Ingrid Rostad: For en gangs skyld ber vi om et taktskifte ned

Helhetlig tilnærming

Ressurspanelet går lenger enn tidligere i å peke på behovet for å gjøre endringer på forbrukersiden, men dette må ikke tas til inntekt for at det er et individansvar å få oss ut av denne overforbruksspiralen. Fokuset er fortsatt på hvordan vi på samfunnsnivå kan tilrettelegge for at individer kan leve liv som er mer forenelige med bærekraftig ressursbruk. Samfunnet må legge til rette for at menneskers transportbehov kan løses med lavutslippsalternativer, både gjennom å begrense behovet ved å sikre at tjenester er tilgjengelige nært der folk bor, men og at det finnes alternativer når transport må foregå. 

Ressurspanelet går lenger enn tidligere i å peke på behovet for å gjøre endringer på forbrukersiden.

Videre er det en viktig nøkkel til det økte energibehovet å vurdere alternativ til stor-skala kraftverk som legger beslag på omfattende arealer, ofte ikke utbygde areal.

Overordnet er en helhetlig tilnærming hvor ressursbruken sees i sammenheng og nyttemaksimeres, helt avgjørende for å endre ressursbruken. Det er også mye uforløst potensiale i utnyttelsen av arealer som allerede er utbygde. Nå må det potensialet utløses.

Vi underrapporterer

Rapportens tydelige kritikk av hvordan ressursbruken vår, eller strengt tatt ressursoverforbruket, er et sentralt hinder for gjennomføringen av internasjonale avtaler, er betimelig. I 2021 ble Norge kåret til en versting til å spenne bein for andre lands mulighet til å oppfylle bærekraftsmålene, og vi underrapporterer på vår belastning på både klima og natur, fordi vi ikke regner med importerte utslipp. Altså utslipp i forbindelse med produksjonen av varer og produkter vi importerer. For å få et mer realistisk bilde av hvordan ressursbruken vår påvirker måloppnåelsen under de ulike avtalene, må vi i både klima- og naturregnskap inkludere våre importerte utslipp og arealbruk. Tiltak som begrenser vår totale ressursbruk, må inngå som en sentral del av planene for implementering av de internasjonale avtalene, samtidig som det systematisk må gjøres en vurdering av hvordan tiltakene påvirker klima-, natur- og forurensningskrisa og naturressursbruken. 

Mange av de rikeste landene i verden, inkludert Norge, har fått sin rikdom gjennom utnyttelse av naturressurser, ofte med alvorlige konsekvenser for miljøet. Når resten av verden skal nærme seg oss i levestandard, kan ikke dette skje med samme metode og miljøkonsekvenser. Ressurspanelet viser at det er mulig å redusere den totale ressursbruken uten at det går på bekostning av ambisjonene om å redusere fattigdom og ulikhet, men at det krever en helhetlig tilnærming og politisk vilje.

Viljen og ambisjonene matcher ikke alvoret

I likhet med tidligere rapporter fra både Klimapanelet og Naturpanelet, er Ressurspanelet helt klare på at vi har dårlig tid, handling må skje nå. Strengt tatt burde vi tatt grep for lenge siden. Når denne rapporten lanseres under den siste dagen av FNs miljøforsamling i Nairobi, er det vanskelig å ikke se anbefalingene i rapporten i sammenheng med resultatene fra de siste ukenes forhandlinger. Den politiske viljen og ambisjonene matcher ikke alvoret vi står overfor, dessverre. 

Ressurspanelet sin rapport må føre til et taktskifte i vårt overforbruk av ressurser.

Den massive motstanden mot ambisjoner om å gå over til en mer sirkulær økonomi, som endte med at det ikke ble noe vedtak på sirkulærøkonomi på miljøforsamlingen, er et godt eksempel på at den politiske viljen ikke svarer på det politiske behovet. Fra sivilsamfunn verden over kommer tydelige forventninger og krav om at den økte kunnskapen om den tredelte miljøkrisa vi står midt i, må få politiske konsekvenser på tvers av sektorer. Ressurspanelet sin rapport må føre til et taktskifte i vårt overforbruk av ressurser, og for en gangs skyld ber vi om et taktskifte ned. Vi må ikke bare sakke ned, vi må snu og bruke mindre, slik at de som må bruke mer, kan få sin del av den kaka verdens naturresurser er.