Et arbeidsliv uten IA-avtale – hva da?
Dagens IA-avtale nærmer seg slutten og avtalen er under reforhandling. Debatten rundt en mulig ny avtale har særlig dreid seg om at sykefraværet ikke har gått ned. Et sentralt mål i IA-avtalen er dermed ikke nådd. Men vi vet ikke hvor høyt sykefraværet ville vært uten en IA-avtale. Vi risikerer at godt arbeidsmiljøarbeid går under radaren hvis debatten om IA-avtalen kun legger vekt på sykefraværstatistikk og sykelønn.
Kari Anne Holte, Tone Njølstad Slotsvik, Irene Larsen Øyeflaten, Rebecca Lynn Radlick
Forskningsleder, NORCE, forsker III, NORCE, forsker I, NORCE, seniorforsker, NORCEIntensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) går ut i desember 2024, og er under reforhandling. Avtalen har de siste månedene fått negativ oppmerksomhet fordi målet om reduksjon i sykefraværet ikke er nådd. Det høye sykefraværet gir grunn til bekymring, men er ikke i seg selv grunnlag for å erklære at IA-avtalen «ikke virker».
Vi mener at en debatt om IA-avtalen ikke bare bør handle om sykefravær og sykelønn, men også om rammene for og innholdet i selve IA-arbeidet.
Vi har sammen med kollega Sindre Aske Høyland i NORCE nylig publisert en rapport der vi på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet sammenstiller kunnskap fra 101 forskningsartikler og rapporter som er relevante for inneværende IA-avtaleperiode.
Basert på studiene som er gjennomgått kan ikke rapporten gi et statistisk basert svar på om IA-avtalen samlet, eller deler av den, har bidratt til å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Rapporten synliggjør derimot erfaringer og kunnskap som kan gi økt forståelse for hvordan arbeidet med å fremme et godt arbeidsmiljø og å forebygge sykefravær og frafall fungerer.
Den peker også på hvilke ytre rammebetingelser virksomhetene har for IA-arbeidet, noe som kan påvirke om man lykkes med dette arbeidet. Rapporten gir grunnlag for å stille – og forsøksvis besvare – et viktig spørsmål: Uten en IA-avtale, hvor ville arbeidet med arbeidsmiljø og sykefravær/frafall vært i dag?
Det høye sykefraværet gir grunn til bekymring, men er ikke i seg selv grunnlag for å erklære at IA-avtalen «ikke virker».
Hva vet vi at IA-avtalen har bidratt med?
Rapporten vi har publisert peker på flere områder hvor IA-arbeidet synes å ha bidratt. Dette gjelder for det første gjennom bransjeprogrammene, som ble opprettet for å prioritere bransjer med særegne utfordringer og høyt sykefravær.
Vi finner at programmene er sentrale for å synliggjøre de ulike utfordringene de ulike bransjene står overfor. Dette underbygges av en rekke forskningsbaserte studier i inneværende IA-avtaleperiode som synliggjør variasjon i risikofaktorer mellom bransjer. For eksempel kan sykefravær og frafall blant barnehagepersonell og helsearbeidere skyldes andre årsaker enn sykefravær og frafall i bygg- og anleggsbransjen.
Erkjennelsen av at tiltak som fungerer i én bransje ikke nødvendigvis fungerer i en annen er viktig. Ikke minst har bransjeprogrammene gjort det mulig å tilpasse verktøy for arbeidsmiljøarbeid til de ulike bransjene.
For det andre har flere bransjeprogram – gjennom ulike virkemiddel og konkrete verktøy – bidratt til å styrke det lokale og praktiske partssamarbeidet om forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Virksomheter som har benyttet seg av kurs og verktøy rettet mot arbeidsmiljøarbeid rapporterer blant annet om bedre samhandling mellom partene.
Dette har bidratt til mer oppmerksomhet rundt arbeidsmiljøarbeidet. Det rapporteres om gode erfaringer med å i større grad inkludere verneombud, og at ledere opplever å stå mindre alene i arbeidsmiljøarbeidet.
For det tredje er det prøvd ut en rekke tiltak som stimulerer til samhandling på tvers av aktører, for eksempel mellom NAV og arbeidsgivere, og som bidrar til å øke kunnskapsnivået om forebyggende arbeidsmiljøarbeid og sykefravær generelt.
Eksempler på dette er støtte fra IA-rådgiver, ved NAV arbeidslivssentre, ute i virksomheters lokale arbeidsmiljøsatsning, og ekspertbistand i vanskelige sykefraværssaker. Oppsummert har dagens IA-avtale bidratt til mye for virksomheter som har sett behovet og latt seg involvere. De ville ikke vært der de er i dag uten en IA-avtale.
Erkjennelsen av at tiltak som fungerer i én bransje ikke nødvendigvis fungerer i en annen er viktig.
Sammensatte grunner til at sykefraværet ikke går ned
Hvis IA-avtalen har bidratt til å forbedre arbeidsmiljøarbeidet er det nærliggende å spørre om hvorfor sykefraværet likevel er høyt. Det kan være ulike og sammensatte årsaker til at sykefraværet ikke går ned, i tillegg til at det sjelden er enkle årsak-virkningsforhold mellom tiltak og effekter.
Virksomhetene påvirkes dessuten av ytre faktorer som kan variere. Dette betyr at IA-arbeidet foregår innenfor et handlingsrom som virksomheter og andre aktører ikke nødvendigvis kan påvirke.
Covid-19 pandemien er et opplagt eksempel her, men også anbudsregimer og konkurranse, omstilling, teknologiske endringer og tilgang til arbeidskraft kan påvirke sykefravær. I tillegg kan virksomhetenes kjernevirksomhet begrense handlingsrommet virksomhetene har, for å tilrettelegge arbeidsoppgaver og jobbe forebyggende.
Et viktig poeng er dessuten at det tar tid før fruktene av godt arbeidsmiljøarbeid kan høstes. Prosesser for å identifisere utfordringer og løsninger og iverksette tiltak tar tid, og selve tiltakene trenger tid for å ha virkning.
Langsiktighet og samarbeid er viktig
Vår rapport peker ikke på IA-avtalen som den eneste eller beste løsningen. Derimot synliggjør den viktigheten av langsiktig og målrettet arbeidsmiljøarbeid, og ikke minst at dette bør skje som et samarbeid mellom aktører på nasjonalt-, regionalt- og virksomhetsnivå, inkludert internt i virksomhetene.
For å komme videre i arbeidet med forebygging og tilrettelegging er det viktig at man tar i bruk praktiske verktøy og metoder som kan bedre samarbeid og bygge tillit og øke forståelse og kunnskap om hva arbeidsmiljø er.