Norge har kun delvis fulgt opp forrige naturavtale

Onsdag 7. desember starter naturtoppmøtet i Montreal i Canada. Der skal alle verdens land forsøke å lande en ny global naturavtale. 

Fra 2011 til 2020 hadde verden en global naturavtale kalt Aichi-målene, vedtatt i Japan av 196 land i 2010. Avtalen bestod av 20 mål og 43 delmål som skulle sikre: 

«Effektiv og umiddelbar handling for å stanse tapet av biologisk mangfold for å sikre at økosystemene i 2020 er robuste og leverer livsviktige økosystemtjenester til folk, og derved bevarer klodens livsvariasjon og bidrar til menneskelig utvikling og velferd og til bekjempelse av fattigdom.» 

Det lyktes ikke. Ingen av de 20 målene i tiårsplanen ble oppfylt fullt og helt, men seks av målene er delvis oppfylt, ifølge en oppsummeringsrapport FN la fram i 2020. 

Norge har heller ikke lykkes med Aichi-målene. 

Her hjemme klarte myndighetene bare å nå fire av 43 delmål, ifølge en vurdering Naturvernforbundet, Sabima, WWF Verdens naturfond og Forum for utvikling og miljø gjorde i 2020. 

Nå skal verden gjøre et nytt forsøk på å stanse den pågående sjette masseutryddelsen av arter og det omfattende tapet av natur.

Regjeringen laget handlingsplan i 2015 – fem år etter at naturavtalen var klar 

Naturtoppmøtet i Montreal er et kraftig forsinket møte. Egentlig skulle det ha funnet sted i Kunming i Kina i 2020, slik at verden kunne få på plass en ny naturavtale for perioden 2021–2030. Møtet ble utsatt på grunn av pandemien, og det er flyttet på grunn av koronarestriksjonene i Kina.

Norge går inn i naturavtaleforhandlingene med gode ambisjoner, men disse må følges opp her hjemme

Karoline Andaur
Generalsekretær i WWF

Nå er håpet at man kan få en avtale som gjelder fra 2023-2030, men det er et åpent spørsmål hvor raskt de ulike landene følger opp det verdenslederne blir enige om i Montreal nå i desember. 

Forrige gang tok det lang tid. 

Den mest konkrete oppfølgingen av Aichi-målene i Norge kom først gjennom en handlingsplan for naturmangfold, i form av en stortingsmelding i 2015, fem år etter at partene ble enige i Japan.

– Siden 2010 har innsatsen for å stoppe tapet av natur vært altfor dårlig. Norge kom sent i gang. Når regjeringen først la frem en oppfølgingsplan for de nye naturmålene halvveis inn i gjennomføringsperioden på ti år, sier det seg selv at vi ikke skulle klare å nå dem, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Regjeringens handlingsplan ble godkjent av Stortinget i 2016, som fattet en rekke vedtak og satte flere mål.

Mange av vedtakene er ennå ikke fulgt opp. Altinget har fått hjelp av WWF til å gå gjennom alle vedtakene, og vurdere hvorvidt Norge har fulgt dem opp per 2022.

Disse stortingsvedtakene fra 2016 om natur er fulgt opp: 

• Nasjonalparkene Raet, Jomfruland og Lofotodden er opprettet. 
• Det er innført et regime der forvaltningsplanene for norske havområder oppdateres hvert fjerde år og revideres hvert tolvte år. Neste oppdatering av forvaltningsplanene skjer i 2024. 
• Regjeringen laget en oppdatert forvaltningsplan for Norskehavet i 2017, og igjen i 2020, da regjeringen la frem forvaltningsplaner som inkluderte alle de norske havområdene samlet. 
• Regjeringen har videreutviklet ordningen med utvalgte kulturlandskap (UKL), særegne jordbrukslandskap med store biologiske og kulturhistoriske verdier, og økt antall områder. Det er i dag 49 UKL-er, mer enn dobbelt så mange som i 2016. 
• Fremmedartslista over fremmede skadelige organismer og rødlistene over truede arter og naturtyper oppdateres fortløpende slik at alle artsgrupper og naturtyper gjennomgås hvert femte år. 
• Regjeringen har utarbeidet en kvalitetsnorm for villrein, og gjennomførte første vurdering i år. Bare fire av ti nasjonale villreinområder tilfredsstiller minstemålet i kvalitetsnormen. 

