Her er tiltakene som skal få oss til å spise sunnere

Gratis frukt og avgift på brus

Gratis frukt og grønt til barn og unge er blant tiltakene ekspertene anbefaler. De mener myndighetene bør innføre en ordning der alle elever i grunnskolen og videregående skole, samt barn i barnehage får tilbud om gratis frukt og grønt hver dag.

Bakgrunnen er at færre en halvparten av barn og unge spiser frukt og grønt daglig, noe som er langt unna anbefalingen om fem porsjoner hver dag. Gratis frukt og grønt kan ifølge ekspertgruppen både forebygge helseplager og virke sosialt utjevnende.

Avgift på sukkerholdig drikke er et annet av ekspertgruppens forslag. Sukkerholdig drikke påfører ifølge rapporten samfunnet store utgifter, og ekspertene mener avgiften bør innrettes slik at den dekker samfunnets utgifter som kan tilskrives sukkerholdig drikke.

Verdens helseorganisasjon regner sukkeravgift som et kostnadseffektivt tiltak og anslår at en 10 prosents økning i avgiften på brus kan føre til en nedgang i forbruk på 10–13 prosent. I rapporten viser ekspertene til internasjonal forskning som sier at en avgift på sukkerholdig drikke kan redusere overvekt med mellom 0,9 og 3 prosent, mens fedme kan reduseres med mellom 1,3 og 4 prosent.

Trenger sterkere virkemidler

Ekspertgruppen anbefaler også regjeringen å forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år. For at dette skal fungere, må det være en effektiv tilsynsordning, påpeker gruppen.

I Norge har Matbransjens faglige utvalg (MFU) vært en bransjestyrt selvstyreordning siden 2013, men ordningen har fått bred kritikk.

«MFU har vist seg å ikkje fungere godt nok til å verne barn og unge mot skadelege verknader av slik marknadsføring, og ekspertgruppa meiner at det er nødvendig med sterkare verkemiddel», står det i rapporten.

Vi har satt i gang arbeidet med å vurdere hvordan vi kan beskytte barn og unge bedre.

Ingvild Kjerkol
Helse- og omsorgsminister (Ap)

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fremhevet at regjeringen allerede har tatt grep på dette området:

– Vi har satt i gang arbeidet med å vurdere hvordan vi kan beskytte barn og unge bedre mot markedsføring av usunn mat og drikke, sier hun.

Regjeringen vurderer også hvordan barn og unges inntak av energidrikker kan begrenses. Blant annet må Stortingets vedtak om å innføre 16 års aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker følges opp.

Samarbeid med matvarebransjen

I Norge har vi merkeordningen Nøkkelhullet, som skal gjøre det enklere for forbrukerne å ta sunnere valg. Ekspertgruppen mener det bør innføres en mer detaljert merkeordning, som for eksempel Nutri-Score. Denne vurderes som en felles europeisk merkeordning og viser nærings- og innholdskvalitet i matvarer med en fargekodet skala.

– Det er dette vi kaller «front of pack labeling». Altså ikke noe sånt med små skrift på høyre side av pakningen som knapt noen kan lese, men en veldig tydelig signalisering av hvilken helsestatus dette produktet har, forklarer Braut.

Det siste tiltaket ekspertgruppen foreslår er å redusere innholdet av salt, sukker og mettet fett og øke grønnsaker, frukt, fullkorn, fiber og sjømat. I tillegg mener ekspertene at det må komme målrettede tiltal for å redusere porsjonsstørrelsen på snacks, godteri, brus og annen energitett, usunn mat.

Dette kan ifølge gruppen gjøres gjennom intensjonsavtalen som Helse- og omsorgsdepartementet inngikk med matbransjen i 2016. Bransjen har gjennom avtalen forpliktet seg til å jobbe for å påvirke forbrukernes adferd slik at det tar sunnere valg – både bevisst og ubevisst.

Kan gi årlig gevinst på 250–300 milliarder

– Vi mener at det trengs kraftfulle tiltak for å komme enda bedre ut av det enn det vi har gjort. For det mener vi at vi kan, sier Braut.

– Vi antar at vi kan få en slags samfunnsøkonomisk gevinst på 250–300 milliarder kroner hvert år hvis folk i gjennomsnitt hadde fulgt de gjeldende kostholdsrådene.

Helseministeren nedsatte ekspertgruppen i forbindelse med folkehelsemeldingen som ble lagt fram i fjor vår. Hun lovte å lese rapporten deres nøye.

Det handlingsrommet vi har nå, bør en benytte for alt det er verdt.

Geir Sverre Braut
Leder for ekspertgruppen

– Det er noen politisk kontroversielle tiltak her som det helt sikkert blir diskusjon om. Og diskusjon om kosthold, det var 2023 stappfullt av, sa Kjerkol og fikk svar fra ekspertgruppelederen:

– Det er jo interessant at statsråden nevner at 2023 var et år der det var mye diskusjon om kosthold. For det har i altfor mange år ikke vært diskusjon om det, sa Braut.

– Så jeg tenker at det handlingsrommet vi har nå, bør en benytte for alt det er verdt.

Nasjonalforeningen vil ha mer

Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen, mener ekspertgruppen ikke har gått langt nok i sine anbefalinger:

– Disse tiltakene er gode, men ikke nok for å snu den negative trenden vi har med økende vekt i befolkningen, sier hun.

– Når sju av ti voksne har overvekt eller fedme, med den økte risikoen som det gir for alvorlig sykdom, hadde vi håpet på forslag som gikk lengre enn det utvalget har kommet med.

Gerhardsen påpeker at pris er noe av det aller viktigste for folks matvalg. Hun mener at noe må gjøres for at den sunne maten skal bli billigere og den usunne dyrere.

– Her savner vi tiltak fra utvalget, sier Gerhardsen.

Hun mener forslagene ekspertgruppen har kommet med bør være enkle for helseministeren å iverksette:

– Vi håper utvalgets forslag blir en god start på innsatsen, men her må vi gjøre mye mer enn de fem tiltakene som ble foreslått i dag.