Hedvig Antoinette Halgunset: Hvorfor staten kan tape penger på å gjeninnføre arveavgiften

Vi allerede har en form for skatt på arv, og den er mye bedre enn den gamle arveavgiften. Jeg kommer tilbake til dette lenger ned i artikkelen. 

I utgangspunktet kan skatt på arv synes som en god idé. Den bidrar til omfordeling og utjevning, samtidig som den i liten grad svekker insentivene til å jobbe, spare eller investere. 

Å betale en arveavgift er ikke et problem for de med penger på konto.

Hedvig Antoinette Halgunset

En innføring av den gamle arveavgiften vil imidlertid kunne ha store konsekvenser for lokale hjørnesteinsbedrifter, og gjøre det vanskelig å videreføre familiebedrifter. Det vil svekke lokalt næringsliv og gi færre arbeidsplasser. Hvor blir det da av utjevningen?

Å betale en arveavgift er ikke et problem for de med penger på konto. Men det er et kjempeproblem for de fleste av Norges små- og mellomstore bedriftseiere. 

Grunnen til dette er at mange av de «rike» bedriftseierne, som på papiret står oppført med høy formue, i realiteten ikke nødvendigvis har så mye stående på konto. Pengene er investert i bedriftene. Eksempelvis i maskiner, fabrikklokaler og traktorer — i det vi kaller arbeidende kapital. 

Denne arbeidene kapitalen er i regjeringens øyne kapital som bør skattes av. Men arbeidende kapital er ikke noe bedriftseiere kan betale skatter og avgifter med. Derfor tvinger arveavgiften bedriftseiere til å selge deler eller hele bedriften for å frigjøre penger.

Dersom regjeringen gjeninnfører arveavgiften, kan vi forvente salg av lokale hjørnesteinsbedrifter og en svekkelse av både investerings- og konkurranseevnen til norske familiebedrifter. Dette vil særlig ramme distrikts-Norge, der mye av lokalsamfunnene holdes i live av det private næringsliv.

Dette vil til syvende og sist gå utover oss alle gjennom utrygge arbeidsplasser og redusert verdiskapning i distriktene. Dette er det motsatte av utjevning.

Hva vil det egentlig koste å gjeninnføre arveavgiften?

La oss ta et eksempel. 

Vi ser for oss en familiebedrift som produserer Syltetøy, «Syltetøys AS». Plutselig gikk eierne bort, og Syltetøys AS blir overført til datteren. Bedriften er i dag verdsatt til 600 millioner. På papiret overtok datteren — “rikingen” — en «formue» på 600 millioner. Formuen er i form av aksjer i bedriften. Denne verdien fastsettes på den dagen foreldrene dine dør.

Hvordan vil dette påvirke oss som borgere dersom arveavgiften blir innført?

I første omgang ser vi for oss at arveavgiften på 5 prosent er gjeninnført på samme måte som det var før 2014.

Dermed må “rikingen” betale arveavgiften på 5% av 600 millioner, som blir 30 millioner kroner. Det har ikke den nye rikingen stående på konto. 

For å skaffe 30 millioner kroner til å betale arveavgiften må rikingen ta utbytte i bedriften. Syltetøys AS har dessuten heller ikke 30 millioner stående på konto. Derfor må virksomheten for eksempel selge maskiner, råvarer og si opp ansatte. 

Når virksomheten så har frigjort 30 millioner kroner fra den arbeidende kapitalen, er det på tide å dele ut utbytte til “rikingen”. Da må rikingen også betale 35,2 % utbytteskatt. 

Det betyr at “rikingen” må frigjøre ytterligere 16,3 millioner for at å sitte igjen med 30 millioner til arveavgiften. 

Dermed må virksomheten selge enda litt mer, og si opp et par stykker til. 

Hva skjer om “rikingen” bestemmer seg for å selge bedriften etter 15 år når Syltetøys AS har steget i verdi til 800 mill. kroner. En verdiøkning på 200 mill. kroner. Kult. 

Bedriften selges, og rikingen får gevinst på 200 mill. kroner. Ved salget må “rikingen” også skatte 22 % av gevinsten. 22% av 200 mill. kroner. er 44 millioner. Men det går greit, siden skatten betales med rene penger “rikingen” har fått da bedriften ble solgt.

Totalt, med arveavgift og gevinstbeskatning, får staten 90,3 millioner kroner av rikingen.