Lanserer partiprogram: Åpner for flere Nato-styrker i Norge og skjerper norsk linje mot Kina

Forsvar:

• Kraftig ruste opp Forsvarets operative evne gjennom en langsiktig satsning på investeringer i mannskap og materiell.
• At Norge prioriterer å styrke sin evne på havet og kysten til å ivareta suverenitetshevdelse.
• At Norge styrker landmakten, blant annet ved å fullføre oppbyggingen av Finnmark Landforsvar, Brigade Nord og Brigade Sør, og anskaelse av langtrekkende artilleri.
• Styrke forsvarsrettet forskning- og utvikling.
• Øke kapasiteten for alliert mottak og øving i Norge.
• Styrke Forsvarets cyberkapasiteter og forsvarssektorens IKT.
• Sikre god behandling og oppfølging av veteraner.
• Styrke nordisk forsvarssamarbeid i rammen av NATO og NORDEFCO, og styrker forsvarssamarbeidet med Baltikum.
• Oppdatere basepolitikken for å åpne for større nærvær av allierte styrker på norsk territorium, særlig for å muliggjøre fast samarbeid med våre nye NATO-allierte i Norden.
• At Norge er et foregangsland for vestlige land i FN, og stiller bidrag og kapasiteter også til de mer krevende FN operasjonene.

Sikkerhet:

• Jobbe for mest mulig tverrpolitisk enighet i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
• Bidra til å styrke NATO som vår viktigste sikkerhetsgaranti og forsvarsallianse.
• Legge en oppdatert nasjonal sikkerhetsstrategi til grunn for fremtidige investeringer og prioriteringer innen forsvars- og beredskapsarbeidet.
• Bygge opp norsk forsvarsindustri for å kunne levere våpen og materiell til allierte.
• Fastholde målet om at minst 1% av bruttonasjonalinntekten skal vies bistand.
• Støtte en todeling av bistanden i tråd med Sending-utvalget slik at en bruker minst 0,7 % av BNP på tradisjonell bistand og minst 0,3 % til globale fellesgoder som klima og natur, med mål om opptrapping på sikt.
• At utredningsinstruksen også skal gjelde forvaltningen av norsk bistand.
• Øke finansieringen av Norfund, og særlig Klimainvesteringsfondet.
• Arbeide for en fast, uavhengig global mekanisme for gjeldslette.
• Utvide bruken av direkte kontantutbetalinger til trengende mennesker og familier for å bekjempe fattigdom.
• Jobbe for å redusere gebyrene innvandrere som sender penger til hjemlandet må betale.
• Utvide land-for-land-rapporteringen og innføre enhetlig skattlegging av multinasjonale selskaper for å bekjempe skatteparadiser og kapitalflukt.
• Styrke klima- og skogsatsningen.
• Arbeide for å styrke internasjonale avtaler om minimumsbeskatning av selskaper.
• Oppheve tollmurer og andre handelsbarrierer som motvirker fattige land sin økonomiske vekst.

Arbeidsliv:

• Åpne for mer bruk av lokale forhandlinger om arbeidstid.
• Utrede hvordan man kan lage avtaler om individuelle tidskontoer for å legge bedre til rette for fleksible arbeidstidsløsninger.
• Styrke arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet, slik at flere forhold avdekkes og får konsekvenser.
• Motarbeide ufrivillig deltid, samtidig som medarbeidere med redusert arbeidsevne og andre som ønsker det får tilbud om deltidsstillinger.
• Gjennomgå regelverket for ernarbeid for å gjøre det mer tilpasset dagens muligheter til hjemmekontor m.m.
• Innføre en generell adgang til midlertidig ansettelse og gi rett på fast stilling etter to år som midlertidig ansatt.
• Oppheve det geografiske forbudet mot innleie i byggebransjen.
• At særaldersgrenser skal knyttes til oppgaver, ikke yrkesgrupper.
• Styrke varslerens stilling.

Velferd:

• Gjøre det enklere å kombinere arbeid med uføretrygd og andre ytelser, slik at flere får brukt restarbeidsevnen sin i arbeidslivet.
• Fjerne urimelige krav om tilbakebetaling av trygd for personer som kommer tilbake i arbeidslivet.
• Reformere sykelønnsordningen etter modell foreslått av ekspertgruppen til Sysselsettingsutvalget 2019.
• Øke andelen VTA-O plasser slik at flere personer med funksjonsnedsettelser kan få muligheter til varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv.
• Gi NAV lokal handlefrihet til å teste ut arbeidsorientert uføretrygd i samarbeid med lokale arbeidsgivere, bl.a. ved å gi tilskudd til lønn.
• Gjennomgå håndhevelsen av diskrimineringsloven, med mål om at flere med funksjonsnedsettelse kalles inn til jobbintervju.
• Stille krav til universell utforming av arbeidsplasser og IKT-systemer i likestillings- og diskrimineringsloven.
• Opprette et sosialt investeringsfond med særskilt ansvar for å forebygge utenforskap og bidra til arbeidsinkludering.
• Sikre at universell utforming er et grunnleggende krav i alle oentlige anbud.
• Sørge for at hjelpemidler fortsatt er hjemlet i folketrygden, redusere saksbehandlingstiden og sikre fullgod tilgang til akuttreparasjon av hjelpemidler.
• Styrke NAVs arbeidsformidling rettet mot mennesker over 55 år.
• Fjerne det statlige bidraget til AFP-ordningen.

