Naturpolitikken trenger en helhetlig plan
I 2024 er «alle» opptatt av natur, men interessen hjelper lite om vi ikke endrer retning. Et naturlig steg videre er å lage Natur21, en nasjonal strategi for naturmangfold og arealbruk, mener NINA, Skift og Abelia.
Ingeborg Palm Helland
Forskningssjef, Norsk institutt for naturforskningNorunn Sæther Myklebust
Administrerende direktør, Norsk institutt for naturforskning, styreleder, MiljøalliansenBjørn Kjærand Haugland
Administrerende direktør, Skift Næringslivets KlimaledereØystein Eriksen Søreide
Administrerende direktør, AbeliaPressen klarte sist helg noe myndighetene ikke har klart. Ved bruk av kunstig intelligens og samarbeid med naturforskere fra NINA kunne NRK avsløre hvordan norsk natur bygges ned i et historisk høyt tempo[1]. Ingen ser det totale bildet, og Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen innrømmer at myndighetene mangler oversikt. Det er skremmende at mange av de største utbyggingsprosjektene går under radaren.
Ikke alt vi gjør for klima er bra for naturen
Naturen er verdens beste system for fangst og lagring av karbon, og norsk natur lagrer i dag omtrent 500 ganger så mye karbon som Norges årlige utslipp av klimagasser[2]. Men hvordan skal vi klare å videreutvikle samfunnet og samtidig redusere nedbygging av natur?
Norges BNP kan minke med 80 milliarder årlig om vi fortsetter på bygge ned natur slik vi gjør i dag
Mens naturvern og naturforvaltning tidligere var miljøorganisasjonenes domene, er næringslivet stadig mer opptatt av å bevare artsmangfoldet. Naturgoder er grunnlaget for store deler av Norges verdiskapning, og Norges BNP kan minke med 80 milliarder årlig om vi fortsetter på bygge ned natur slik vi gjør i dag[3].
Både offentlig sektor og private bedrifter har et skrikende behov etter mer kompetanse på natur. Temaer som naturrestaurering, naturpositive løsninger og arealnøytralitet diskuteres i stadig flere styrerom og rådhus. Kunnskap om arter og økologiske prosesser er fundamentet for å finne gode løsninger.
Mens klimaforskning har fått budsjettøkninger over tid, har det ikke vært en tilsvarende satsing på naturforskning. Dette til tross for at tap av naturmangfold og økosystemkollaps i flere år har vært rangert blant de største truslene mot menneskeheten.
Klima- og naturkrisa kan ikke løses uavhengig av hverandre. Vi må sørge for at forskning og innovasjon knyttet til natur blir en del av en helhetlig tenking rundt grønn omstilling. Endringene det grønne skiftet medfører er også arealkrevende. Vi skal ha mer fornybar energi, nye transportløsninger, bærekraftig matproduksjon og håndtere befolkningsvekst i byene. For å lykkes, må vi prioritere arealene riktig og redusere nedbygging av verdifull natur.
Natur21: En nasjonal strategi som svar på naturavtalen
For litt over et år siden signerte Norge naturavtalen i Montreal. Her har vi forpliktet oss til å sørge for at naturen blir godt innarbeidet i politikk, lover og utviklingsprosjekter, på tvers av alle forvaltningsnivåer og sektorer. Videre må vi fjerne alle subsidier som er skadelige for naturen.
Som ett av Norges svar på naturavtalen, oppfordrer vi Klima- og miljødepartementet til å etablere Natur21
For å sikre en nasjonal plan og samordne forskning, innovasjon og industri, har flere departementer etablert rådgivende strategier gjennom såkalte 21-prosesser[4]. Vi har for eksempel Energi21, Transport21 og HelseOmsorg21. Disse gir råd til myndigheter og næringsliv om retningen og størrelsen på forskning og utvikling, og angir prioriteringer.
Klima- og miljødepartementet skal lage en stortingsmelding om hvordan innholdet i naturavtalen skal gjennomføres i Norge. Som ett av Norges svar på naturavtalen, oppfordrer vi derfor departementet til å etablere Natur21. En samlet strategi for forskning og innovasjon vil sikre langsiktig kunnskaps- og teknologiutvikling innen naturmangfold, naturrestaurering, naturbaserte løsninger og samspillet mellom natur og klima.
Natur21 bør være Norges nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategi for naturmangfold og arealbruk, og bør vektlegge næringslivets ambisjoner og muligheter i fremtidens grønne samfunn. Dette vil fremme konkurranseevne og økt verdiskapning i Norge, samtidig som man tar vare på naturen.