Disse vedtakene er ikke fulgt opp eller bare delvis fulgt opp: 

• Regjeringen har laget en stortingsmelding (Meld.St.29 (2020-2021)) som lyder Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige områder for marin natur. WWF mener den ikke svarer ut stortingsvedtaket om å «utarbeide en plan for marine verneområder» fordi den originale verneplanen fra 2004 fremdeles er gjeldende, og kun 19 av de opprinnelig 36 foreslåtte områdene i dag er vernet. 
• Arbeidet med å klargjøre hva som er god økologisk tilstand er i gang, og er gjennomført for flere hovedøkosystemer. Men målet om å restaurere 15 prosent av forringede økosystemer innen 2025 fra samme stortingsvedtak er foreløpig ikke nådd. Ifølge WWF har kun et mindre antall myrområder blitt restaurert, og selv om man kun ser på myr isolert, er det langt igjen til 15 prosent-målet. 
• Regjeringen har ikke laget en kvalitetsnorm for myr. 
• Målet om 10 prosent vern av skog er ikke nådd. 
• Norske myndigheter har bestilt en rekke utredninger om økologisk tilstand for norske økosystemer. Men målene for dette, inkludert hvorvidt en skal vurdere kvalitetsnormer for økosystemer som en del av utviklingen av nye forvaltningsmål, er ennå ikke satt. 
• Regjeringen har ikke utarbeidet en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. Regjeringen varslet i vår at en slik handlingsplan kommer i 2024. Ferdigstilling av handlingsplanen har blitt utsatt en rekke ganger. 
• Arbeidet med et økologisk grunnkart for Norge har fått tilstrekkelig med støtte over statsbudsjettet etter Stortingets vedtak. WWFs vurdering er at selve gjennomføringen har gått sakte framover, og Miljødirektoratet ennå ikke virker å ha landet endelig metodikken som etter planen skal brukes for kartlegging i større skala. 

– Naturhensyn har for lenge blitt behandlet som en særinteresse under ett enkelt departement: Klima- og miljødepartementet. Hensyn til naturen må alltid konkurrere mot andre hensyn, og som regel er det alltid naturen som taper, sier WWF-leder Karoline Andaur.

Hun mener den neste naturavtalen trenger en tverrsektoriell oppfølging, hvor alle sektorer bidrar til at målene nås.

– Norge går inn i naturavtaleforhandlingene med gode ambisjoner, men disse må følges opp her hjemme. Foreløpig er det lite samsvar mellom norsk naturpolitikk og de posisjonene vi har med i bagasjen til Montreal, sier Andaur.

Stortinget har vedtatt rask oppfølging – klimaministeren lover å levere

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) har en teori om hvorfor det gikk så dårlig med oppfølgingen av Aichi-avtalen over hele verden.

Flere skjønner at vi står i en eksistensiell krise. Det gir håp

Espen Barth Eide
Klima- og miljøminister

– Det var veldig kloke folk som satte de målene, men naturen hadde ikke den storpolitiske oppmerksomheten den har nå. Naturkrisen har fått en helt annen plass i forståelsen til stater, bedrifter, forbrukere og den allmenne befolkningen. Forståelsen av planetens tålegrenser smitter inn i økonomien og sikkerhetspolitiske miljøer. Flere skjønner at vi står i en eksistensiell krise. Det gir håp, sier Eide til Altinget under et pressemøte om naturtoppmøtet.

Han lover bedre og raskere oppfølging av Montreal-avtalen fra regjeringens side, og viser til at arbeid som legger grunnlaget for dette allerede er i gang.

– Vi har begynt å utarbeide et naturregnskap, vi har satt ned et naturrisikoutvalg, vi jobber med å utvikle det vi kaller en meny av tiltak, hvor vi ser på økosystem for økosystem, og begynner med skog. Videre har vi forsiktig begynt med en vridning av samferdselspolitikken vekk fra å bygge store nye motorveier og over til gjenbruk, som jeg håper kan bli bra. Vi har startet arbeidet med en havmiljølov som skal gjøre det mulig å erklære marine verneområder alle norske havområder, også utenfor territorialgrensen, ramser Eide opp.

Denne gangen har også Stortinget sikret seg en raskere behandling. De fattet et vedak i 2021 der de ber regjeringen følge opp den nye naturavtalen så fort som mulig etter at den er på plass. Samtlige partier stemte for, unntatt miljøministerens regjeringspartner Senterpartiet.