Klimasjefene i landets fire største byer: Se til storbyene når klima- og naturkrisen skal løses

I storbyene gjør vi mye for å ta hensyn til klima og natur. Vi bygger på grå arealer heller enn grønne, og restaurerer natur der vi kan. Likevel bygges naturen i Norge ned i et raskt tempo. Derfor må det gjøres mer. Klima- og naturhensyn må veie tungt i all arealplanlegging, og her må staten og kommunene stå sammen.

En knapp ressurs

Kommunene har ansvaret for arealpolitikken, og valgene vi tar nå avgjør fremtiden. I vinter satte NRK den voldsomme nedbyggingen av natur i Norge på dagsorden. I de største byene har vi lenge jobbet for å stanse nedbyggingen. Oslo har Marka-grensa, Trondheim vil sikre naturmangfoldet i og langs Nidelva, Stavanger vil sikre Sørmarka og Bergen er opptatt av å bevare nærnaturen i Byfjellene.

Samtidig står lokale politikere ofte i en spagat mellom en rekke hensyn. Arealer er en knapp ressurs, og da må vi vite at vi tar de riktige valgene for hva de skal brukes til.

I de største byene har vi lenge jobbet for å stanse nedbyggingen.

Fant karbonlager

Tastamyra i Stavanger har tidligere vært brukt til å ta ut torv. Fordi kommunen gjorde nye undersøkelser, oppdaget de at det fremdeles var store intakte karbonlagre der. Nå vurderer kommunen å restaurere myra. Dette viser at det er viktig med oppdaterte utslippsregnskap som enkelt gir oversikt over karbonrike arealer, så andre kan gjøre som Stavanger.

Storbyene mener det er helt sentralt at det kommunale utslippsregnskapet for skog og areal oppdateres jevnlig. Nå viser regnskapet kun tall for 2010 og 2015. Dersom vi skal kunne vite hvordan egen utbygging påvirker karbonlagrene, er dette et viktig verktøy.

Naturen hjelper oss

Storbyene har flere grunner til å spille på lag med naturen. Den er hjem for dyr, fugler og pollinerende innsekter, lagrer karbon og demper flom og overvann. Samtidig gir naturen oss vakre områder til rekreasjon og glede.

Bergen har utviklet et kart som viser natur som tar av for vann ved styrtregn og flom, og dermed er spesielt viktig å ta vare på. De siste årene har alle storbyene etablert regnbed flere steder, med planter som hjelper til med å absorbere og filtrere vann ved store nedbørsmengder. Slik kan naturen gjøre byene bedre tilpasset til klimaendringene.

Dersom vi skal kunne vite hvordan egen utbygging påvirker karbonlagrene er det kommunale utslippsregnskapet for skog og areal et viktig verktøy.

Nok energi til nullutslippsbyen

For å fjerne klimautslippene må vi slutte å bruke fossile energikilder. Det innebærer mer elektrifisering, uten kraftutbygginger som ødelegger natur. Det høres ambisiøst ut, men erfaringen fra Oslo viser at det er mulig. Mens busser, ferjer, biler og anleggsplasser er blitt elektriske i rekordfart, har effektforbruket holdt seg stabilt og energiforbruket i Oslo er redusert med 13 prosent siden 2009. Det skyldes mer effektiv bruk av energi, f. eks ved utbygging av mer energieffektive bygg og utfasing av oljefyr i bygg.

Framtidas energisystem krever at vi bruker energien smartere, samtidig som vi kan produsere mer lokal kraft på tak og allerede utbygde, grå arealer. For å få til en satsing på lokal energiproduksjon der folk bor, trenger storbyene at staten gir oss en tydelig hjemmel til å stille krav om lokal fornybar energi i arealplaner.  

Bra for klima = bra for natur?

Noen ganger er hensyn til klima og natur vanskelig å balansere, noe Trondheim kommune kjenner på. Byen vil legge bedre til rette for gående og syklende ved å bygge ei ny bru over Nidelva. Brua vil koble to deler av byen bedre sammen, men området er også viktig for vadefugl. Denne typen målkonflikter møter vi stadig oftere når hensynet til natur og klima skal veie like tungt.

Det er positivt at Miljødirektoratet utvikler et nasjonalt naturregnskap. Det vil gi bedre kunnskap og oversikt over naturverdier, som kan gi et bedre beslutningsgrunnlag ved slike dilemmaer. Samtidig mener storbyene at det er viktig at naturregnskapet blir et verktøy som kommunene kan bruke i sine daglige vurderinger. Dette er det ikke lagt opp til per i dag.

Skal vi klare å ta vare på natur og klima, må alle jobbe sammen. Storbyene skal ta vårt ansvar – er dere med?

Fire ønsker til staten

Kommunene kan gjøre mye. Nå trenger vi at staten også gir tydelig beskjed om at klima og natur skal ses i sammenheng, og veie tungt i alle arealplaner og behandling av enkeltsaker på alle nivåer. Også de statlige.

Samarbeid mellom kommunene og staten blir avgjørende fremover. Vi ønsker oss derfor at:

1. Den kommende stortingsmeldingen om natur må være tydelig på at hensynet til klima og natur må veie tungt i all arealplanlegging.
2. Det nasjonale naturregnskapet må utvikles slik at kart og metodikk blir praktisk å bruke for kommunene.
3. Det kommunale utslippsregnskapet for arealer må publiseres så fort som mulig og oppdateres jevnlig.
4. Plan- og bygningsloven må gi en tydelig hjemmel for krav i arealplaner om lokal fornybar energiproduksjon og felles energiløsninger på grå arealer og i bebyggelse.

Skal vi klare å ta vare på natur og klima, må alle jobbe sammen. Storbyene skal ta vårt ansvar – er dere med?