Arbeidslinja, streikevilje og fast jobb-krav. Slik markeres 1. mai i ti arbeidslivsorganisasjoner

Arbeidernes internasjonale kampdag har sin opprinnelse i USA helt tilbake til 1886. Det året streiket 200.000 amerikanske arbeidere første mai – for å innføre åttetimers arbeidsdag, skriver Store norske leksikon.

Siden 1947 har 1. mai vært en offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge. 

Vi er midt i et mellomoppgjør, det har allerede vært gjennomført en streik. Statsansatte kom til enighet med staten (foruten Unio) fredag. I kommunesektoren startet forhandlingene på torsdag, med frist natt til mandag.

1. mai er blitt dagen der krav, forventninger og politiske budskap blir spisset i form av paroler, der statsrådene og sentrale politikere går fra talerstol til talerstol. Altinget har sjekket status hos arbeidstakerorganisasjonene. Hva er på agendaen?

Fellesorganisasjonen: – Arbeidslinja er blitt så rigid

Forbundsleder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen tror parolen «Velferd, ikke straff – Skrot arbeidslinja» blir ekstra godt lagt merke til i år.

– Ikke nødvendigvis fordi arbeidslinja bør skrotes, men fordi den er blitt så rigid at den oppleves som en straff for dem som ikke er i stand til å jobbe, sier Kvisvik og fortsetter:

– Vi må gjenreise den norske sosialpolitikken og få et paradigmeskifte i arbeidslinjen. Det handler om trygghet i arbeid, trygghet for arbeid og trygghet for dem utenfor arbeidslivet.

– Kjenner ekstra på samholdet etter streik

Forbundslederen forteller at 1. mai for henne handler om å stå opp for trygghet og hverandre.

– 1. mai er alltid viktig, men vi kjenner ekstra på samholdet når vi har vært gjennom en konflikt, sier hun og henviser til årets mellomoppgjør mellom LO og NHO som endte med fire dagers streik før partene kom til enighet.

– Folk blir mer opptatt av å være fagorganiserte, og man ser viktigheten å stå sammen. Nå forhandler vi om lønnen til alle medlemmene våre i kommunal og statlig sektor, sier Kvisvik.

Så lenge vi har sosial ulikhet, urettferdighet og utrygghet vil 1. mai være en viktig dag i Norge.

Mimmi Kvisvik
Forbundsleder, Fellesorganisasjonen

– Vi krever at de får økt kjøpekraft, at kvinner og menn skal ha likelønn og at lavtlønnede skal få mer å rutte med. Samtidig skal ansatte få uttelling for kompetanse og ansvar. Når vi står i de kampene, er det spesielt viktig å stå samlet på 1. mai, legger hun til.

Forbundslederen mener forskjellene i samfunnet har økt de siste årene og trekker frem at køene utenfor matsentralene vokser og at mange sliter med å håndtere plutselige utgifter.

– Så lenge vi har sosial ulikhet, urettferdighet og utrygghet vil 1. mai være en viktig dag i Norge, sier Kvisvik. 

Forskerforbundet: – Forskere fortjener fast jobb

– Mye gjenstår i arbeidet for arbeidstagernes rettigheter, også i Norge, sier forbundsleder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet, som derfor mener at 1. mai fortsatt har relevans.

– I vår sektor handler det blant annet om usikre arbeidsforhold, lange arbeidsdager og medbestemmelse under press. I Europa ser vi tendenser til et prekariat av underbetalte forskere på korte kontrakter og angrep på den akademiske friheten. 1. mai er også en viktig dag for å vise solidaritet med våre kollegaer i andre land.

– Fjorårets parole like aktuell

Hun tror at mange i år vil vise sin støtte til «ukrainernes tapre frigjøringskamp».

– 1. mai er viktig hvert eneste år, både for å markere kampen for et anstendig arbeidsliv her hjemme, og for å vise internasjonal solidaritet, sier Lind.

Bruken av midlertidige stillinger er mye høyere i akademia enn i arbeidslivet ellers, og mange forskere blir gående i 10-15 år uten fast ansettelse.

Guro Elisabeth Lind
Forbundsleder, Forskerforbundet

Hun trekker frem at Forskerforbundet må finne frem fjorårets parole.

