Forvirrende klimamål gjør norsk klimaarbeid til et mareritt

Klima og miljø havnet langt nede på prioriteringslisten i regjeringens forslag til statsbudsjett. I Finansdepartementets lange pressemelding om satsingene i budsjettet, var ikke klima og miljø nevnt en eneste gang. 

Med regjeringens budsjettforslag burde vi nå hatt en skikkelig debatt om hvordan klimapolitikken kan forsterkes. Men så langt har vi først og fremst fått nok en forvirrende diskusjon om Norges klimamål. 

Gitt at det finnes kvoter å kjøpe, har vi helt ufeilbarlige klimamål.

Stig Schjølset
Daglig leder, Zero

Sammen med statsbudsjettet legger regjeringen fram sin grønne bok, en statusrapport og handlingsplan for klimapolitikken. I sin presentasjon av årets grønne bok omtalte klima- og miljøminister Tore O. Sandvik de tre klimamålene for 2030 som Norge har forpliktet seg til, og hvordan vi ligger an i forhold til disse:

1. Vi skal kutte utslippene transport, landbruk og avfall, sektorene som ikke er omfattet av EUs kvotesystem, med 50 prosent (utslippsgap: drøyt 5 millioner tonn).
2. Vi har et mål om netto null utslipp i sektoren for skog og arealbruk (utslippsgap: 19-36 millioner tonn).
3. I Parisavtalen har vi forpliktet oss til å redusere de samlede utslippene med minst 55 prosent (utslippsgap: rundt 10 millioner tonn).

Ifølge regjeringens egne anslag skyter de nasjonale utslippene godt over alle målene. Utslippsgapene varierer fra drøyt 5 millioner tonn til opp mot 36 millioner tonn.

Målene vil uansett innfris

EUs kvotesystem for bedrifter er svært viktig for omstillingen i Europa, og kvotekjøp fra andre land er ikke negativt i seg selv.

Stig Schjølset
Daglig leder, Zero

Norge har i realiteten ingen forpliktende mål om å kutte våre egne utslipp fram mot 2030. Gitt at det finnes kvoter å kjøpe, har vi helt ufeilbarlige klimamål. Målene vil uansett innfris, helt uavhengig av hva som skjer med Norges utslipp de neste årene.

I tillegg til de forpliktende klimamålene, har regjeringen et mål om at hele økonomien på sikt skal omstilles mot lavutslippsamfunnet. I Hurdalsplattformen var dette formulert som et mål om å kutte de norske utslippene med 55 prosent innen 2030. Men denne ambisjonen er ikke gjentatt på en forpliktende måte verken i statsbudsjettet eller andre dokumenter som hele regjeringen stiller seg bak. Målet fra Hurdal har blitt til et fromt ønske i regjeringens politikk.