Mette Nord: ­– Det er en deltidskrise i norsk helsevesen

Kan ikke leve av jobben

Hun peker på dem som tar personlig ansvar for helsen sin, og reduserer arbeidstiden uten å gå et helseløp og få uføretrygde. Hun mener mange på den måten faller utenfor når en snakker om ufrivillig deltid, og sier at deltid er et problem i seg selv.

­– Det fører til at folk ikke kan leve av jobben. Nyutdannede helsearbeidere har ikke en lønn å leve av fordi de jobber deltid. Da må de shoppe vakter og kan ikke planlegge fritid. De blir ikke en del av planleggingsarbeidet i virksomheten, fordi dette er sporadiske vakter, eller fordi de ikke er på jobb når planleggingen skjer. Deltid er et problem uansett årsak, sier Nord.

7 av 10 helsefagarbeidere jobber deltid. Da er de ikke på jobb hver dag, og det går ut over kontinuiteten i pleieoppgavene.

– Bare hver femte stilling er heltid. Det er flere stillinger på under 20 prosent enn det er heltidsstillinger i helsevesenet. Hadde man fått mobilisert folk i fulle stillinger, så ville bemanningsmangelen man ser i dag langt på vei ikke vært der, sier hun.

Jobber mer enn stillingsprosenten tilsier

En undersøkelse SSB har gjort på oppdrag for helsepersonellkommisjonen viser at til tross for mange små stillinger, så jobber sykepleiere i gjennomsnitt 89 prosent og helsefagarbeidere 78 prosent. Dette skyldes at mange kombinerer flere mindre stillinger, og tar ekstravakter.  

– Dersom de fleste i helsevesenet i praksis jobber mer en stillingen deres tilsier – burde det ikke da være mulig å få stillingsprosentene opp?

– Jo. Men det som skjer er at kommunene i snitt bruker 25 prosent mer enn budsjettert på lønn i helse- og omsorgssektoren, hvert eneste år. Det er for å dekke inn hull i turnusen, eller økte oppgaver. Disse arbeidstakerne burde hatt bortimot fulle stillinger, men du får ikke godkjent et budsjett med merforbruk. Da havner kommunene på ROBEK-lista, og statsforvalteren overtar administrasjonen av kommunen.

Hadde man fått mobilisert folk i fulle stillinger, så ville bemanningsmangelen man ser i dag langt på vei ikke vært der

Mette Nord
Leder i Fagforbundet

– Ville det være enklere å få dette til å gå opp om man hadde mer fleksibilitet med alternative turnusmodeller?

– Det finnes ulike turnuser, og da tenker jeg at partene lokalt er best til å finne gode modeller for å sette sammen arbeidslag. Det er jo også viktig at man fordeler kompetanse jevnt gjennom døgnet og uken, slik at det ikke er mangel på kompetanse kveld og natt, eller helger.

Men hun understreker at det først og fremst er viktig at man budsjetterer med det man reelt sett bruker.

– Sånn at du får det inn i planer, slik at du får et mer langsiktig perspektiv på arbeidet, og folk kan være på jobb hver dag. Da kan du få med deg at fru Hansen ikke har spist på noen dager, og følge henne opp. Det er vanskelig å gjøre hvis du bare stikker innom på tilfeldige vakter, eller hvis du blir puttet inn på et nytt arbeidslag i en ny avdeling hver dag du ringes etter for å ta vakter.

Ikke bare lønn

– Det er varslet inn i lønnsoppgjøret at sykepleierne fortsatt mener det er lønn som er virkemiddelet for å løse bemanningsutfordringene i helsesektoren. Tenker du at det er mer å hente på å jobbe med det som har med arbeidsmiljø og heltidskultur?

– Lønn er viktig er viktig for alle som er i jobb, i helse, i omsorg, i oppvekst. Men vi må ha en rettferdig fordeling. Og så må vi jo bare erkjenne at det er en mangel på arbeidskraft i alle bransjer. Men så tenker jeg også at det å få økt opp bemanningen, slik at folk ikke sliter seg ut, også er viktig. En god arbeidsfordeling og nok folk vil være kjempeviktig.

En god arbeidsfordeling og nok folk vil være kjempeviktig

Mette Nord
Leder i Fagforbundet

– Framskrivinger fra SSB av tilgangen på helsepersonell viser at det vil bli langt større mangel på helsefagarbeidere enn på sykepleiere i 2040. Har sykepleierne klart å få mer oppmerksomhet enn de fortjener?