– Vår parole i fjor var «Også forskere fortjener fast jobb», og den er dessverre like aktuell i år, sier forbundslederen.

– Bruken av midlertidige stillinger er mye høyere i akademia enn i arbeidslivet ellers, og mange forskere blir gående i 10-15 år uten fast ansettelse, legger Lind til.

Handel og Kontor: – 1. mai er en dag for feiring og nye krav

Ifølge forbundsleder Christopher Beckham i Handel og Kontor er den viktigste parolen i år «Trygghet i fellesskap». 

– Selve dagen er ikke viktigere nå enn tidligere, men det har selvsagt et politisk bakteppe at LO nettopp har gått seirende ut av en storstreik, sier Beckham.

Han mener arbeidernes internasjonale kampdag har samme relevans i dag som tidligere.

– Det er en dag for feiring av seirene som arbeiderbevegelsen har fått, og fremme nye krav for et seriøst, trygt og organisert arbeidsliv, sier Beckham.

Selve dagen er ikke viktigere nå enn tidligere, men det har selvsagt et politisk bakteppe at LO nettopp har gått seirende ut av en storstreik.

Christopher Beckham
Forbundsleder, Handel og Kontor

Norsk sykepleierforbund: – Lønnen må opp og belastningen ned

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk sykepleierforbund understreker at hun brenner for et organisert arbeidsliv og er glad for at de aller fleste av landets sykepleiere er fagorganiserte.

– 1. mai er både en anledning til å verdsette det fagbevegelsen har fått kjempet frem, men også til å synliggjøre utfordringer som fortsatt må løses. For sykepleiere handler det om bedre arbeidsvilkår. For Norge handler det om et godt helsevesen, sier Sverresdatter Larsen.

– Dagen er en anledning for fagbevegelsen til å stå samlet, til å vise solidaritet, og til å skape økt oppmerksomhet om våre krav. Vi vet at står vi sammen bak viktige krav, så står vi sterkere. Over hele landet går sykepleiere derfor i 1. mai tog. Særlig synlig er nok våre flotte trommekorps, legger hun til.

– Mangel på sykepleiere

Ifølge forbundslederen er det paroler som handler om lønns- og arbeidsvilkårene for offentlige ansatte som er særlig viktige for forbundet.

– Vi har en mangel på sykepleiere i Norge, og for å sikre landet denne arbeidskraften, så må lønnen opp og belastningen ned, sier Sverresdatter Larsen og legger til:

– Parolene om likelønn er dessverre fortsatt brennaktuelle.

Det at det har vært streik i privat sektor og at det pågår forhandlinger i offentlig sektor, gjør kanskje at flere er bevisste på viktigheten av å organisere seg.

Lill Sverresdatter Larsen
Forbundsleder, Norsk sykepleierforbund

– Oppleves 1. mai enda viktigere i år som det allerede har vært en streik i forbindelse med lønnsoppgjøret mellom LO og NHO?

– Arbeidernes dag er viktig for fagbevegelsen hvert eneste år. Det at det har vært streik i privat sektor og at det pågår forhandlinger i offentlig sektor, gjør kanskje at flere er bevisste på viktigheten av å organisere seg, sier Sverresdatter Larsen.

EL og IT Forbundet: – Det er fortsatt mye å kjempe for 

– Det er fortsatt mye å kjempe for skal vi oppnå en verden med fred, rettferdighet og et klima som fremtidige generasjoner kan leve med, sier forbundsleder Geir Ove Kulseth i EL og IT Forbundet.

Kulseth trekker frem at rettferdighet og klimakamp alltid har gått hånd i hånd for forbundet.

Streiken i år mellom LO og NHO har satt søkelys på ulikhet, lavtlønn, lederlønninger og bonusfest. Det er viktig at 1. mai brukes til å videreføre det engasjementet som streiken viste.

Geir Ove Kulseth
Forbundsleder, EL og IT Forbundet.

– Derfor er paroler som handler om kamp mot ulikhet og for rettferdig omstilling de viktigste for oss, sier han og legger til:

– Streiken i år mellom LO og NHO har satt søkelys på ulikhet, lavtlønn, lederlønninger og bonusfest. Det er viktig at 1. mai brukes til å videreføre det engasjementet som streiken viste. Streikens innhold viser at de kravene fagbevegelsen alltid løfter frem 1. mai fortsatt er dagsaktuelle. 

