EØS: Rapport-forfatterne lever tilsynelatende i forskjellige verdener

Nei til EU: Det meste er skakt og skjevt

Mens NUPI så å si ikke omtaler EØS-avtalens samfunnspåvirkning utover det økonomiske, går Nei til EU den motsatte vei. Det skrives lite om økonomi, og mye om hvordan avtalen har påvirket det norske samfunnet i gal retning.  Det meste forbundet med EØS-avtalen er etter synet til Nei til EU skakt og skjevt.  Den uheldige samfunnsutviklingen som Nei til EU ser, har i stor grad funnet sted etter inngåelsen av EØS-avtalen. Men det er langt derfra til at EØS-avtalen er årsaken til den uheldige utviklingen, noe rapporten forøvrig nevner, men nærmest i en bisetning. 

Foruten fraværet av forsøk på å beskrive hvilke problemer som med rimelighet kan tilskrives EØS -avtalen, er det flere unyanserte beskrivelser av hva avtalen innebærer og enkelte feil.

Reegård og Hambro

Det var for eksempel ikke et påfunn fra EU som førte til at Norge innførte et markedsbasert system for omsetning av elektrisitet. Det gjorde vi på egenhånd. Det er også riktig at Norge på miljøforvaltningsområdet på 1970 og 1980-tallet lå foran de fleste EU-landene. Det betyr selvsagt ikke at norsk miljøforvaltning er blitt dårligere på grunn av EØS-avtalen. Det er neppe grunn for å hevde at norsk miljøforvaltning hadde vært bedre uten EØS-avtalen. Forholdet er derimot blitt den at det ofte er EU som har på seg ledertrøyen på dette området. Nei til EU er bekymret for demokratiutvikling. Det er mange i Europa som er det pga. de politiske strømningene. Å fremheve en mindre nedgang i antall folkevalgte i Norge pga. sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner, er trolig en bagatell i denne sammenheng, og har ikke noe å gjøre med EØS-avtalen. Det som nok er riktig, er at internasjonalt samarbeid øker avstanden mellom de som styrer og de som blir styrt. Det gjelder både for EØS-avtalen og for annet internasjonalt samarbeid.

Foruten fraværet av forsøk på å beskrive hvilke problemer som med rimelighet kan tilskrives EØS-avtalen, er det flere unyanserte beskrivelser av hva avtalen innebærer og enkelte feil. Dette er i og for seg ikke så farlig, men det bidrar til en skjev forståelse av hva EØS-avtalen innebærer. Det står for eksempel at EUS minstelønnsdirektiv gjelder for Norge. Det er ikke korrekt. Videre etterlater utredningen et overdrevet inntrykk av at fiskeripolitikken styres av selve EØS-avtalen. Faktisk er ikke fisk en vare som omfattes av EØS-avtalen og de fire friheter. En annen sak er at Norge og EU har inngått en rekker avtaler om fiskeriene, som for eksempel gir fiskere fra EU en viss adgang til norske fiskeområder, og omvendt. Fremstillingen av EØS-reglene om omsetning av elektrisitet gir også en overdrevet fremstilling av hvilke bindinger EØS-avtalen innebærer. Både erfaringene fra energikrisen og norske utredninger peker mot nasjonalt spillerom når land virkelig ønsker dette.

Fremstillingen til Nei til EU fokuserer nokså ensidig på hvordan EØS-avtalen griper inn i norske forhold. Bildet blir ufullstendig når det ikke utfylles med en beskrivelse av alle de saksområdene Norge i utgangspunktet kan styre med selv, nokså uavhengig av avtalen. Fremstillingen i boken «EØS-avtalens praktiske betydning» viser at det er mer enn nok for norske politikere å gripe fatt i.

Hva er så alternativet? 

