Mímir Kristjánsson: Hvorfor vil ikke Ap, SV og Sp støtte Rødts forslag om å verne streikeretten?

Leder i El og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, sa til Klassekampen at når staten griper inn med tvungen lønnsnemnd, så blir utfallet så å si alltid til arbeidsgivers fordel, og at det derfor kan være en idé å endre måten lønnsnemnd fungerer på.

Lokale fagforeningsledere i Fagforbundet var også ute i Klassekampen og sa at de mener at streikeretten er svekket, og at bruken av tvungen lønnsnemnd de siste årene har endret grunnlaget for når myndigheten kan gripe inn og stanse en streik.

Arbeiderpartiet har, etter press fra Rødt, nylig gitt signaler om at man skal gjenoppta dialogen med partene om bruken av tvungen lønnsnemnd

Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant for Rødt

Arbeiderpartiet har, etter press fra Rødt, nylig gitt signaler om at man skal gjenoppta dialogen med partene om bruken av tvungen lønnsnemnd. Det er bra. Men tidligere dialoger om dette har ikke ført til noen endringer, og statsråd Mjøs Persen vil ikke forplikte seg til noe konkret.

En annen innvending regjeringspartiene har hatt mot å vedta forslaget vårt, er at antallet streiker som blir stoppet med tvungen lønnsnemnd ikke øker. Men selv om antallet er relativt stabilt er andelen i år skyhøy fordi det er få streiker.

I en gjennomgang av tvungen lønnsnemnd-tilfeller i Frifagbevegelse kom det frem at hele 60 prosent av årets streiker er stoppet av regjeringa, mot 17 prosent i snitt de siste 30 årene. Det er en oppsiktsvekkende høy andel.

Dessuten, regjeringas begrunnelse for å stoppe lærerstreiken kan få dramatiske utfall for flere store yrkesgrupper. Fra nå av kan en hvilken som helst lærerstreik, som bare varer lenge nok, avsluttes med tvungen lønnsnemnd. I begrunnelsen beskriver man konsekvenser man åpenbart kan forvente av en streik blant lærere, altså "konsekvenser for barn og unges opplæringstilbud, psykososiale miljø og psykiske helse».

Fra nå av kan en hvilken som helst lærerstreik, som bare varer lenge nok, avsluttes med tvungen lønnsnemnd

Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant for Rødt

Regjeringen vektlegger elever med særlige behov, men kan ikke si hvor store konsekvensene for disse elevene var: «skolene ga uttrykk for at de strevde med å kartlegge elever som potensielt kunne ha særlige behov».

Begrunnelsen er diffus og dårlig dokumentert for oss som sitter på Stortinget og faktisk skal vedta proposisjonen. Departementet skriver at vedtaket ikke er ulovlig. Men ILO-konvensjonen departementet siterer krever at streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller store deler av befolkningen i fare. Det er vanskelig å forstå at 72.000 elever kan betegnes som hele eller store deler av befolkningen.

Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk lektorlag mener grunnlaget for å stoppe streiken var for tynt og ber Stortinget stemme mot proposisjonen om tvungen lønnsnemnd.

Rødt har knapt stilt et mer forsiktig og moderat forslag på stortinget

Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant for Rødt

Rødt sitt mål er at lønnsforhandlingene i Norge skal være reelle og gjelde for alle yrkesgrupper.

Staten har allerede mulighet til å avslutte streiker, gjennom bruk av tvungen lønnsnemnd. Vårt mål er at partene i arbeidslivet skal få mer frihet til å drive reelle lønnsforhandlinger. Da må staten og regjeringa ta en skikkelig gjennomgang av tvungen lønnsnemnd for å sikre at systemet ikke blir misbrukt av kyniske arbeidsgivere.

Rødt har knapt stilt et mer forsiktig og moderat forslag på stortinget. Vi forventer at en Arbeiderpartiledet regjering tar bekymringene fra store yrkesgrupper på alvor og støtter forslaget vårt.