• At både den statlige og den kommunale delen av NAV i større grad tar i bruk hele virkemiddelapparatet for å unngå passiv utbetaling av ytelser og heller hjelpe folk til aktivitet og et bedre liv.
• At NAV ansetter helhetskoordinatorer som kan hjelpe familier med sammensatte problemer uavhengig av ytelse.
• Utvide åpningstidene i lokale NAV-kontor.
• Forenkle språket i brev som NAV sender ut slik at folk forstår hva som står der
• Forenkle ordningene i NAV.

• Åpne for større grad av arbeidsinnvandring fra land utenfor EU og EØS ved å gjøre det lettere å få arbeidstillatelse.
• La studenter fra land utenfor EU og EØS som har studert i Norge få jobbe i inntil 1 år på studentvisum slik at de kan komme raskt inn i arbeidslivet.
   

Sykehus:

• Forbedre helseforetaksmodellen for å sikre større demokratisk styring og kortere beslutningslinjer.
• Gå gjennom arbeidsdeling mellom faggrupper og la flere faggrupper komme inn i sykehusene.
• Ha en kritisk gjennomgang av arbeid som stjeler tid fra kjerneoppgavene til fagfolkene.
• Gjennomgå arbeidsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene for å få til bedre samhandling.
• Innføre formaliserte samarbeidsmodeller for høy-spesialisert medisin i Norden.
• Gi et lønnsløft til dem som jobber i turnus.
• Forbedre nasjonal sykehusplan slik at stortinget deltar aktivt i store investeringsbeslutninger.
• Forbedre finansieringen knyttet til bygg og investeringer.

Fastleger:

• Ha en god finansiering av fastlegeordningen.
• Utvide ALIS-ordningen (Allmennleger i spesialisering) slik at det blir lettere å starte som fastlege.
• Tilby både kommunale stillinger og hjemler med næringsdrift.
• Begrense vaktbelastningen til fastlegene.
• Legge til rette for at andre yrkesgrupper kan avlaste fastlegen med noen oppgaver.

Eldre:

• Legge til rette for generasjonsboliger, senior- og eldrekollektiv og andre boformer som gir sosial støtte ved å bruke insentiver i Husbanken og krav i reguleringsplaner.
• Utvikle nye konsepter for samspill mellom generasjoner i eldreomsorgen, for eksempel ved å etablere boliger og botilbud for eldre i tilknytning til barnehager, skoler eller studentboliger.
• Ta i bruk trygghetsskapende teknologi og bedre hjelpemidler.
• Sørge for at det etableres flere fellesarealer i oentlige og private boligbygg.
• Gi et bedre tilbud om rehabilitering i kommunene og sørge for at det omfatter både døgnrehabilitering og hverdagsrehabilitering.
• Ha flere forsterkede demensplasser, og en dierensiert bolig- og institusjonsplanlegging.
• Tilby fleksibel avlastning for hjemmeboende.
• Styrke sykehusenes satsning på geriatri.
• Forsterke forskning på demens og andre sykdommer hos eldre.
• Satse mer på helsefremmende og forebyggende aktiviteter.
• Satse på universell utforming, inkl. et demensvennlig samfunn når flere skal bo hjemme lenger.
• Bruke frivillige for eksempel til matverter på sykehjem slik at helsepersonell kan bruke tiden til pleie og omsorg.
• Stanse “kommunalisering” av gode private og ideelle tilbud, og legge til rette for at det opprettes flere slike.

Rus:

• Gjennomføre en rusreform med avkriminalisering av besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk.
• Tillate strengt regulert omsetning av cannabis.
• Innføre garanti om videre rusbehandling senest 24 timer etter gjennomført avrusning.
• Tilpasse ordningen med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) så flere medikamenter kan brukes.
• Utvide heroinassistert behandling (HAB) til flere byer.
• Tilby kvinner med alvorlig rusavhengighet gratis langtidsvirkende prevensjon.
• Legge til rette for rusmiddelanalysetjenester der brukere kan få testet rusmidler som er kjøpt ulovlig.
• Sørge for bedre ivaretakelse av somatisk helse hos pasienter med rusproblemer.

