Rakk ikke EUs frist: Frykter ikke konsekvenser

– Vi jobber godt med det etterslepet vi har i regjeringen, og kommer til å legge frem så fort vi har gjennomgått alle forhold, sier Terje Aasland. 

Terje Aasland sier han har et godt forhold til EUs energikommisær Kadri Simson. 
Terje Aasland sier han har et godt forhold til EUs energikommisær Kadri Simson. Foto: Cornelius Poppe/NTB
Balder Haarklou Jensen

EU satte før sommeren en frist til Norge på å innføre fornybardirektivet fra 2018. Den fristen er nå ute

Det var i mars at EUs energikommisær Kadri Simson sendte et brev til Norge. I det brevet ba Simson om svar angående implementeringen av EUs fornybardirektiv innen 13. mai og at selve direktivet ble implementert innen 13. august.

Energiminister Terje Aasland (Ap) svarte henne i mai, og forsikret da estlenderen om at Norge jobbet med saken. 

– I brevet til energikommisæren har jeg meddelt at vi har trappet opp gjennomgangen av direktivet og arbeider sammen med våre EØS/EFTA-partnere med å lage et utkast til EØS-vedtak. Samtidig er jeg opptatt av at vi tar oss tid til å gjøre grundige vurderinger av innholdet i og konsekvensene av regelverket for Norge før direktivet innlemmes i EØS, herunder behovet for eventuelle tilpasninger, sa Aasland til Altinget i mai

Dette er fornybardirektivet:

EUs fornybardirektiv er ett av fire direktiver i EUs fjerde energimarkedspakke. Det er denne pakken EUs energikommissær Kadri Simson har økt presset på Norge for å innføre. I mars fløy hun helikopter over Norge med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) med sitt budskap til ham om at Norge nå må ta inn pakken, ellers får det konsekvenser.

De viktigste grepene i fornybardirektivet er verktøy for å sikre raskere utbygging av fornybar energi, regler for statsstøtte og raskere konsesjonsprosesser, i tillegg til utpeking av områder hvor tempoet må opp.

Direktivet har ført til debatt her hjemme, hvor Rødt har ment at innføring av direktivet ville komme på kant med kommunenes rett til å bestemme over egen kraftutbygging.

I NVEs høringssvar om direktivet, skriver de blant annet at direktivet krever en «stor endring i konsesjonsbehandling» og peker på at dagens regler for behandling er på plass for å «sikre demokratiske prosesser og faglige vurderinger». 

Statnett og Fornybar Energi har på sin side vært positive til innlemming.

– Har en god dialog

Når Norge nå ikke rekker fristen har det blitt diskutert om EU vil komme med konsekvenser. Blant de som har fryktet det er Venstre-politiker Sveinung Rotevatn. 

– I ytterste konsekvens så kan EU velge å sette den delen av EØS-avtalen som handler om energisamarbeid ut av spill. Det vil jo være ekstremt alvorlig for Norge, for norsk energinæring og norske selskaper, sa Rotevatn til Altinget i april

Det skremmer ikke Terje Aasland, som ikke frykter konsekvenser.

– Nei. Jeg gjør ikke det. Vi jobber godt med det etterslepet vi har i regjeringen, og kommer til å legge frem så fort vi har gjennomgått alle forhold, sier han til Altinget. 

Kadri Simson satte krav om at Norge skulle innlemme Fornybardirektivet fra 2018 innen 13. august. Det rakk ikke Norge. 
Kadri Simson satte krav om at Norge skulle innlemme Fornybardirektivet fra 2018 innen 13. august. Det rakk ikke Norge.  Foto: AP Photo / Olivier Matthys

Kravene fra Kadri Simson satte sinnene i kok hos regjeringspartner Senterpartiet. Blant de som rykket ut mot Simson var finansminister og partileder, Trygve Slagsvold Vedum, og parlamentarisk leder Marit Arnstad.

– Det er lite klokt av en som gjester et annet land og si at «dere har den og den tidsfristen.» Vi bestemmer over vår politikk, og det er det norske Stortinget som vedtar norsk politikk, sa blant annet Vedum.

Men at Norge nå har et dårlig forhold til EUs energikommisær stemmer ikke, sier Terje Aasland. 