EØS-avtalen som demokratisk utfordring må settes i perspektiv. Mengden internasjonale avtaler og regler også utenfor EØS-avtalen har økt voldsomt de siste 150 årene. Bare ILO har vedtatt over 190 konvensjoner. Norge har ratifisert 110 av dem. Europarådet har vedtatt over 200 konvensjoner, herunder menneskerettighetskonvensjonen, som griper inn i mange samfunnsforhold. Poenget her er at EØS-avtalen bare er en del av et mer omfattende internasjonalt samarbeid. Som et lite land er vi gjennomgående tjent med denne rettsordenen, som gjør at store og mektige stater ikke kan kjøre over oss, og at store internasjonale konsern kan bli holdt i ørene. Hva enten det er tale om vanlige konvensjoner eller ny EU-rett, vil Norge alene, som et svært lite land, ha begrenset innflytelse på utviklingen.

Hva er så alternativet til dagens situasjon? Også her har Nei til EU og NUPI vidt forskjellig syn.

Reegård og Hambro

Hva er så alternativet til dagens situasjon? Også her har Nei til EU og NUPI vidt forskjellig syn. NUPI vil at Norge skal bli EU-medlem. Nei til EU vil si opp EØS-avtalen og erstatte den med noe annet. En modell lik den Sveits har, eller en Brexit-lignende avtale nevnes som alternativer.

Verken NUPI eller Nei til EU går inn i kjernen av hva et EU-medlemskap vil innebære og hva en oppsigelse av EØS-avtalen vil bety. Nei til EU unnlater å drøfte de økonomiske ulemper ved handelskostnader som følge av å gå ut av det indre marked. Henvisningen til handelsavtalen mellom EU og EFTA fra 1973 som et alternativ, er noe tilslørende. Det hjelper ikke å ha tollfrihet for varer som nektes, eller får sterkt fordyret markedsadgang, gjennom andre handelshindringer enn toll. Frihandelsavtalen omfatter heller ikke tjenester. NUPI unnlater på sin side å drøfte euro-tilknytningen og pengeunionen som følger av EU-medlemskap. Dette vil fjerne norsk mulighet for tilpasning av renten og valutakursen. 

Heller ikke Nei til EU går inn på hva en oppsigelse av EØS-avtalen ellers vil innebære. Riktignok vil noen bindinger som følger av EØS-avtalen bli borte. Men hva kommer i stedet og hva vil det bety for utviklingen av samfunnet? Det er åpenbart at Norge ikke vil få adgang til det indre markeder uten å følge de samme reglene som gjelder for næringslivet ellers i Europa. På viktige områder vil norske politiske holdninger trolig være viktigere for samfunnsutviklingen enn vår tilknytningsform til EU. Eksempel på dette er privatisering av helsevesenet. 

Kan vi gjøre som Sveits? 

Forholdet mellom Sveits og EU er anstrengt, for å si det forsiktig.

Reegård og Hambro

Nei til EU fremhever som nevnt den sveitsiske modellen som et alternativ til EØS-avtalen. Forholdet mellom Sveits og EU er anstrengt, for å si det forsiktig. Dagens avtaler vil bli endret eller supplert de nærmeste årene. Det er derfor ikke aktuelt for Norge å henge seg på dagens regler som gjelder mellom Sveits og EU. Det er i mars 2024 bestemt at EU-kommisjonen skal forhandle med Sveits om deres avtaler. Det går i retning av at Sveits vil bli mer bundet av EU-retten enn hittil - en bevegelse heller i retning av noe som ligner EØS-avtalen, enn det motsatte.  

Kunne en kopi av Brexit, tilpasset norske forhold («Norexit»), være et alternativ? Hva Brexit går ut på er behandlet i en rapport fra LO fra 2022.

Siden den gang har viktige deler av avtalen fått forsinket gjennomføring og kanskje blir det reverseringer etter nytt flertall i parlamentet. I forbindelse med Brexit har Storbritannia innlemmet svært mye EU-rett i sin lovgivning og forsinket gjennomføring av handelshindringer som kan slå begge veier. Brexit har således mest gjort situasjonen vanskeligere for næringslivet enn det motsatte. Frihandelsavtalen omfatter ikke tjenester, men det er likevel der bildet er mest positivt. Det synes å være enighet blant fagfolk på området at Brexit trolig vil medføre lavere økonomisk vekst.

* Reegård 2023 «Under radaren. EØS-avtalen en blanding av økonomi, juss og politikk og Hambro 2022 EØS-avtalens praktiske betydning. 

** Se nærmere om dette i Reegård