Nei til EU: Flertallet mener EU har for mye makt i Norge

Selv om Norge ikke er medlem av EU, har Norge en rekke avtaler med EU. Særlig EØS-avtalen har gjort at Norge innfører en betydelig del av EUs regelverk og praksis.​​​​​​​ Det siste tiåret har det stått stor strid om overføring av beslutningsmyndighet (avståelse av suverenitet) til EUs byråer, enten direkte som til jernbanebyrået ERA eller indirekte via EØS-tilsynet ESA når det gjelder EUs finanstilsyn og energibyrået ACER.

Glemmer ikke ACER

En ny meningsmåling utført av Sentio på oppdrag fra Nei til EU stiller spørsmålet: «Mener du at EU har for mye makt i Norge?» Svarene fordeler seg slik:

• Ja: 50,5 %
• Nei: 26,5 %
• Vet ikke: 23 %

Over halvparten av de spurte mener altså at EU har for mye makt i Norge.

Målingen er en nasjonal representativ undersøkelse der 1005 personer er spurt i nettskjema (webomnibus) i perioden 20.–25. oktober. Over halvparten av de spurte mener altså at EU har for mye makt i Norge. Bare drøyt én av fire mener svarer nei på spørsmålet. Hvis vi holder vet ikke-gruppen (23 %) utenfor, blir fordelingen slik: 65,6 % mener EU har for mye makt, mens 34,4 % ikke mener dette. Innføringen av EUs tredje energimarkedspakke med ACER på tross av bred motstand og advarsler om høyere strømpriser, er trolig viktig for å forklare hvorfor flertallet som mener EU har fått for mye makt er såpass stort.

Færre som mener EU ikke har for mye makt enn for tre år siden

I en tidligere meningsmåling fra månedsskiftet mai–juni 2019 svarte også over halvparten ja på det samme spørsmålet. Stortinget vedtok tredje energimarkedspakke i mars 2018, slik at ACER allerede den gangen var en del av bakteppet. I 2019-målingen svarte 52 % ja, 36,4 % nei og 11,6 % vet ikke. Mens ja-andelen er lite endret siden 2019, har andelen som mener EU ikke har for mye makt i Norge gått ned 10 prosentpoeng (og vet ikke-andelen har økt tilsvarende).

En viss skepsis er sunt i omgangen med meningsmålinger. Målingene blir mer interessante som verktøy i politisk analyse når vi har flere av dem og med ulike, men beslektede, spørsmålsstillinger. Over tid har vi sett at et ganske stort flertall sier de støtter EØS-avtalen når spørsmålet er om man ville stemt ja eller nei i en folkeavstemning i morgen (Sentios EU/EØS-målinger for Klassekampen og Nationen). Andre målinger med spørsmål om å velge mellom EØS og en handelsavtale med EU har derimot vist at flertallet foretrekker en handelsavtale (Sentio for Nei til EU). 

Andre målinger med spørsmål om å velge mellom EØS og en handelsavtale med EU har derimot vist at flertallet foretrekker en handelsavtale

Ikke oppløftende for EU-tilhengerne

Den aktuelle målingen om EUs makt i Norge bekrefter at oppslutningen om EØS-avtalen ikke er så sikker som enkelte vil gi inntrykk av. Det er først og fremst gjennom EØS-avtalen at EU rammer inn og begrenser norsk politisk handlingsrom, for eksempel hvis regjeringen vil regulere krafteksporten for å få lavere strømpris i Norge.

I stortingsdebatten på tirsdag (22. november) om utenriksministerens EU/EØS-redegjørelse talte representanter fra Høyre og Venstre varmt for utredning og ny debatt om EU-medlemskap. Det siste året har også andre forsøkt å reise medlemskapsspørsmålet på nytt, i første rekke de største riksavisenes lederskribenter og kommentatorer. Tendensen i den nye målingen om EU-makt sammenlignet med målingen i 2019 er imidlertid at det nå er færre som ønsker mer makt til EU. EØS-avtalen omfatter blant annet ikke EUs pengeunion og euroen, jordbrukspolitikken og den felles fiskeripolitikken. Et EU-medlemskap ville bety at unionens politikk og regelverk skal innføres i Norge også på disse og flere andre områder.

Tendensen i den nye målingen om EU-makt sammenlignet med målingen i 2019 er imidlertid at det nå er færre som ønsker mer makt til EU