Lytt til ungdommen, politikere!
Kristenrettens innføring på Moster i 1024 står seg fremdeles stødig som grunnvollen vår kultur. Som en del av 1000-års jubileet har ungdom langs hele Vestlandskysten engasjert seg i samtaler rundt verdier for framtida. Brevene som ungdommen har skrevet, sendes rett til stortingspolitikerne.
Ane Engvik
Forsker/geolog og kystpilegrimLytt til ungdommen, politikere!
For ungdommen er spent. «Vil de virkelig høre på oss, politikerne? Vil de bruke det vi har skrevet når de skal bestemme framtida vår?»
Kristenretten innførte rettigheter som fremdeles er grunnlaget i vårt samfunn.
Ane Engvik
Kystpilegrim og geolog
De unge har hatt samtaler rundt store temaer. Om verdier som trygghet og håp, pålitelighet, sorg og kjærlighet. Politiske diskusjoner rundt naturvern, klimakrise og sosial politikk. Konkrete innspill. Om tilgang for boliger for alle, om forbud mot planting av sitkagran, forebygging av selvmord. Og diskusjoner rundt kjernekraft som en av framtidas energikilder.
For det er ungdommen som skal bære landet vårt videre. Derfor er ungdommens samtaler rundt verdier for framtida er ett av hovedtemaene under årets 1000-års jubileum. Og langs hele Vestlandskysten har ungdommens verdisamtaler er blitt skrevet ned som brev til politikerne.
I disse dager reiser ungdommens brev, samlet som verdibrev, i en egen seilas langs kysten. Langs kystpilegrimsleden følger brevene de gamle reiserutene til Nidaros. Stoppestedene er viktige historiske steder som ligger midt i dagens levende kystsamfunn.
Verdiseilasen samler brevene i ei kiste. Ungdommen følger med på reisen. Det er Stortinget som er målet for kista. Når båten ankommer Trondheim under Olavsfestdagene, står politikerne klare til å ta imot.
Står fremdeles støtt
Året var 1024. Etter kristendommens inntog i Norge var det behov for både å innføre og endre lovgivning. Det var en ny tid i landet nå, og nye lover trengtes for å leve etter den nye troa.
I den nye tida var det ikke lenger de med høyest rang i samfunnet som avgjorde. Nå fikk også samfunnets svakeste rett og vern. Det gjaldt også kvinner og barn, og den tids slaver, trellene.
Kvinner fikk rett til å være med å bestemme hvem de skulle gifte seg med. Barn skulle ikke lenger settes ut i skogen for å dø. Treller kunne bli satt fri. Det ble straffefritak for mentalt syke. Fra nå var alle en del av det samme kristne felleskapet, med plikt til å ta vare på hverandre.
Det var Biskop Grimkjell som i 1024 utarbeidet Kristenretten, og ikke mindre enn Olav den Hellige selv som fikk den vedtatt. Loven ble vedtatt på Moster, og var sannsynligvis et ledd av flere lovvedtak.
Selv en 1000-åring kan stå seg støtt i vår moderne tid. Kristenretten innførte rettigheter som fremdeles er grunnlaget i vårt samfunn. Omsorgsplikt for de svake i samfunnet er i dag en grunnleggende tanke i velferdsstaten. Eidsvollsmennene selv så seg tilbake til Kristenretten da de utarbeides den norske grunnloven i 1814. Og den 1000-årige Kristenretten gjenspeiles i de europeiske menneskerettighetene.
Ungdommen kommer om bord med håp om at politikerne som skal ta imot, både vil lese, lytte, bestemme, og leve etter brevene deres.
Ane Engvik
Kystpilegrim og geolog
Norges dåpsattest er hogd i stein
Det siste strekke av verdiseilasen går i juli. Fra den langstrakte grønne Edøya innafor Smøla til selveste Nidarosdomen.
Valget av Edøya som et av nøkkelstedene på kystpilegrimsleia er ikke tilfeldig. Har finner vi en rekke kulturminner fra brytningen mellom vikingtida og den første kristen samfunnsbyggingen i Norge. Med begravde vikingskip, gamle gravminner og en av landets tidlige steinkirker bevart.
Og ikke minst selveste dåpsattesten til Norge. Hogd i stein, en to meter høy bauta. Med en runetekst som beskriver at kristendommen er innført i landet, og som samtidig er det første skriftlige dokumentet hvor navnet på kongeriket er nevnt, Norge.
Kulisteinen ble reist her på indre del av Smøla kommune, på Kuli. Tett ved skipsleia inn mot Nidaros, leia som var like viktig da som nå.
I dag kan vi se den originale Kulisteinen utstilt på Vitenmuseet i Trondheim. Men både Edøya og Kuli selv er verdt et besøk, her står det i dag en kopi av runesteinen der hvor man mener den først var plassert.
Og her kommer også ungdommen om bord i Verdiseilasen. Med brevene sine. Og med håp om at politikerne som skal ta imot, både vil lese, lytte, bestemme, og leve etter dem.