Psykisk helse:

• Sørge for flere lavterskeltilbud og rådgivningstjenester, blant annet med digital oppfølging og andre nye behandlingsmetoder.
• Satse på forskning slik at vi kan få mer tresikre behandlingsmetoder av god kvalitet.
• Øke antall døgnplasser i spesialisthelsetjenesten.
• Øke kapasiteten i FACT-team og andre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene om enkeltpasienter.
• Skape tilpassede botilbud med god behandling for de sykeste med psykisk sykdom, også der det kan være behov for å bruke tvang.
• Gi et bedre tilbud til eldre med dårlig psykisk helse.
• Utvikle tiltak for å sikre god rekruttering også utenfor storbyene.
• Fjerne kommunenes betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i rus og psykiatri.
• Sørge for at trygdesystemet ikke innrettes på en måte som fører til overbehandling og sykeliggjøring av mennesker.
• Sørge for tilstrekkelig finansiering av tilbudet til mennesker som er dømt til psykiatrisk behandling.

Private helsetjenester:

• At ideelle organisasjoner som driver helsetjenester skal ha forutsigbare rammebetingelser og kunne søke om forskningsmidler.
• Innføre krav til helprivate allmennlegetjenester om rapportering om virksomheten og om aktiviteten til nasjonale registre.
• Stille krav om at kommersielle helsetjenester kan kommunisere med den offentlige helsetjenesten.
• Utrede en hensiktsmessig regulering av markedet for privat helseforsikring, blant annet for å unngå overbehandling og økte forskjeller.

Kvinnehelse:

• Prioritere kvinnehelse i forskning, helsefagutdanning og folkehelsearbeidet.
• Styrke fødsels- og barselomsorgen, blant annet ved å legge til rette for mer kontinuitet og valgfrihet i omsorgen.
• Legge til rette for flere delte stillinger mellom kommune og sykehus for jordmødre, slik at familier kan følges av samme jordmor før, under og etter fødsel.
• Sikre finansiering for flerkulturelle hjelpere (doula) i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel.
• Tillate selvbestemt abort fram til uke 18.
• At retten til selvbestemt abort inkluderes i retten til å bestemme over egen kropp og anerkjennes som en menneskerettighet.
• Gi kvinner med endometriose god behandling raskere, og innføre nasjonale faglige retningslinjer som sikrer lik behandling i hele landet.
• Gi eldre kvinner et tilpasset tilbud ved psykisk lidelse.
• Utarbeide en stortingsmelding om kvinnehelse med særskilt vekt på innvandrerkvinners helse.
• Opprette et forskningsrådprogram på kvinnehelse.

Forebygging:

• Forske mer på forebygging slik at tiltakene treer best mulig.
• Stille krav om at det tas hensyn til folkehelse i kommunenes reguleringsarbeid.
• Innføre et forbud mot markedsføring av spesielt usunn mat rettet mot barn.
• Innføre regler for plassering av spesielt usunn mat i butikker, og ha strengere markedsføringsregler for slike produkter.
• Gjennomgå avgiftssystemet for mat med sikte på å gjøre frukt og grønt billigere og usunn mat dyrere.
• Styrke helsestasjonenes evne til å fange opp barn og familier som har utfordringer med tilknytning, ernæring, søvn eller andre ting som går utover helsen deres.

Bemanning og utdanning:

• Satse mer på kvalifisering av voksne i helsetjenestene.
• Gi mer målrettet, jobb-nær opplæring og etterutdanning.
• Forenkle dokumentasjonskrav og i stedet ha flere kvalitetsindikatorer.
• Ettergi deler av studielånet for helsepersonell som tar arbeid i distriktskommuner.
• Gjennomgå helsetjenestelovene for å gjøre det mulig med en mer hensiktsmessig arbeidsdeling mellom faggruppene.
• Forsterke de desentraliserte utdanningsløpene i legeutdanningen.
• Stimulere eldre til å stå lenger i jobb ved blant annet å la eldre arbeidstakere få delta i kompetanseutvikling og tilby deltidsstillinger med avgrensete oppgaver.
• Arbeide for å harmonisere spesialiseringsløp for leger i Norden.
• Sikre kandidatmåltall for utdanning av helsesykepleiere.
• Øke grunnbemanningen i deler av helsetjenesten.

Forskning, innovasjon og bioteknologi:

• Endre bioteknologiloven så den i større grad gjør det mulig å ta nye behandlingsmetoder og teknologier i bruk til pasientenes beste.
• Støtte miljøer som driver med forskningsbasert innovasjon og næringsutvikling på helsefeltet, i et samarbeid mellom oentlige og private aktører.
• Øke satsingen på forskning i kommunehelsetjenesten
• Innføre regulering av kunstig intelligens som gjør at det kan tas mer i bruk i helsetjenesten.
• Gjøre det lettere å få nye medisiner mot sjeldne sykdommer inn i “blå resept”-ordningen.
• Sørge for kunnskapsoppsummeringer og kvalitetsvurderinger av digitale helseløsninger.
• Tillate regulert, ikke-kommersiell surrogati i Norge.
• Tillate samtidig donasjon av egg og sæd (embryodonasjon).
• Tillate å lagre eggstokkvev, egg og sæd på ikke-medisinsk grunnlag, så lenge det betales av brukeren.
• At Norge skal være en internasjonal pådriver i arbeidet mot antibiotikaresistente bakterier, og lage en mer ambisiøs antibiotikastrategi for Norge