Fagforbundet: – Kampen for heltid er en kamp for likestilling

Mette Nord, leder av Fagforbundet, skal gå under parolen «hele faste stillinger», også i år.

– Kampen for heltid er en kamp for likestilling da det først og fremst er kvinner som jobber deltid, og det er en kamp for økonomisk frihet og tryggheten som ligger i å ha en lønn å leve av, sier Nord.

– Oppleves 1. mai enda viktigere i år som det allerede har vært en streik i forbindelse med lønnsoppgjøret mellom LO og NHO?

– Arbeidernes dag er en viktig kampdag hvert eneste år, fordi vi skal aldri ta de seirene vi har fått for gitt, sier Nord.

– Samtidig synliggjør streiken en av våre viktigste krav, nemlig en rettferdig del av de verdiene arbeidsfolk er med på å skape, legger hun til.

Arbeiderbevegelsen har fortsatt mange kamper å kjempe for arbeidsfolk her i landet og ute i verden.

Mette Nord
Leder, Fagforbundet

Forbundslederen mener 1. mai vil være relevant så lenge det finnes folk i arbeid.

– Arbeiderbevegelsen har fortsatt mange kamper å kjempe for arbeidsfolk her i landet og ute i verden, sier Nord.

Unio: – Dessverre fremdeles aktuelt å støtte Ukraina

Unio-leder Ragnhild Lied trekker frem at 1. mai først og fremst er en dag for internasjonal solidaritet.

– Men det er også en dag knyttet til konkrete kampsaker og rettigheter for alle arbeidstagere, sier Lied.

– I fjor var parolene naturlig nok preget av solidaritet med det ukrainske folk. Det er dessverre fremdeles aktuelt, legger hun til.

I den forbindelse trekker hun frem flere av Unios forbund skal delta i 1. mai-toget og at Utdanningsforbundet blant annet stiller med parolen «Lærere for fred – støtt Ukraina».

– Vi er ikke i mål

 – Har 1. mai fortsatt en relevans i Norge i 2023?

– Absolutt. Ikke bare som en påminnelse om at mange har gått foran i kampen for et anstendig arbeidsliv, men også fordi arbeidslivet er stadig i endring, og vi er ikke i mål, sier Lied og fortsetter:

Det er fremdeles langt igjen når det gjelder likelønn. Vi er heller ikke i mål når det gjelder å få ned bruken av midlertidige stillinger.

Ragnhild Lied
Leder, Unio

– Det er fremdeles langt igjen når det gjelder likelønn. Fremdeles tjener kvinner i gjennomsnitt rundt 87 prosent av det menn tjener og likelønnsgapet vokser med utdanning – da er gapet 20 prosent. Vi er heller ikke i mål når det gjelder å få ned bruken av midlertidige stillinger.

Utdanningsforbundet: – Streikerett er ingen selvfølge

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, mener «Sats på offentlig velferd og utdanning – sats på fellesskapet!» er den viktigste parolen i år.

– I tider med økonomisk og sosial uro trenger vi mer enn noen gang en sterk velferdsstat, et godt offentlig utdanningssystem og oppslutning om et organisert arbeidsliv. Kort sagt; fellesskapsløsninger med god kvalitet, sier Handal og fortsetter:

– Våre medlemmer i Unio står nå foran et lønnsoppgjør som kan være avgjørende for at unge mennesker vil velge å bruke utdanning og tid til å løse statlige og kommunale utfordringer. Politikerne må vi være villig til å bruke penger på disse sektorene.

– Oppleves 1. mai enda viktigere i år som det allerede har vært en streik i forbindelse med lønnsoppgjøret?

– Ja, streiken var både viktig og riktig. Så vil jeg også nevne de siste to kommunale streikene, som begge ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. De minner oss om at streikeretten ikke er en selvfølge. Vi må fortsatt jobbe for å beskytte retten til lønnskamp, sier Handal.

Våre medlemmer i Unio står nå foran et lønnsoppgjør som kan være avgjørende for at unge mennesker vil velge å bruke utdanning og tid til å løse statlige og kommunale utfordringer. Politikerne må vi være villig til å bruke penger på disse sektorene.

