Debatt

Fjeldavli: Vi har ikke råd til å være likegyldige til totalberedskapskommisjonens ramsalte advarsler

I Totalberedskapskommisjonens rapport foreslås store grep for å omstrukturere norsk beredskap. Den 500 sider lange rapporten kan bli et vendepunkt – men det blir ikke enkelt, skriver Agenda-rådgiver Axel Fjeldavli, og presenterer tre viktige faktorer som han mener må ligge til grunn for en bedret beredskap.

Alvoret som kommuniseres av Totalberedskapskommisjonens leder Harald Sunde, og mengden forslag som presenteres i kommisjonens rapport, tyder på at det i hvert fall er noen som skjønner hva som må til for å bedre den norske beredskapen. Nå gjenstår det å se om politikerne er klare til å lytte, skriver Axel Fjeldavli, rådgiver i Tankesmien Agenda.
Alvoret som kommuniseres av Totalberedskapskommisjonens leder Harald Sunde, og mengden forslag som presenteres i kommisjonens rapport, tyder på at det i hvert fall er noen som skjønner hva som må til for å bedre den norske beredskapen. Nå gjenstår det å se om politikerne er klare til å lytte, skriver Axel Fjeldavli, rådgiver i Tankesmien Agenda.Foto: Terje Pedersen/NTB
Axel Fjeldavli
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Tiden for å prioritere sikkerhet og beredskap er nå, var budskapet fra tidligere forsvarssjef Harald Sunde, da han la frem rapporten fra Totalberedskapskommisjonen.

Den 500 sider lange rapporten kan bli et vendepunkt for norsk beredskap. Men det blir ikke enkelt. Det er heller ikke første gang norsk beredskap møter et kritisk blikk.

Samordningen svikter

Det gjentakende budskapet fra Riksrevisjonen er at samordningen har sviktet. Ressursene finner hverandre ikke. Vi mangler hverken penger eller folk. Men samarbeidet glipper igjen og igjen. 

Kan vi håpe på bot og bedring denne gangen?

Axel Fjeldavli
Tankesmien Agenda

I 2016 uttalte Riksrevisjonen at politi og forsvar ikke klarte å samarbeide om å beskytte kritisk infrastruktur og bygninger. Forskerne i SINTEF kom med en tilsvarende beskrivelse i 2017 i forbindelse med 22. juli-terroren: De fant ingen tegn til at samordningsproblemet var blitt løst.

Kan vi håpe på bot og bedring denne gangen?

Vi bør lære av finnene

Den nye kommisjonen foreslår store grep for å omstrukturere norsk beredskap. Et av de viktigste er at Statsministerens kontor bør få ansvaret for en nasjonal sikkerhetsstrategi. Strategien skal legge rammene for både langtidsplanen for Forsvaret og en ny langtidsplan for sivil beredskap. Statsministeren får altså et sterkere personlig ansvar for å se hele beredskapen i sammenheng og prioritere. Det er en viktig kontrast til den ansvarspulveriseringen som har preget store deler av offentlig sektor. 

I motsetning til Norge la finnene aldri bort tanken om omfattende beredskapslagring etter den kalde krigen. Det bør vi lære av.

Axel Fjeldavli
Tankesmien Agenda

Med en egen langtidsplan for sivil beredskap tvinges Stortinget og Regjeringen til å planlegge mer langsiktig for hvilken risiko vi står overfor og hvor høy risiko som kan aksepteres. Om det nå gjelder terror, krig eller store naturkatastrofer.

Samtidig foreslår kommisjonen at det skal finnes beredskapsråd lokalt i hele landet, i alle regioner og på nasjonalt nivå. Offentlige etater, forsvar, næringsliv, politi og andre skal tvinges til å snakke sammen om hva de kan bidra med. Justisdepartementet får som fast oppgave å ha ledelsen for nasjonal krisehåndtering. En ny statlig organisasjon, etter finsk modell, skal sørge for at industribedrifter, dagligvarekjeder, helseforetak og andre tar ansvar for å bygge opp beredskapslagre. I motsetning til Norge la finnene aldri bort tanken om omfattende beredskapslagring etter den kalde krigen. Det bør vi lære av.

Les også

Kronisk vanskelig

Skal vi tro historien, er det kronisk vanskelig å få et samfunn oppdelt i siloer til å samarbeide og sammen styrke vår felles beredskap. Kommisjonens forslag om styrket samordning står dermed i fare for å kvernes i stykker om den ikke prioriteres på aller høyeste nivå.

Kultur spiser organisasjon til frokost. Og kulturen er ikke felles. Det er ulike verdenssyn og klare interessemotsetninger mellom politi, industribedrifter, lokalsykehus og fylkeslag i Folkehjelpa. Akkurat nok til at det vil fortsette å lugge i samarbeidet mellom dem.

Kultur spiser organisasjon til frokost. Og kulturen er ikke felles.

Axel Fjeldavli
Tankesmien Agenda

Og i vår felles kultur på utsiden av de spesialiserte beredskapsaktørene har ikke alvoret sunket inn. Ikke hos folk flest, ikke i staten, i næringslivet eller i mediene. Talende nok fortalte kommisjonsleder Sunde om hvordan ikke en eneste journalist tok kontakt da Totalberedskapskommisjonen ble satt ned. Det er en slående kontrast til alvoret som preger tiden vi lever i.

Strømmen og betalingsløsningene våre kan bli slått ut. Cruiseskip kan synke og skogbrann kan sette hele lokalsamfunn ut av spill. Vi kan blir invadert av en fremmed makt. I verste fall skjer alt samtidig.

Tre grunnleggende faktorer

Solberg-regjeringen hadde sterkere samordning av beredskapen som en viktig prioritering. Det lyktes ikke. Om Totalberedskapskommisjonens langt mer ambisiøse satsning skal lykkes, tror jeg tre faktorer må ligge i bunn:

  1. Viljen til å prioritere beredskap må bygges nedenfra. Rådene til befolkningen fra myndighetene om egen beredskap må bli tydeligere, og må komme fra regjeringen, ikke et underordnet direktorat. Alvoret må kommuniseres krystallklart. Dette et av kommisjonens viktigste råd.
  2. Beredskapsevnen må bygges på tvers. Det er ikke nok at beredskapsaktørene snakker sammen og sitter i råd sammen. Det må øves langt mer i alle deler av samfunnet. Faktiske øvelser hvor beredskapsaktører trener sammen er helt avgjørende, og skjer for sjeldent i dag.
  3. Muligheten til å prioritere beredskap må også komme ovenfra. Forslaget om en langtidsplan for samfunnssikkerhet og beredskap må finansieres over statsbudsjettet. Det er et stort problem for beredskapen at lovpålagte oppgaver og omfattende målstyringskrav på andre områder prioriteres, mens beredskapen neglisjeres. Det skyldes blant annet en ubalanse mellom hvordan vi styrer forventningene og oppdragene om beredskap, sammenlignet med andre oppgaver. Og det skyldes mangel på beredskapsressurser.

Alvoret som kommuniseres av kommisjonsleder Sunde, og mengden forslag i kommisjonens rapport, tyder på at det i hvert fall er noen som skjønner hva som må til. Nå gjenstår det å se om politikerne er klare til å lytte. 

Nå gjenstår det å se om politikerne er klare til å lytte.

Axel Fjeldavli
Tankesmien Agenda
 
Les også

Omtalte personer

Harald Sunde

Pensjonert general, Forsvaret
Befalsskolen, kavaleriet (Trandum, 1974), Krigsskolen (1979), Hærens stabsskole (1986), Führungsakademie der Bundeswehr (1989), US Army War College (1999)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024