Nato-møtet i Oslo: – Et rutinemøte uten agenda og beslutninger

31. mai og 1. juni skal Norge være vertskap for et uformelt utenriksmøte i Nato i Oslo. Regjeringen venter at Natos 31 utenriksministre skal delta på møtet. I tillegg deltar Sveriges utenriksminister. 

– Dette er et uformelt møte uten agenda hvor de kan teste ut ulike ideer og formuleringer, og hvor de kan diskutere uten at det blir tatt beslutninger. Det kommer ikke noe konkret ut av møtet, men det er et godt skritt på veien mot å bli enige i Vilnius. Politikerne på øverste nivå får diskutert vanskelige ting på slike møter, sier Karsten Friis til Altinget.

Han er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Hans forskningsområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa med vekt på blant annet Nato, Norden og Arktis.

Vestlig sikkerhetsarkitektur

Det er 11. og 12. juli i år det virkelig blir alvor. Da er det toppmøte i Vilnius for Natos stats- og regjeringssjefer. Der skal beslutninger fattes om vestlig sikkerhetsarkitektur.

Harad Sunde kaller også Oslo-møtet et rutinemøte, men sier det likevel er viktig. 

– Dette er et rutinemøte, men et veldig viktig møte på grunn av krigen i Ukraina. Krigen er også vår krig, sier Sunde til Altinget og legger til:  

– Jeg har over 40 år med militærtjeneste og deltatt på operasjoner i utlandet. Jeg har sett nok elendighet og Russlands bombing av barnehager og sykehus er alvorlige brudd på folkeretten. Derfor må hovedtema på dette møte bli hvordan de menneskelige lidelsene skal stanses. De må finne den politiske balansen mellom å hjelpe Ukraina, men ikke eskalere til en enda større krig. 

Politikerne på øverste nivå får diskutert vanskelige ting på slike møter.

Karsten Friis
Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

Sunde er pensjonert general, tidligere forsvarssjef i perioden 2009–2013 og leder nå arbeidet til Totalberedskapskommisjonen som snart kommer med sin rapport. I tillegg har han vært sjef ved fellesoperativt hovedkvarter, assisterende stabssjef ved Nato-hovedkvarteret i Brunssum og sjef for operasjonsplanlegging og beredskap i Forsvarsdepartementet. I 2006 ble han utnevnt til sjef for den norske militærdelegasjonen til Nato i Brussel. Han påpeker hvor avhengig vi er av at Nato samarbeider godt. 

– Nato er oss. Nato er ingen tredjepart, det er vi. Det er flokken vår, og vi holder sammen, sier Sunde.

– Dersom vi skulle klart oss helt selv, måtte vi investere så mye penger på forsvar og avskrekking at det ikke ville vært noe til overs til andre gode formål som velferd, helse, omsorg, skole og utdanning, legger han til.

Ukraina er viktigste tema

Professor Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole peker også på at Oslo-møtet er et «viktig steg» på veien mot Nato-toppmøtet i Vilnius.

– Det vil ikke tas noen formelle beslutninger på møtet i Oslo. Slik sett har ikke møtet så stor betydning i seg selv, sier Hilde til Altinget.

– Hva tenker du kan komme ut av et slikt møte?

– Det vil ikke komme noe formelt, og trolig ei heller mye ut over det. Det blir flere pressekonferanser der både Stoltenberg, norsk og amerikansk utenriksminister kommer med uttalelser. Jeg vil gjette at de alle vil understreke betydningen av fortsatt støtte til Ukraina – og betydningen av at Nato-landene står samlet og tar utfordringene på alvor.

Ifølge regjeringen vil Russlands krig mot Ukraina bli tema på Nato-møtet i Oslo. Det er Natos generealsekretær Jens Stoltenberg (Ap) som skal lede møtet.

Flere møter var svar på «hjernedød-kritikk»

Seniorforsker Karsten Friis peker på at det uformelle Nato-møtet i Oslo representerer et nytt format i Nato og at det er andre gang et slikt møte arrangeres.

Det er alltid fint å få våre store allierte hit og dermed få oppmerksomheten på Norge og Norges strategiske betydning, men hovedformålet er Ukraina

Karsten Friis
Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

– Den første gangen var i Berlin. Møtene er et svar på kritikken fra Frankrikes president som kalte Nato-alliansen «hjernedød». Han mente det var nødvendig med flere uformelle politiske konstellasjoner, sier Friis.

Det var under et intervju med avisen The Economist i 2019 at den franske presidenten uttrykte stor bekymring for Nato – og brukte ordet «hjernedød».

– Hvilken betydning har det for Norge å være vertskap for et slikt møte?

– Det er alltid fint å få våre store allierte hit og dermed få oppmerksomheten på Norge og Norges strategiske betydning, men hovedformålet er Ukraina, sier Friis. 

Det er også Paal Sigurd Hilde enig i. 

– Det er en fin anledning for Norge å vise seg frem som en alliert som tar en del av byrden i alliansen, som det i siste instans er, gitt at det koster en god del penger å arrangere noe slikt, sier professor Paal Sigurd Hilde.

Maskineriet i alliansen

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde kaller det kommende møtet for et «rutinemøte».

– Møtene går på omgang mellom landene og slike rutinemøter er en nødvendighet for at Nato skal være oppdatert og på ballen. Dette er maskineriet i alliansen, sier Harald Sunde og fortsetter:

– Politikere og militærerepresentanter fra Nato-landene må møtes i ulike fora for å holde samarbeidet i gang. I en allianse må vi ta hensyn og ha innsikt om hverandre. Derfor må de møtes og prate sammen, drøfte og vurdere politikken og redusere mulighetene for misforståelser. 

Sveriges utenriksminister får bli med på møtet, selv om landet formelt sett ennå ikke er medlem i Nato.

Harald Sunde mener det kun er fordeler med at Finland er blitt Nato-medlem og at Sverige står på trappene til å bli det. 

Det er en fin anledning for Norge å vise seg frem som en alliert som tar en del av byrden i alliansen.

Paal Sigurd Hilde
Professor, Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole

– Nå kan vi stå samlet under sikkerhetsparaplyen med en helt annen mulighet. Dette gir oss mulighet til å samordne og samarbeide. Vi kan gjøre mer i fellesskap i Norden for å sikre et godt forsvar, så effektivt og besparende som overhodet mulig, sier Sunde.

Han peker på den usikre økonomiske tiden for hele Europa.

– Militært utstyr blir dyrere og dyrere, og forsvarsbudsjettene stiger. I en mer økonomisk usikker situasjon er det viktig å gjøre ting kostnadseffektivt sammen. Dette vil bidra til et godt kollektivt forsvar av Norge. Vi kjenner hverandre godt i Norden og er gode på samarbeid. Politikerne må utnytte denne muligheten ved å være foroverlent og tørre å se på fellesløsninger, legger han til.