NBBL-direktør: Når du sliter med strømregningen, skal du håpe på regjeringen eller EU?

Dansker og svensker får EU-penger

I dag bidrar regjeringen med om lag 4 milliarder kroner i året til ENØK i bolig og bygg. Sintef konstaterer at 4-5 milliarder kroner årlig i støtteordninger er nødvendig, slik at boligeiere og næringslivet også skal investere egne penger. Da kan målet om 10 TWh redusert strømbruk bygg bli en realitet i 2030. Frem til 2032 ligger våre naboland Sverige an til å få 0,62 prosent og Danmark 0,5 prosent av fondet. Når fondet er gigantisk, blir selv en lav prosent penger: Sverige kan få 6,1 milliarder kroner og Danmark 4,9 milliarder kroner. Hva Norge kan motta er ukjent, men sammenlikner vi med nabolandene er dette summer som kan settes i arbeid. 

Hvis energifattige i Norge skal få penger fra EU-fondet, må regjeringen innen 30. juli 2025 legge frem en sosial klimaplan.

Christian-Marius Stryken
Direktør for interessepolitikk og jus i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

Fondet bør med andre ord være like viktig i Norge som i våre naboland og resten av Europa, selv om vi i Norge «fyrer med» ren, fornybar strøm, der andre bruker gass og kull. Spart strøm i bolig og bygg er helt nødvendig for å kutte klimagassutslipp i industri og transport.

«Energifattig» på norsk – «meat or heat»?

Den populariserte definisjonen av energifattigdom i EU er når du må velge mellom «heat or meat». Så langt finnes ingen definisjon av «energifattigdom» på norsk. Vanligvis omtaler vi energifattige som grupper med lav inntekt. Også her i landet er det folk som sliter med strømregningen. Folk med lav inntekt bor vanligvis i eldre, dårlig vedlikeholdte boliger, som eldre borettslag. Det er mye som skal til for at disse har råd til helt nødvendige tiltak, som nye vinduer, bedre isolasjon, energisparende varmepumpe eller solceller på taket. Investeringskostnaden er for stor selv om alle vet at det betyr lavere strømregning i år fremover. Det er her EUs sosiale klimafond, og selvsagt norske støtteordninger, er helt avgjørende for å dra investeringskostnaden ned, slik at det investeres i energisparing.

«Praktisk tilnærming» haster i praksis

«Vi har en praktisk tilnærming» forsikrer Vedum når Energi og klima spør om det vil være et paradoks om Norge betaler til EUs sosiale klimafond uten å få penger tilbake. Ja, la oss håpe hele regjeringen raskt finner ut av hva en «praktisk tilnærming» betyr i praksis. Det ville være veldig praktisk for energifattige i Norge om EUs sosiale klimafond kan bidra til å betale for helt nødvendig energisparing. Nå haster det for regjeringen å vise hva en praktisk tilnærming betyr i praksis. Hvis energifattige i Norge skal få penger fra EU-fondet, må regjeringen innen 30. juli 2025 legge frem en sosial klimaplan. Regjeringen må vise sterk politisk vilje, og nødvendig detaljkunnskap om bolig og bygg, slik at den sosiale klimaplanen blir godt tilpasset norske behov. NBBL – på vegne av borettslag og sameier – etterlyser konkrete tiltak og penger mot «energifattigdom». Vi er klare. Er regjeringen?