Høyre, du lyver?

Sannhetsvridning og ønsketenkning

At Trellevik driver med ønsketenkning og forveksler 2030 med 2050, det er kanskje ikke så rart. Verre er det når Høyres up and coming, Mathilde Tybring-Gjedde, serverer lignende sannhetsvridning under NRKs Politisk kvarter, mandag 26. august. Her hevder hun at Høyres representanter i møte med energi- og miljøkomiteen i den tyske Bundestag fikk spørsmål fra Die Grünen om hvordan Norge kan bidra med mer rørgass, ettersom rørgass har lavt utslipp og kan bidra til å produsere blått hydrogen. Hun fremstiller det som om Tyskland vil trenge norsk gass i uoverskuelig fremtid. Verken norske eller tyske grønne politikere har tatt til orde for å kutte norsk gassproduksjon i dag eller i morgen. Og naturlig nok er tyske politikere uansett farge, takknemlige for Norges bidrag til å erstatte russisk gass i kjølvannet av invasjonen av Ukraina. Budskapet fra Die Grünen Tybring-Gjedde unnlot å nevne var den klare beskjeden om at tysk etterspørsel etter gass vil falle med opptil 50 prosent – fra 2019-nivå – innen 2030. Årsaken er tyskernes økte produksjon av fornybart, som erstatter fossil energi til elektrisitetsproduksjon og oppvarming. 

Derfor var det ingen tilfeldighet at Equinors avtale om levering av gass til det nyetablerte tyske statseide energiselskapet, Securing Energy for Europe, strekker seg til 2034.

Tre formål for norsk gass

Så kan det være nyttig å minne Trellevik og Tybring-Gjedde om hva «EUs ambisjoner for 2030 og 2050» består av, slik EU-ambassadøren refererte til under Arendalsuka. 

EU-landenes bruk av gass til kraftverk for å lage elektrisitet, vil også bli gjenstand for nye EU-krav

Paal Frisvold

EU-landene har vedtatt en egen klimalov som skal redusere klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030 og gjøre EU klimanøytralt innen 2050. I tillegg forutsetter klimaloven, som både Solberg- og Støre-regjeringene hittil har klart å holde utenfor EØS-avtalen, at det vedtas et delmål for utslippskutt innen 2040. I sin valgtale til Europaparlamentet i juli i år, bekreftet von der Leyen Kommisjonens forslag om å redusere EUs klimagassutslipp med 90 prosent innen 2040, sammenlignet med 1990-nivå.

Hva vil det ha å si for etterspørselen til norsk gass?

I EU-landene brukes norsk gass i all hovedsak til tre formål. Som energikilde til oppvarming av boliger, som varme og innsatsfaktor i industrien og til gasskraftverk for å lage elektrisitet. På alle tre områder har EU nylig innført krav til utslippsreduksjoner i de omfattende lovpakkene «Fit for 55» som senere ble forsterket med «REPowerEU»-pakken etter Russlands invasjon av Ukraina.

For gassen til oppvarming av boliger vil bygningsenergi-direktivet fase ut alle fossile kilder innen 2040. Det samme har britene gjort. Der forsvinner ca én tredjedel av etterspørselen.

Utslipp fra gass til industri dekkes blant annet av det reviderte direktivet for handel med utslippskvoter, ETS. Fra 2034 er det slutt på gratis kvoter og fra 2040 skal ingen nye kvoter settes på markedet. Det er her ambisjonene om å benytte hydrogen dukker opp. I RED III, som er EUs 3. fornybardirektiv, står det at EU-landene skal produsere 10 millioner tonn grønt hydrogen (basert på ny fornybar kraft med brenselceller) og like mye importert fra land utenfor EU – uansett farge, som både grønt og blått hydrogen (sistnevnte basert på naturgass med karbonfangst- og lagring).

En dobling i andel fornybar energi frem til 2030

Samtidig med den dramatiske reduksjonen i utslippskvoter for industrien, vil EU innføre verdens første klimatoll – eller rettere sagt en klima-avgift-justering. Den skal sørge for at industri fra land uten klimatiltak skal betale en avgift på grensen inn til EU for å sørge for like konkurransevilkår. 

Om Høyre vil forholde seg til den nye realiteten for norsk gass gjenstår å se.

Paal Frisvold

Sist, men ikke minst vil EU-landenes bruk av gass til kraftverk for å lage elektrisitet også bli gjenstand for nye EU-krav. I EUs nye gass- og hydrogenmarkedspakke skal biogass og andre dekarboniserte gasser få fortrinn på markedet. Det står svart på hvit at ingen langsiktige gasskontrakter skal løpe etter 2049. Andelen fornybar kraft i EU-landene skal gå fra 20 prosent i 2020 til 42,5 prosent i 2030. Det betyr en dobling i andel fornybar energi frem til 2030.

Flere forsknings- og utredningsinstitusjoner har forsøkt å kartlegge hva de nye reglene vil si for forbruket av gass. Både Europakommisjonens egne beregninger, i det såkalte «Staff Working Paper», som utfører konsekvensanalyser av all ny lovgivning, foruten det anerkjente britiske stiftelsen E3G og Zero Carbon Analytics, anslår at EU-landenes behov for gass vil synke med 66 prosent fra 2023-nivå, dersom EU-landene står ved 2040-målet om 90 prosent reduksjon av klimagassutslipp.

Om Høyre vil forholde seg til den nye realiteten for norsk gass gjenstår å se.