Debatt

Norske industribedrifter kan bli taperne hvis Norge somler i EU-samarbeidet

Norske industriselskaper kan få redusert adgang til å konkurrere på EU-markedet på lik linje med andre europeiske bedrifter dersom Norge fortsetter å somle i EU-samarbeidet. Det kan bety tap av oppdrag, inntekter og arbeidsplasser.

ETTERSLEP: «Norge henger nå etter med innføringen av <a href="https://www.energiogklima.no/nyhet/brussel/eu-gir-norge-pustehull-i-striden-om-etterslepet-av-eu-lover" target="" rel="">mer enn 400 EU-lover</a>, og en stor del av dette etterslepet er på energiområdet», skriver Bård Standal i Fornybar Norge.&nbsp;
ETTERSLEP: «Norge henger nå etter med innføringen av mer enn 400 EU-lover, og en stor del av dette etterslepet er på energiområdet», skriver Bård Standal i Fornybar Norge. Foto: Terje Pedersen / NTB
Bård Standal
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Den adgangen vi har til EUs indre marked er svært viktig for Norge, norsk økonomi og for mange norske arbeidsplasser. Denne adgangen har vi takket være EØS-avtalen, som sikrer at norske bedrifter kan selge varer og tjenester i EUs medlemsland på samme vilkår som bedrifter fra EU-landene.

Det er EU-landene som er Norges viktigste handelspartnere. I 2023 eksporterte Norge varer for 1873 milliarder kroner, og nesten 70 prosent av dette gikk til EU, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Det gir derfor grunn til bekymring når EU-kommisjonen advarer mot videre somling med implementeringen av EU-regler.

EU har gitt Norge en frist til midten av august med å innføre fornybardirektivet fra 2018. Fornybardirektivet har som mål å sørge for varige utslippskutt i Europa gjennom raskere utbygging av mer fornybar energi, og gjøre Europa mindre avhengig av energiimport.

Hva som vil bli konsekvensene for Norge dersom vi ikke overholder august-fristen er ikke kjent, men det kan bli dyrt for de som rammes av dem. De risikerer nemlig å få dårligere tilgang til EU-markedet.

Det er ikke bare EUs klaging over sen, norsk innføring av fornybardirektivet som gir grunn til bekymring.

Bård Standal
Fornybar Norge

Norge henger etter

Men det er ikke bare EUs klaging over sen, norsk innføring av fornybardirektivet som gir grunn til bekymring. Også norsk sendrektighet med andre deler av EU-samarbeidet kan komme til å få kostbare konsekvenser for norske bedrifter som selger varer og tjenester til EU.

Norge henger nå etter med innføringen av mer enn 400 EU-lover, og en stor del av dette etterslepet er på energiområdet. Mens Norge har somlet, har EU de siste årene med et lyntogs hastighet tatt sats for å utvikle nytt regelverk for å styrke konkurranseevnen til europeisk industri, og sørge for at EU når energi- og klimamålene sine.

Innen 2030 skal klimagassutslippene til EU være redusert med minst 55 prosent, sammenliknet med 1990. Utslippsreduksjonene skal nås gjennom en kombinasjon av utbygging av fornybar energi for å erstatte fossile energikilder, og utvikling av nye, grønne industrier og nullutslippsteknologi.

Les også

Kan gjøre Norge mindre attraktivt

For å hjelpe og beskytte Europas grønne industri i møte med økende internasjonal konkurranse, særlig fra USA og Kina, og sikre at nullutslippsteknologi som brukes i Europa fortsatt vil bli produsert i Europa, vedtok EU i slutten av mai en rettsakt ved navn Net-Zero Industry Act.

Dersom Norge ikke innlemmer denne forordningen i EØS-avtalen, risikerer norske selskaper å få dårligere konkurransevilkår enn leverandører fra EU-land når de i fremtiden deltar i auksjoner eller offentlige anskaffelsesprosesser om utbygging av fornybar energi i Europa.

Men dersom Norge fortsetter å innføre nye EU-regler med samme hastighet som en snegle på søndagstur, risikerer norske selskaper å miste den privilegerte adgangen de i dag har til EU-markedet.

Bård Standal
Fornybar Norge

Net-Zero Industry Act kan nemlig medføre at det blir begrensninger på import fra land som ikke er med i EU og som har en markedsdominerende posisjon.

I tillegg kan denne rettsakten gjøre det mindre attraktivt for utenlandske investorer å investere i fornybar energi, annen grønn industri og etablering av grønne arbeidsplasser i Norge.

Det er fordi den korter ned på konsesjonsbehandlingstiden til utbygging av slike prosjekter i EU-landene, og gjør det enklere å skaffe finansiering. Grønne prosjekter i EU-land vil derfor kunne realiseres mye raskere enn i Norge. Det gjør at vi risikerer at investorer heller velger å plassere pengene sine i våre naboland.

Begynnelsen på et dypere samarbeid

EUs grønne industrisatsning, som Net-Zero Industry Act er en del av, kan være begynnelsen på et dypere og sterkere samarbeid i Europa for å bygge opp og styrke europeisk industri. Dette vil kunne innebære store muligheter også for norske industriselskaper.

Det er derfor viktig at norske bedrifter får anledning til å bidra med sin erfaring, kunnskap og kompetanse til utbyggingen og utviklingen av fornybar energi, grønn industri og nullutslippsteknologi i Europa.

Men dersom Norge fortsetter å innføre nye EU-regler med samme hastighet som en snegle på søndagstur, risikerer norske selskaper å miste den privilegerte adgangen de i dag har til EU-markedet.

Norske myndigheter må derfor sette opp farten for å kunne holde følge med det europeiske høyhastighetslokomotivet. Hvis vi klarer å henge med, vil det innebære store muligheter for norsk leverandørindustri til å bidra til energiomstillingen i Europa.  

Les også

Omtalte personer

Bård Standal

Viseadministrerende direktør i Fornybar Norge
Cand.jur ved Universitetet i Oslo, Executive MBA i bedriftsstrategi

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørChristoph NørgaardStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024