Lege: Ønsker Høyre privatisering for privatiseringens skyld?

Ordet privatisering brukes hyppig i den politiske debatten. På grunn av ordets negative assosiasjoner blant mange i befolkningen, foreligger det en aktiv kamp mellom den politiske venstre- og høyresiden om hva som egentlig ligger i privatiseringsbegrepet.

Enten for å fremme eller for å tåkelegge egen politikk, om man vil si det slik.

Helseministerens «frieri» til private

Forskjellen kom bare delvis fram da helseminister Jan Christian Vestre (Ap) møtte Høyres helsepolitiske talsperson, Tone W. Trøen, til debatt i Politisk kvarter den 22. mai. Bakgrunnen for debatten var at helseministeren sammen med en rekke «partnere» få dager i forveien hadde presentert Ventetidsløftet.

Gjennom Ventetidsløftet skulle ventetidene i sykehusene reduseres ved å «snu alle steiner».

Den inkluderte «partneren», som i etterkant skapte debatt, var NHO Geneo. De organiserer blant annet kommersielle aktører innen velferd og helse. Gjennom Ventetidsløftet skulle ventetidene i sykehusene reduseres ved å «snu alle steiner», hvor blant annet større offentlige innkjøp av private helsetjenester var ett av tiltakene.

Til informasjon brukte helseregionene i 2023 rundt 17 milliarder kroner på slike innkjøp, det vil si rundt åtte prosent av statens samlede helseutgifter.

Hyllet av høyresiden

Dette såkalte toneskiftet i Ap/Sp-regjeringens syn på privates mulige bidrag for å redusere ventetidene, ble hyllet av høyresiden. Dette fordi Vestre ifølge Trøen endelig hadde nærmet seg Høyres egen helsepolitikk.

Ifølge Vestre innebærer dette «privatisering for privatiseringens skyld».

Vestre kontret dette, og understreket at det fortsatt forelå store forskjeller mellom Ap og Høyre i synet på private tjenester.

Mens Ap ifølge Vestre anser at bruk av private og ideelle aktører kan være et godt supplement til vår felles helsetjeneste så lenge de private tilbudene er finansiert, prioritert og organisert av det offentlige for å sikre et likeverdig tilbud, så ønsker Høyre at kommersielle aktører skal ha fri etableringsrett og rett til statsstøtte.

Ifølge Vestre innebærer dette «privatisering for privatiseringens skyld».

Reduserte ikke ventetidene

I 2015 innførte Solberg-regjeringen en ordning som ble kalt Fritt behandlingsvalg (FBV). Selv om navnet tilsier noe annet, økte FBV først og fremst ikke valgmulighetene til pasienten, men hvem av private aktører som kunne motta finansiering fra det offentlige, og dermed omfattes av pasienters rett til å velge behandlingsted.

Så lenge en privat aktør oppfylte visse kvalifikasjoner, og deres tilbud ble valgt av pasienter, utløste dette en obligatorisk og automatisk finansiering fra helseregionene, selv i tilfeller der de hadde kapasitet for å tilby tilsvarende tjenester i egenregi.

Denne godkjenningsordningen ble avviklet den 1. januar 2023 av daværende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap). Dette fordi en slik fri etableringsrett kan føre til at en gradvis større andel av offentlig finansierte helsetjenester i teorien lokaliseres etter hvor det er gode penger å tjene på helsetjenester, i stedet for etter befolkningens helhetlige behov. Det er nødvendig for å sikre likeverdige tilbud i hele vårt langstrakte land. Ordningen reduserte heller ikke ventetidene i noen nevneverdig grad.

Sprikende oppfatninger

Trøen aksepterer ikke Vestre sin påstand om at Høyre ønsker å bidra til privatisering av vårt offentlige helsevesen. Ifølge Trøen innebærer privatisering av helsetjenester at staten eller kommuner frasier seg det lovpålagte ansvaret de innehar for å tilby innbyggerne slike tjenester, noe Høyre ikke ønsker.

