. Gjør trafikkmiljøer tryggere. Tall fra Syklistenes Landsforening viser at opplevd trygghet er den største utfordringen for at flere skal velge sykkelen som transportmiddel. Det omfatter også barn og deres selvstendige bevegelsesfrihet. Vi foreslår en forsterket satsing på trygge skoleveier og nærmiljøer og at fartsgrensene i byer og tettsteder settes ned.
3. MVA-fritak på sykler, sykkeldeler og reparasjon. Skattepolitikken fremmer i dag elbil, elmotorsykkel, elmoped, og kollektivtrafikk. Ut ifra et helseperspektiv, mener vi at det vil være lønnsomt for AS Norge å fjerne moms på sykler, elsykler, reparasjoner og sykkeldeler.   

Reduserte kostnader til vei

Med disse grepene vil regjeringen, fylkeskommuner og kommuner føre en politikk som bidrar til at flere beveger seg mer i hverdagen. Det vil få en direkte effekt på stadig økende utgifter over helsebudsjetter.

Det vil få en direkte effekt på stadig økende utgifter over helsebudsjetter.

Samtidig er det å legge til rette for aktiv transport i tettbygde strøk og byer god arealutnyttelse og kan, ved god planlegging og gjennomføring, redusere kostnader til dyre veiprosjekter.  

Det er viktig å tenke langsiktig og løsningsorientert når staten skal investere i infrastruktur. Å legge godt til rette for aktiv transport, de gående og syklende, er å bygge for framtiden, og ikke for økt stillesitting.