Steffen Handal
Leder, Utdanningsforbundet

Ifølge ham har 1. mai fortsatt relevans i Norge. Handal begrunner dette med at det er, og vil alltid være, interessemotsetninger i arbeidslivet.  

– 1. mai gir oss en anledning til å vise fram slike interessemotsetninger. Selv om vi har sterke demokratiske institusjoner som regulerer arbeidslivet, er ikke arbeidslivet fullkomment. For eksempel er måten vi bruker frontfagsmodellen på, ikke nødvendigvis rettferdig og riktig, sier Handal.

Fellesforbundet: – Forskjellene øker, både i makt og rikdom

«Trygghet i fellesskap» er forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet sitt svar på spørsmålet om årets viktigste parole.

– Det er en parole som tar i seg bekymringene vanlige folk kjenner på i hverdagen. I fellesskap stiller vi opp for hverandre og det er når vi kommer sammen vi kjemper for våre interesser, sier Eggum og legger til:

– For meg er det også et viktig poeng at vi alle har kjent på utrygghet nå som vi opplever en angrepskrig i hjertet av Europa fra ett av våre naboland.

– Har 1. mai fortsatt en relevans i Norge i 2023?

– Debatten «trenger vi første mai» er det bare konservative borgerlige liberalister som gidder å diskutere, sier Eggum og fortsetter:

– Forskjellene øker, både i makt og rikdom, og denne dagen er en viktig kampdag for arbeidere og vanlige folk.

Debatten «trenger vi første mai i dag» er det bare konservative borgerlige liberalister som gidder å diskutere.

Jørn Eggum
Forbundsleder, Fellesforbundet

Forbundslederen mener årets 1. mai vil vise at arbeidskamp, fellesskap og klassekamp «ikke er umoderne, men høyst relevant».

– Samtidig som vanlige folk opplever at pengene har vart stadig kortere de siste årene, har eierne og direktørene forsynt seg grovt av bedriftenes overskudd, sier Eggum.

Skolenes landsforbund: – Direktørene soper til seg, mens andre sliter med regningene

– I Norge har ulikhetene økt sterkt i det siste. Direktørene soper til seg, mens svært mange andre av våre innbyggere sliter med å betale regninger, sier nestleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund.

– Barnefattigdommen finnes fortsatt og øker. Stadig flere barn og unge sliter med sin psykiske helse, legger han til og understreker at 1. mai i «høyeste grad» har relevans i dag.

 

Holthe trekker også frem at internasjonal solidaritet er viktig så lenge det finnes ufrihet, krig, sult, klimakrise, trusler mot naturmangfoldet, diskriminering og undertrykkelse i verden. Han understreker at 1. mai alltid er viktig.

– Det er en dag for internasjonal solidaritet, samt en anledning til å peke på urettferdighet i eget land. Første mai er en kampdag, i år som alle år, sier Holthe.

– Bare en måte å spare penger på

Han ønsker seg to hovedparoler.

«Lovfest elevenes rett til å ha en lærer i hver undervisningstime»

– Vi mener det ikke kan kalles undervisning uten at timen er planlagt, gjennomført og fulgt opp av en lærer, sier Holthe og fortsetter:

– «Ansvar for egen læring», «lærerfrie timer» eller «studietimer for elevene», er bare en måte å spare penger på ved at elevene ikke har lærer til stede.

Siden KS overtok forhandlingsansvaret for lærerne i 2004 har lønnen sakket akterut.

Jon Oddvar Holthe
Nestleder, Skolenes landsforbund

Den andre parolen han ønsker seg er: «KS ut av skolen – la Staten overta forhandlingsansvaret»

– Siden KS overtok forhandlingsansvaret for lærerne i 2004 har lønnen sakket akterut. Det har vært veldig mange streiker. KS har ikke vist seg å være i stand til å forvalte ansvaret de fikk og det ser vi blant annet gjennom sviktende søkertall til lærerutdanningen, sier Holthe.

– Det er sentrale myndigheter som bestemmer mesteparten av rammevilkårene for skolen. Opplæringslov, forskrifter, læreplaner med mer blir bestemt sentralt. Da er det også bedre at de ansatte i skolen forhandler lønn og arbeidsvilkår med den som virkelig bestemmer, Staten, legger han til.