Legemiddelindustrien: Pasientens helsetjeneste?

Hvordan kan dette fungere i praksis? I pilotprosjektet som har testet ut anbud på et enkelt legemiddelområde, ble unntak løst med at legene måtte søke om individuelt unntak til Helfo, som deretter saksbehandler søknadene. Selv om vi skulle sette som forutsetning at legene har utmerkede datasystemer og raske prosesser, kommer vi ikke unna at unntakssøknader kan medføre forsinkelser for pasienten og merarbeid i en allerede presset legehverdag.

Dersom man skal innføre en ny mekanisme i forskriving av medisiner, må vi som minimum sørge for at analysen tar utgangspunkt i den faktiske virkeligheten på legekontoret – ikke i en teoretisk modell.

Det som virker, trenger ikke å repareres

I diskusjonen om anbud på blåreseptlegemidler, er det viktig å ta utgangspunkt i et helt sentralt faktum: Blåreseptordningen fungerer godt i dag, både for pasienter, leger, legemiddelindustrien og for staten.

Blåreseptordningen fungerer godt i dag, både for pasienter, leger, legemiddelindustrien og for staten.

Alle legemidler som i dag er refundert gjennom blåreseptordningen har vært gjenstand for en grundig vurdering der det har blitt vurdert at de oppfyller statens prioriteringskriterier og har en pris som står i rimelig forhold til effekten. Et nytt legemiddel som kommer inn i markedet må tilby en pris som står i forhold til merverdien legemiddelet gir, målt opp mot de andre medisinene på området.

Prioriteringskriteriene åpner for at også relativt små effektforskjeller, kan legitimere prisforskjeller mellom legemidler. Et stort besparelsespotensial gjør ikke at legemidlene blir likere hverandre og bør heller ikke få lov til å påvirke vurderingen av likeverdighet. Pasientene bør være trygge på at likt er likt.

I tillegg til at legemidlene blir vurdert som kostnadseffektive, bruker staten også andre mekanismer for å presse prisene ned. Med referanseprising sørger myndighetene for å sammenlikne prisene i Norge med andre europeiske land, og at prisene i Norge ikke skal være høyere enn de tre laveste prisene i ni utvalgte land.

Og når legemiddelet etter noen år går av patent, sørger trinnprissystemet for at prisen på legemiddelet raskt blir redusert til noen brøkdeler av tidligere prisnivå. Sammen sørger disse mekanismene for at Norge allerede har svært lave priser på legemidler sammenliknet med andre land i Europa.

Lik tilgang for alle

Med dagens ordning sørger blåreseptordningen for at alle pasienter får god og lik tilgang på medisinene de trenger, uavhengig av utdanningsnivå eller størrelsen på lommeboken. Med innføring av anbud, vil bredden i tilbudet nødvendigvis bli mindre, og noen pasienter vil be om unntak for å få tilgang til den behandlingen som passer best for dem.

De pasientene som har høy utdanning eller kompetanse på legemidler, vil i større grad enn andre få gjennomslag for unntak.

Hvem er de pasientene som får unntak fra anbudsvinner? Erfaring fra tidligere ordninger viser tydelig at de pasientene som har høy utdanning eller kompetanse på legemidler, i større grad enn andre vil få gjennomslag for unntak.

Dette er en viktig sosial dimensjon som kan bidra til å øke klasseskiller i tilgangen til god helse, og som er en vesentlig politisk utfordring. Til tross for dette, kan vi ikke se at eventuelle sosiale konsekvenser med å innføre anbud i blåreseptordningen er utredet på noen måte.

Andre løsninger finnes

Prioritering av fellesskapets ressurser er viktig, og helsetjenesten må kontinuerlig videreutvikles til det beste for pasientene, behandlerne og samfunnet. Vi vil derimot fraråde innføring av mekanismer som kan redusere legenes verktøykasse, øke kompleksiteten, redusere optimal tilgang og medføre uønskede sosiale konsekvenser, i en ordning som allerede fungerer godt.

Rett behandling til rett pasient, uten unødvendige forsinkelser, og til en pris alle parter kan akseptere.  

Legemiddelindustrien har foreslått andre løsninger som kan fungere langt mer målrettet enn anbud. Bruk av prisforhandlinger og påfølgende refusjonskontrakter, eller innovative finansieringsavtaler, er blant flere aktuelle virkemiddel, som er langt mer presise verktøy enn anbud, og som vi i legemiddelindustrien gjerne er med på å videreutvikle i samarbeid med myndighetene.

Dette vil også kunne gi folketrygden besparelser, samtidig som legene og pasientene har tilgang til flere ulike legemidler, og ikke kun må forholde seg til én anbudsvinner. Tross alt er målet vårt det samme: Rett behandling til rett pasient, uten unødvendige forsinkelser, og til en pris alle parter kan akseptere.