Satt på spissen så oppfatter jeg at Trøen anser at et helsesystem hvor alle de norske sykehusene er drevet av kommersielle aktører, men samtidig fullfinansiert av en juridisk forpliktet stat, ikke er å anse som et privatisert helsevesen.

Høyre mener at nesten bare tjenester som ikke finansieres over skatteseddelen, er å anse som privatiserte. 

Slik jeg forstår Høyre og Aps respektive og ulike analyser av hva privatisering innebærer, så mener Høyre at nesten bare tjenester som ikke finansieres over skatteseddelen, er å anse som privatiserte. Det vil si at de er finansiert ut av egen lomme eller gjennom private helseforsikringer. Store deler av de nødvendige prioriteringene med tanke på leveringen av helsetjenester kan like gjerne skje gjennom markedsmekanismer, uten at Høyre anser det som privatisert.

Ap mener på sin side at man først begynner å snakke om et privatisert helsevesen når det offentlige helsevesenet ikke lenger sitter i førersetet til å prioritere, organisere og lokalisere helsetjenester – inkludert kjøp av private helsetjenester – utfra et likeverdig og behovsstyrt perspektiv.

En felles forståelse er nødvendig

Disse skillelinjene i fortolkningen av privatiseringsbegrepet, vil for mange velgere (og trolig også for endel politikere) være vanskelige å sette ord på, noe som med stor sannsynlig også er delvis tilsiktet. For å bevare og videreutvikle et sterkt offentlig helsevesen som skal kunne møte morgendagens utfordringer, forslår jeg følgende definisjon av privatisering:

Økt privatisering er en systemisk prosess som innebærer at private aktører gradvis øker sin kontroll og innflytelse – på bekostning av det offentlige sin kontroll – over hvordan den helhetlige sammensetningen av velferdstjenester skal utøves.

Dette vil kunne skje dersom private aktører på sikt øker sin andel av den totale tjenesteproduksjonen innenfor helsesektoren, uansett om disse tjenestene er offentlig eller privat finansiert.

Politisk makt vil forvitre

Hvis private aktører i fremtiden skulle oppnå å levere helsetjenester tilsvarende 40 prosent av statens helseutgifter, sammenlignet med dagens åtte prosent, ville den demokratiske og politiske makten til å utforme ny og ønsket helsepolitikk i betydelig grad forvitre sammenlignet med i dag, uansett hvilke formelle kontrollmekanismer det offentlige helsevesenet skulle besittet.

Det er ikke til å stikke under en stol at kommersielle private aktører er avhengige av å hente ut et visst overskudd hvert år.

Det er ikke til å stikke under en stol at kommersielle private aktører er avhengige av å hente ut et visst overskudd hvert år. Dersom et helsepolitisk vedtak kunne ha ført til at dette overskuddet ble noe redusert, er det ikke sikkert at disse aktørene i lang tid fremover ville ha deltatt i et offentlig-privat samarbeid dersom de mente at privatbetalende pasienter ville gitt et større utbytte.

I et slikt tilfelle er det ikke sikkert at det offentlige helsevesenet har tilstrekkelig kapasitet i egenregi og politisk vilje til å gjennomføre deres ønskede politikk, og dermed kunne et slikt helsepolitisk vedtak blitt opphevet.

Høyre ønsker nok et mer privatisert helsevesen

Med henvisning til min egen definisjon av privatisering, mener jeg det er rimelig å påstå at Høyre ønsker et mer privatisert helsevesen i betydning at de ønsker at private aktører skal levere en større andel av samfunnets totale behov for helsetjenester.

Hva Ap egentlig ønsker for øyeblikket, er ikke like lett å forstå fullt ut. Men gjennom avviklingen av godkjenningsordningen i FBV har de i alle fall redusert privatiseringspotensialet kraftig.