Norsk Kjernekraft: Det er tullete å ikke ville snakke om kjernekraft i Norge

Haga i hardt vær

Det har stormet rundt vindkraft i det siste. Fosen-saken, med bilder av bevæpnet politi som bærer koftekledde samer bort fra regjeringskvartalet, vekker minner fra Alta. Den kommende rettssaken om Øyfjellet truer med en reprise.  

Nylig møtte Haga i Debatten på NRK, hvor temaet var at 67 prosent av norske vindkraftverk eies av utenlandske selskaper. I mange tilfeller er det umulig å finne ut hvem eierne er. 

Sveriges avfallsdeponi bygges i Östhammar kommune. Der støtter 84 prosent av befolkningen planene.

Håvard Kristiansen og Jonny Hesthammer
Hhv. operasjonsansvarlig og adm. dir., Norsk Kjernekraft AS

Dette kommer på toppen av en økonomisk krise i vindkraftbransjen. Verdens største produsenter av vindturbiner gikk med milliardunderskudd i fjor, tross historisk høye kraftpriser. Vindkraftverk blir dyre når energi er dyrt, fordi det kreves store mengder energi å lage dem.

Derfor er det kanskje ikke så rart at Haga trenger noe å blåse ut frustrasjonen på. Det at et flertall av befolkningen er positive til kjernekraft kan kanskje oppleves som en trussel for de som lever av å skaffe milliarder i subsidier til vindkraften.

Vi kan berolige vindkraftnæringa med at vi ikke skal gi dem konkurranse. Om subsidiene.

På sikt skal vi imidlertid by på konkurranse innen kraftproduksjon. Det er sunt, ikke minst med tanke på strømprisene til norske forbrukere, men også for forsyningssikkerheten.

Det finnes ikke dårlig vær

Norsk Kjernekraft er for fornybart, ikke imot, og fornybarbransjen trenger ikke å føle seg truet av kjernekraft. Det skyldes at kjernekraft spiller på lag med fornybart. Kjernekraftverk produserer jevnt og trutt uavhengig av været, og kan i tillegg justere produksjonen opp og ned etter behov. Dermed kan mer av vannkraften brukes når det er vindstille. På den måten bidrar kjernekraft til at vindkraftsatsingen faktisk resulterer i en fungerende totalløsning. Det er nettopp dette en omfattende ny svensk studie konkluderte med, nemlig at det mest kostnadseffektive kraftsystemet består av like deler vannkraft, vindkraft og kjernekraft. 

Norges kraftbehov er så stort at det gir plass til både vind- og kjernekraft. La oss derfor slutte å kjempe mot hverandre, og heller kjempe sammen til det beste for landet, klimaet og naturen.

Håvard Kristiansen og Jonny Hesthammer
Hhv. operasjonsansvarlig og adm. dir., Norsk Kjernekraft AS

Forsyningssikkerheten vil også bli langt bedre med kjernekraft. Kjernekraft er den eneste nullutslippsenergikilden som kan sikre stabil strømforsyning uavhengig av været. Det er viktig ettersom det alltid må produseres like mye strøm som det forbrukes for å unngå strømbrudd.

Om vinteren kan det være flere uker med iskaldt og vindstille vær. Da er strømforbruket på sitt høyeste samtidig som vindturbinene står stille. Statnett og NVE har varslet om økende risiko for at kunder mister strømmen.

I tillegg kan kjernekraft redusere behovet for å oppgradere strømnettet, og redusere behovet for kostbare effektoppgraderinger av vannkraften. Dette kan spare forbrukerne flere titalls øre/kWh i nettleie og strømpris. Ikke minst vil kjernekraft bidra til å redusere behovet for utenlandskabler og påfølgende prissmitte.

Norge har gode forutsetninger

Institutt for energiteknikk (IFE) har forsket på kjernekraft i 70 år. Derfor har Norge den kompetansen som trengs for å ta steget videre til kommersiell kjernekraft. Vi har lovverket som trengs, avfallet kan håndteres, og Norge har allerede den typen avfall som kjernekraftverk produserer. Vi skal finansiere og bygge våre egne avfallsanlegg. Det koster 1–5 øre/kWh. Staten har påtatt seg å betale 10–15 milliarder for å bygge deponier for avfallet fra IFE. Det hadde vært billigere å levere det til oss.

Haga stiller spørsmål ved om kommuner vil ønske lagring av avfall hos dem. Sveriges avfallsdeponi bygges i Östhammar kommune. Der støtter 84 prosent av lokalbefolkningen planene.

Det vil ta tid å bygge det første kjernekraftverket i Norge. For store kjernekraftverk er medianbyggetiden 7,5 år. For de små modulære kjernekraftverkene vi har planer om å bygge (SMR), er den anslått til 2–4 år. Utredningsarbeidet kan ta like lang tid eller mer. Det er greit. Vindkraftutbyggingen har lært oss at det er viktig å bruke god tid på konsesjonsbehandling.

For å ta det første steget, søker vi herved om medlemskap i Fornybar Norge.

Håvard Kristiansen og Jonny Hesthammer
Hhv. operasjonsansvarlig og adm. dir., Norsk Kjernekraft AS

Hvis Polen kan, så kan Norge

Polen har i likhet med Norge ikke hatt kjernekraft før. Der planlegger nå det statseide oljeselskapet PKN Orlen å bygge 79 SMR fra GE Hitachi innen 2038. Den første skal være på plass før utgangen av dette tiåret.

Den virkelig store økningen i kraftbehov i Norge kommer ikke før mot slutten av 2030-tallet. Det er altså tid nok til å komme i gang med kjernekraft.

Norges kraftbehov er så stort at det gir plass til både vind- og kjernekraft. La oss derfor slutte å kjempe mot hverandre, og heller kjempe sammen til det beste for landet, klimaet og naturen.

For å ta det første steget, søker vi herved om medlemskap i Fornybar Norge.