– Ja, jeg tror det. Og jeg tenker at det er viktig at vi tar i bruk hele laget, og at vi er gode på å fordele arbeidsoppgaver slik at sykepleiere gjør de arbeidsoppgavene som bare sykepleiere kan gjøre. Det er egentlig ikke så mange, det handler om blant annet medisiner og setting av sprøyter og noen ting til.

Vanskelig å kartlegge

– Vi kan vite nøyaktig hvor mye folk er syke, vi kan vite nøyaktig hvor stor avtalt stillingsprosent folk har, og vi kan også finne ut hvor mye ekstravakter de jobber. Men vi kan ikke vite nøyaktig om det er frivillig eller ufrivillig, sier Fafo-forsker Leif Moland.

Han peker på at det kan være noen glidende overganger. På den ene siden har man dem som trenger enn full jobb for å klare deg, som har søkt på jobber og har kompetanse, og som likevel ikke får en hel stilling. Da er det enkelt å si at det er ufrivillig deltid, understreker han.

– Men så er spørsmålet, når er det frivillig? Det finnes selvsagt de helt klare tilfellene, hvis man for eksempel jobber 70 prosent, og så shopper litt vakter i tillegg, for å ha fleksibilitet. Da er det frivillig. Men hva hvis man har redusert arbeidsevne, eller syns det er for tøft å jobbe fulltid fordi turnusen er for hard. Er det det da frivillig å gå ned i stillingsprosent? Jeg vil kanskje svare ja på det, mens for eksempel Fagforbundet vil si at det ikke er det, sier han.

Mye å hente på å stå lenger i jobb

Moland mener at tallene fra SSB for gjennomsnittlig arbeidstid for ulike grupper av helsearbeidere kanskje er i høyeste laget, og viser til at det finnes ulike måter å beregne dette på, ut fra hvem som er med i gjennomsnittet. Han er likevel enig i konklusjonen om at helsearbeidere generelt jobber så mye, gjennom å kombinere ulike mindre stillinger og gjennom ekstravakter, at det er begrenset hvor mange flere arbeidstimer som er mulig å hente ut gjennom å organisere vakter og stillinger annerledes.

– Men hvor viktig er da arbeidet med å få på plass en heltidskultur i helsevesenet for å møte bemanningsutfordringene i sektoren i fremtiden?

–  Det er jo mange som forlater yrket, og det er dyrt for Norge å utdanne to helsearbeidere og få bare ett årsverk tilbake. Tiltak som gjør at vi holder på folk er viktig. Det er regnet på hva det ville bety hvis alle som alle ansatte i pleieryrkene jobber ett år lenger. Da utgjør det mellom 6.000 og 7.000 stillinger.

En ting Moland er spent på fra helsepersonellkommisjonen, er om de gjør noe med regelen som gjør at pensjonerte sykepleiere bare kan jobbe inntil 20 prosent før de får trekk i pensjonsutbetalingen.

– Leger kan jobbe mer etter at de har gått av med pensjon. Jeg kan jobbe så mye jeg vil, og samtidig ta ut full pensjon. Men det kan ikke en sykepleier. Det ville jo være veldig fint hvis folk som er i 60-årene kan få jobbe i 50 prosent stilling, samtidig som de får pensjon.

Det er dyrt for Norge å utdanne to helsearbeidere og få bare ett årsverk tilbake

Leif E. Moland
Seniorforsker i Fafo

Mener helsefagarbeiderne kan få mer tillit

Samtidig blir det mer og mer tydelig at vi ikke kan utdanne oss ut av dette gapet mellom fremtidig etterspørsel etter arbeidskraft og tilbudet, sier Moland. I stedet kan det å se på hvordan man deler på oppgavene bli avgjørende.

– Det man prøver på i en del kommuner, er å redusere antallet sykepleierstillinger, og lar dem gjøre rene sykepleieroppgaver. Og så lar man helsefagarbeiderne gjøre mer.

Moland mener nettopp denne utdanningsgruppen har et stort, uutnyttet potensial.

– De er flinke, og de trenger bare tillit og litt ekstraopplæring, så kan de drive mange av avdelingene. Så kan sykepleierne gå ut av turnus, og være spesialister på å gjøre sykepleieroppgaver, og ikke bruke tid på å gjøre ting andre kan gjøre. Da kan man frigjøre ganske mange årsverk, også på sykehusene. Så det å løfte opp de med litt lavere utdanning, og få dem til å bruke den øvre delen av kompetansen sin, som ofte har vært ubrukt – det er bra for både dem det gjelder, og for arbeidsgiverne deres.