For første gang i Norge: 22 forskere leverer hurtiganalyse av valget

Tirsdag morgen legges Valganalyse 2023 frem. Det er første gang i Norge at forskere fra ulike fagmiljøer kort tid etter valget legger frem en rekke «hurtiganalyser». På initiativ fra Høyskolen Kristiania har til sammen 22 forskere gått inn i lokalvalget med friske (og raske) blikk, og gir analyser og foreløpige svar på sentrale spørsmål, som blant annet: 

• Hvor stor var Herr og Fru Larkins-effenten?
• Hvilket parti vant Facebook-valgkampen?
• Ble det et misnøyevalg?
• Hvilken effekt hadde skandalene på valget?
• Blir INP en døgnflue?
• Hva er det svenskene ikke forstår om norsk politikk?

Rapporten er produsert av forskningsgruppen Politisk kommunikasjon ved Institutt for kommunikasjon, Kristiania.

På et frokostmøte hos Altinget blir funnene i noen av hurtiganalysene lagt frem. Etter fremleggelsen kan man lese alle analysene på nettsiden til Høyskolen Kristiania.

Pilotprosjekt

– Det er et pilotprosjekt, og vi er så glade for at forskere fra ulike fagmiljøer har sagt ja til å delta. Mange har ny empiri, og vi har gått inn i en rekke sentrale problemstillinger. Med denne rapporten ønsker vi å utvide, utfordre og løfte den offentlige forståelsen av 2023-valget, sier Bente Kalsnes og Ketil Raknes fra Høyskolen Kristiania. 

Begge to deltar med egne ferske analyser, og har koordinert prosjektet. Vanligvis kommer forskere på banen en god stund etter at valget er over. Kalsnes og Raknes er imponert over den tradisjonen valgforskere i Norge har bygget opp, siden de første studiene ble presentert i 1957. De mener like fullt at «hurtiganalyser» kan være et interessant supplement. 

– Dette blir forskernes kladdebok. Mange av de funnene vi legger frem nå, vil kunne bli dypere analysert. Men vi tror det er viktig med forskere som deltar også i den umiddelbare debatten. Mye av den politiske debatten – også partienes egen evaluering som pågår akkurat nå – kan med fordel bli mer faktabasert, mener de to. 

Høyskolen Kristiania har latt seg inspirere britiske Election Analysis og svenskenes Snabbtänkt, som følger noe av den samme malen. 

– Hva betydde lakseskatten egentlig?

Raknes og Kalsnes peker på at forskere gjerne viser enda mer sammensatte forklaringer enn det både politikere og politiske kommentatorer trekker frem i sine analyser. 

I hurtiganalysen fra Tromsø-forskerne Jonas Stein og Troy Saghaug Broderstad går man igjennom valgresultatene i noen av Norges viktigste oppdrettskommuner. Spørsmålet som stilles er i hvilken grad den såkalte lakseskatten har bidratt til at regjeringspartiene har gjort et dårligere valg i disse kommunene – eller om det ikke er mulig å se en slik sammenheng. 

«Lakseskatten illustrerer på en god måte dilemmaet mellom lokal frihet og nasjonal likhet, samtidig som den forsterker spenningen i geografiske konflikter og mellom sentrum og periferi i norsk politikk», skriver forskerne. 

De poengterer også at skatt i oppdrettsnæring knapt var nevnt som tema i valgkampen i 2021, men at den kom for fullt i årets politiske diskusjon. 

I deres analyse «Tapte regjeringspartiene kommunevalg på lakseskatten?» stiller forskerne tre hypoteser: 

• Sp og Ap blir straffet lokalt for innføring av lakseskatten.

• Høyre og Frp blir belønnet for sin sterke motstand mot lakseskatten.

• Venstre blir belønnet for at de fikk ned skattesatsen.

Ved å se på valgresultatet i de kommunene som har størst utbetalinger fra Havbruksfondet, finner forskerne at regjeringspartiene gikk betydelig tilbake i de tolv laksekommunene der oppdrett er helt sentral næringsvei. Samtidig gikk Høyre og FrP frem. De kan ikke konkludere at Venstre fikk noen uttelling av denne konkrete saken. 

Forskerne kan heller ikke entydig konkludere med at lakseskatten var utslagsgivende for Ap og Sp. 

«Det er ikke mulig å si at regjeringspartiene har blitt mer svekket i oppdrettskommunene enn i de andre kommunene. Det kan skyldes at de samlet sett har gått tilbake så mange steder at den spesifikke effekten ved lakseskatt ikke gir utslag», skriver Stein og Broderstad.

De påpeker at lokale forhold og profiler i like stor grad kan ha påvirket resultatet, som den generelle misnøyen med regjeringspartienes beslutninger.