NMBU-professor: Problemet er ikke manglende taletid

I forrige uke deltok statsministeren på FNs høynivåuke sammen med utenriksministeren og tre statsråder. Ingen av dem fikk taletid under møtet om bærekraftsmålene eller møtet om klimaambisjonene. Statsråden som er ansvarlig for koordinering av bærekraftsrapporteringen satt hjemme.

Mediene er fulle av krasse kommentarer og harseleringer om at dette er pinlig for Norge, mens statsministeren synes å mene at det først og fremst er pinlig for FN. Tiden er moden for å vurdere Norges samlede bærekraftsinnsats, sett med både utenlandske og norske øyne. Her følger et kort forsøk på å være konstruktiv.

Norge har en gylden mulighet

Når vi åpner for 19 nye petroleumsprosjekter, må vi trolig gjøre mer enn å betale de årlige tre milliardene i avlat for å bevare regnskog. Kompensasjonsordninger for å rettferdiggjøre egen inntektspolitikk er OK, men som et rikt og velutviklet land bør vi bidra på andre måter også. 

Alle kan skjule seg bak oppfylling av enkelte bærekraftsmål, men særlig de politiske utfordringene ligger i avveiningene mellom målene.

Sjur Baardsen
Professor, NMBU

Som jeg skrev i Altinget tidligere i september, trenger vi en omorganisering av rapporteringen av bærekraftsarbeidet, det vil si flytte det fra Kommunal- og distriktsdepartementet til Klima- og miljødepartementet. Jeg tror at det i seg selv bør øke muligheten for taletid i FN. Uavhengig av dagens organisering er Espen Barth Eide synlig internasjonalt, og han har nylig blitt invitert av FN til å lede arbeidet med ambisjoner om utslippsreduksjoner frem mot klimatoppmøtet i Dubai i desember. Den invitasjonen kan leses på iallfall to måter: (i) han vurderes som rett person for jobben, og (ii) Norge gis mulighet til å kontrastere sin økonomiske politikk mot klimapolitikken, og forklare egen adferd.

Både (i) og (ii) er bra for Norge, og i (ii) ligger det en gylden mulighet. Norge kan ta ledelsen av utviklingen mot en vridning bort fra fokus på å score høyt på enkelte av bærekraftsmålene, til heller å være opptatt av helheten, det vil si inkludere relasjoner og avveininger mellom ulike mål. Alle kan skjule («grønnvaske») sin aktivitet bak oppfylling av enkelte bærekraftsmål, men særlig de politiske utfordringene ligger heller i avveiningene, det vil si når en aktivitet virker positivt på minst ett av FNs 17 mål, og negativt på minst ett annet.

Ett eksempel på en slik relasjon kan være hvordan økt andel fornybar energi i form av vannkraft (FNs bærekraftsmål 7: Fornybar energi) påvirker livet i vassdragene (FNs mål 14: Livet i vann). Vi vet at denne relasjonen er negativ, blant annet for villaksen. Da trenger vi en avveining. Med FNs 17 mål kan vi sjekke alle 272 mulige slike relasjoner mellom par av mål, og egentlig mange flere fordi mange aktiviteter typisk vil påvirke mer enn to mål.