Naturpolitikken trenger en helhetlig plan

Pressen klarte sist helg noe myndighetene ikke har klart. Ved bruk av kunstig intelligens og samarbeid med naturforskere fra NINA kunne NRK avsløre hvordan norsk natur bygges ned i et historisk høyt tempo[1]. Ingen ser det totale bildet, og Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen innrømmer at myndighetene mangler oversikt. Det er skremmende at mange av de største utbyggingsprosjektene går under radaren.

Ikke alt vi gjør for klima er bra for naturen

Naturen er verdens beste system for fangst og lagring av karbon, og norsk natur lagrer i dag omtrent 500 ganger så mye karbon som Norges årlige utslipp av klimagasser[2]. Men hvordan skal vi klare å videreutvikle samfunnet og samtidig redusere nedbygging av natur?

Norges BNP kan minke med 80 milliarder årlig om vi fortsetter på bygge ned natur slik vi gjør i dag

Mens naturvern og naturforvaltning tidligere var miljøorganisasjonenes domene, er næringslivet stadig mer opptatt av å bevare artsmangfoldet. Naturgoder er grunnlaget for store deler av Norges verdiskapning, og Norges BNP kan minke med 80 milliarder årlig om vi fortsetter på bygge ned natur slik vi gjør i dag[3].

Både offentlig sektor og private bedrifter har et skrikende behov etter mer kompetanse på natur. Temaer som naturrestaurering, naturpositive løsninger og arealnøytralitet diskuteres i stadig flere styrerom og rådhus. Kunnskap om arter og økologiske prosesser er fundamentet for å finne gode løsninger.

Mens klimaforskning har fått budsjettøkninger over tid, har det ikke vært en tilsvarende satsing på naturforskning. Dette til tross for at tap av naturmangfold og økosystemkollaps i flere år har vært rangert blant de største truslene mot menneskeheten.

Klima- og naturkrisa kan ikke løses uavhengig av hverandre. Vi må sørge for at forskning og innovasjon knyttet til natur blir en del av en helhetlig tenking rundt grønn omstilling. Endringene det grønne skiftet medfører er også arealkrevende. Vi skal ha mer fornybar energi, nye transportløsninger, bærekraftig matproduksjon og håndtere befolkningsvekst i byene. For å lykkes, må vi prioritere arealene riktig og redusere nedbygging av verdifull natur.