– Jeg har en veldig god dialog med Kadri Simson, svarer han på spørsmål om forholdet.

Grundige prosesser

– Hva er utfordringen med fornybardirektivet?

– Jeg ser ikke noen umiddelbare problemer med fornybardirektivet fra 2018 som vi nå snakker om.

– Det er en fordel å ha fokus på fornybar energi og utviklingen av det, så jeg mener ikke det er noen store haker, fortsetter Aasland. 

Samtidig understreker han igjen viktigheten av å ha grundige prosesser, slik at det ikke er noen tvil om at det er en god innpassing i forhold til det norske kraftsystemet.

– Det har vi brukt tid på og det er jeg glad for at vi har brukt tid på. Grundighet her er viktig, for det er viktige ressurser for Norge når vi snakker om fornybar energi.

Les også

Myter som skaper følelser

Aasland tror en av hovedutfordringene med fornybardirektivet er at det er mye følelser involvert, og at motstanderne frykter at Norge skal overlate ansvaret til EU og miste selvråderetten. 

– Det er helt feil. Vi har full selvråderett over hvilken type infrastruktur vi skal bygge og når vi skal bygge det. Vi har full selvråderett over naturressursene våre. Det er ingen som kommer inn og bestemmer over dem, sier energiministeren.  

– Det er en del slike myter som skaper følelser ved disse direktivene. Men det er ikke sånn at vi leverer fra oss selvbestemmelse til EU på energifeltet ved disse direktivene, avslutter han. 

Les hele Aaslands brev her:

Kjære kommissær Simson,

Jeg henviser til ditt brev av 13. mars 2024 angående den forestående inkorporeringen av direktiv (EU) 2018/2001 om fremme av bruk av energi fra fornybare kilder (omarbeidet), referert til som RED II, i EØS-avtalen.

Norge har som mål å fortsette å være en viktig energipartner for EU og å opprettholde vårt sterke samarbeid gjennom EØS-avtalen og vår bilaterale energipolitiske dialog.

Norge har den høyeste andelen fornybar elektrisitet i Europa. Kombinert med en høy andel fornybare i oppvarmings- og transportsektorene, er vår andel av fornybar energi godt over 70 prosent. Grunnlaget for utviklingen av våre fornybare ressurser er gode prinsipper for ressursforvaltning. Offentlig deltakelse i beslutningsprosessen er av største betydning i alle nye prosjekter. Miljøkonsekvensvurderinger er hjørnesteiner i vår utvikling av fornybar energi.

Handel og samarbeid innenfor fornybar energi er godt etablert innenfor EØS. Direktiv 2009/28/EC om fremme av bruk av energi fra fornybare kilder ble inkorporert i EØS i 2011. De fornybare energidirektivene er av betydning for energiomstillingen i Europa og avgjørende for utviklingen av fornybar energi i det indre energimarkedet.

Norge har trappet opp vår innsats for å forberede en beslutning i EØS' felleskomité om inkorporeringen av RED II i EØS-avtalen uten unødig forsinkelse. EØS/EFTA-statene vil sende inn et utkast til EØS' felleskomité for vurdering av kommisjonens tjenester så snart som mulig, med tanke på spesifikke forhold i EØS/EFTA-statene. Jeg vil være i tett dialog med mine EØS EFTA-partnere, EFTA-sekretariatet og deg i denne prosessen.

Prosessen fra innsendingen av utkastet til den formelle godkjennelsen av EØS' felleskomité vil avhenge av interne prosesser på begge sider. Jeg forsikrer deg om at vi vil gjøre de nødvendige ressursene tilgjengelige fra vår side.

Jeg ser frem til en konstruktiv dialog og tett samarbeid med Kommisjonen angående denne saken fremover.

Med vennlig hilsen,
Terje Aasland

Brevet er innhentet ved innsyn, oversatt med kunstig intelligens og kvalitetssikret av Altingets journalist.

Les også
 

Omtalte personer

Terje Aasland

Energiminister (Ap)
Fagbrev energimontør (1986)

Kadri Simson

EU-Kommisær for energi
MA, Political Science (University College London, 2003), Historie (Universitetet i Tartu, 2000)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024