Mina Gerhardsen: Helseskadelig å vokse opp i Norge?

Barn er laget for bevegelse, men barn i Norge sitter stille mesteparten av tiden de er våkne. De mottar massive mengder reklame for usunn mat og drikke.

Løftene om gratis og sunn skolemat og daglig fysisk aktivitet i skolen, er så langt ute i det blå. Uten endring vil barnefedme øke med 100 prosent innen 2035. Mer må gjøres for å beskytte barns helse.

Uten endring vil barnefedme øke med 100 prosent innen 2035.

Idealene er klare. Vi har en identitet om at vi er en nasjon av aktive friskuser som elsker tur i skog og mark, og koser oss med sunne matpakker med grovbrød og gulost og et eple til dessert. Og at våre barn vokser opp i det samme.

Den ideen er en illusjon, både for voksne og barn. Realiteten er at få av oss voksne etterlever de nasjonale rådene for aktivitet og kosthold, og barn følger i våre spor. Uten at det er gjort noen bevisste valg, er vi i ferd med å lage en stillesittende og fedmefremmende barndom. 

Usynlig reklame 

Før var det reklame for Hubba Bubba og det søte pålegget Sunda i Donald-bladet. Det er det ikke lenger. Men regelen som hindrer dette, er langt fra nok til å hindre barn fra å være stormottagere av reklame.

På Tik Tok og andre sosiale medier oversvømmes barn av mengder reklame fra influensere, butikker og produsenter som vil selge søtt, salt og fett til de små. Kraften i dette kan ikke overvurderes.

Mye er usynlig for foreldreverdenen, men vi får noen glimt. Som når tiåringene sto i kø ved åpningstid for å kjøpe influenser Oscar Westerlin sin trippel sjokobolle, eller når det ble kaos på Aker brygge fordi KSI og Paul Logan skulle ha et kvarters show der de reklamerte for Prime, en voldsomt dyr drikk som «alle» vil ha.

Barn er dårlig rustet for å være kloke forbrukere i møte med denne markedsføringen.

Barn er dårlig rustet for å være kloke forbrukere i møte med denne markedsføringen. Barnehjernen er uferdig og klarer ikke å skille reklame fra informasjon eller annen underholdning. Forskning viser en direkte sammenheng mellom mengden reklame barn ser for usunn mat og drikke, og kaloriinntaket deres.

Med dagens regelverk er det nærmest fritt fram å lokke ungene våre til å kjøpe dyr og usunn energidrikk eller nytt og spennende godteri. Stortinget har heldigvis nylig vedtatt at dette skal bli forbudt, men innretning og omfang av forbudet er fortsatt ikke klart.  

Usunn mat overalt 

Tilgangen på usunn mat er også en helt annen enn før. Med godteri i barnehøyde og ved kassa i butikken, kiosker med billige boller, sukkertunge frokostblandinger med lokkende figurer på esken, og barnemenyer som ofte byr på kun «p-mat» (pølser, pizza og pannekaker), legger vi til rette for den trenden som spås globalt: 100 prosent økning i barnefedme innen 2035.  

Priser som gjør den sunne maten dyrere enn den usunne, er også med på å gjøre det vanskelig for mange å gi ungene sine et sunt kosthold. Fisk og grønnsaker må velges bort, for å kunne sette noe på bordet som fyller magen her og nå.  

Stillesitting og skjermrekord 

Den norske barndommen er blitt gjennomorganisert, med foreldre som kjører og henter barna på treningen. Det vil si de foreldrene som har tid og råd til å få til dette. En del barn blir utenfor det viktige fellesskapet organiserte aktiviteter er. Men nesten ingen leker på «løkka».

Tiden som ikke er fylt av voksenstyrt aktivitet, fylles av aktivitet styrt av innovatørene i Silicon Valley. De jobber knallhardt for å lage apper og funksjoner som gjør at brukerne holder seg på nett – og de lykkes. 

Tiden som ikke er fylt av voksenstyrt aktivitet, fylles av aktivitet styrt av innovatørene i Silicon Valley.

Barn i Norge har smarttelefon og ipad fra tidlig alder og tar imot deres «gaver». Norske barn er mest på internett av alle i Europa. Barna til de som jobber i Silicon Valley får ikke lov å bruke skjerm, fordi det skaper avhengighet. Hos oss har vi latt det være fritt fram, inkludert gjennom skoledagens timer og friminutt. Slik nærmest saboterer vi den spontane leken og aktiviteten.  

Vi trenger nye rammer rundt barndommen i Norge. Vaner legges tidlig og varer et liv. Derfor er det så viktig å investere klokt i oppvekst. Sunn skolemat og daglig fysisk aktivitet vil legge en god grunnmur. Mulighet for alle til å delta i organiserte aktiviteter det samme. Mindre reklame vil gjøre en positiv forskjell. Men vi må også ta debatten om skjermen og hva den gjør med barns helse.  

Skal vi legge til rette for en sunn og aktiv oppvekst, må vi gjøre mye annerledes enn i dag. Vi må begynne å ta de aktive valgene og lage politikk som sikrer ungene våre sunn mat og en aktiv barndom. Her må fellesskapet stille opp. Foreldre kan ikke ta kampen mot sukkerpress, reklame og skjermtid alene. Å forandre omgivelsene kan vi ikke gjøre for et barn av gangen. Da lykkes vi ikke.