Debatt

Fossberg Aulie: Et større forsvar betyr vanskeligere prioriteringer

Den norske forsvarsevnen er ikke god nok. Vi mangler tilstrekkelig evne til å sikre våre hav- og landområder. Opprustning kommer med en betydelig kostnad, men er vi villige til å prioritere? Det spør Ivar Fossberg Aulie, andre nestleder i Høyres Studenter og deltaker på Civita-akademiet, i dette innlegget.

Vi må prioritere forsvar, og det betyr at vi må nedprioritere noe annet. Det er den økonomiske virkeligheten vi må forholde oss til, skriver Ivar Fossberg Aulie, 2. nestleder i Høyres Studenter og deltaker på Civita-akademiet. Bildet er fra fremleggelsen av Forsvarssjefens Fagmilitære råd 2023, der forsvarssjef Eirik Kristoffersen overrakte sine råd til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Vi må prioritere forsvar, og det betyr at vi må nedprioritere noe annet. Det er den økonomiske virkeligheten vi må forholde oss til, skriver Ivar Fossberg Aulie, 2. nestleder i Høyres Studenter og deltaker på Civita-akademiet. Bildet er fra fremleggelsen av Forsvarssjefens Fagmilitære råd 2023, der forsvarssjef Eirik Kristoffersen overrakte sine råd til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
Ivar Fossberg Aulie
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Verden er i endring, og utviklingen går i feil retning. Norge er i ferd med å stå uten gode nok avskrekkingsmidler til å møte et annet verdensbilde enn det vi skulle ønsket oss. Russlands angrepskrig i Ukraina og et stadig mer autoritært og aggressivt Kina, er bevis på en utvikling mange har vært bekymret for. Vi har vært naive.

Vi har tillatt oss å bygge ned forsvarsevnen. Forsvaret vi har i dag har svært høy kompetanse, og mye høyteknologisk utstyr. Men det er altfor lite og mangler dybde.

En varslet krise

Konklusjonene fra Forsvarskommisjonen tidligere i vår var en varslet krise. Forsvarskommisjonen slo fast at dagens forsvarsbudsjett ikke er tilstrekkelig til å sikre norske interesser, og mest alvorlig, vår egen sikkerhet. 

Spørsmålet er: Tør vi la være å ruste opp Forsvaret?

Ivar Fossberg Aulie
2. nestleder i Høyres Studenter

Samtidig som Forsvaret har blitt mindre og investeringene er blitt redusert siden den kalde krigen, har resten av det statlige forbruket i Norge økt. Selv om situasjonen ble forbedret under Solberg-regjeringen, viser de totale utgiftene at vi ikke er villige til å sette av de midlene som trengs for å ha et troverdig forsvar. Penger som vi ellers ville brukt på stridsvogner, fregatter og artilleri, har gått til andre budsjettposter. Dette blir gjerne omtalt som en fredsgevinst. Det er ingen hemmelighet at et effektivt og stort nok forsvar krever store investeringer. Disse må finansieres av midler vi i dag bruker på andre formål, enten det er velferdsordninger, bistand eller subsidier.

Les også

Moderat skatteøkning

Vi skattebetalere må som vanlig ta regningen. Enten ved å øke skattene eller ved å kutte i velferdsgoder. Er vi villige til å kutte i det offentlige forbruket for å finansiere en større satsning på Forsvaret?

Men spørsmålet er ikke om vi har lyst til å kutte i offentlig forbruk og velferd for å finansiere opprusting av Forsvaret. Spørsmålet er: Tør vi la være å ruste opp Forsvaret? 

Tiden for samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter må være over.

Ivar Fossberg Aulie
2. nestleder i Høyres Studenter

Det er flere konkrete forslag for å finansiere en norsk opprustning. Vi kan for eksempel se til Danmark, der en offentlig fridag ble fjernet, og de innsparte midlene ble øremerket å styrke forsvarsevnen. I tillegg må vi se gjennom hvordan vi bruker de pengene vi allerede har til rådighet, her kan vi blant annet gå gjennom bistand og større samferdselsprosjekter. Tiden for samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter må være over. Her kan det være store summer å spare inn, som igjen kan gå til forsvar.

En moderat skatteøkning øremerket Forsvaret er også en løsning som kan være nødvendig å vurdere. Den norske befolkningen har en stor forsvarsvilje, og en dugnad over skatteseddelen kan være et av flere virkemidler. For å garantere tilliten mellom befolkningen og staten er dette tiltak som burde vurderes sammen med andre kutt, hvis hele byrden havner hos skattebetalerne samtidig som politikerne ikke evner å prioritere, står vi i fare for å svekke mye av tilliten vårt samfunn er tuftet på.

Vi burde vise vei

Resten av våre europeiske allierte ruster opp. At vi ikke er med på dugnaden, setter Norge i en uheldig situasjon. Det tar seg dårlig ut at land med mindre økonomisk handlingsrom enn oss når 2 prosent-målet, samtidig som vi er så langt unna som vi er. Som et forholdsvis rikt land burde vi være ledende og vise vei. En god sammenligning er rollen vi tar i kampen mot klimaendringer. Vi ønsker å være et foregangsland for andre stater med mindre økonomiske muskler, og vise at også vi tar vår del av byrden. Denne rollen bør vi også ta i sikkerhetsspørsmål, og på den måten bli en mer troverdig partner for våre allierte. 

Det tar seg dårlig ut at land med mindre økonomisk handlingsrom enn oss når 2 prosent-målet, samtidig som vi er så langt unna som vi er.

Ivar Fossberg Aulie
2. nestleder i Høyres Studenter

Vi er en internasjonalt orientert nasjon, og det skal vi fortsette å være. Stabilitet gjennom en regelbundet verdensorden og respekt for nasjonal suverenitet er avgjørende for mindre stater som Norge. Vi er et lite land i det som, for hver dag som går, blir er en mer farlig verden. Derfor er det avgjørende at vi samtidig som vi ruster opp ikke glemmer våre tette bånd til nære allierte som USA og Storbritannia. Selv med et sterkt norsk forsvar vil vi alltid være avhengige av gode allierte for å kunne forsvare vårt eget land mot stormakter.

Ikke være oss selv nok

Avskrekking får vi gjennom et tett samarbeid med allierte. Da må vi være villig til å bistå dem i deres sikkerhetspolitiske mål, og vise at samarbeidet går to veier. I fortiden har bidrag i internasjonale operasjoner vært sentralt, og i fremtiden kan en del av dette bli å vise en langt tydeligere linje mot Kina, selv om det ikke nødvendigvis er i vår økonomiske egeninteresse på kort sikt. 

Vi må prioritere forsvar, og det betyr at vi må nedprioritere noe annet.

Ivar Fossberg Aulie
2. nestleder i Høyres Studenter

Vi må ikke være oss selv nok. Vi må prioritere forsvar, og det betyr at vi må nedprioritere noe annet. Det er den økonomiske virkeligheten vi må forholde oss til. Da er det fint å minne om at statens fremste oppgave er å sikre vår frihet og trygghet. Det er tross alt grunnlaget for det samfunnet vi har.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024