Syv hovedbudskap og intern uenighet: Her er forslagene fra Avkommersialiserings-utvalget

Torsdag la Avkommersialiseringsutvalget frem sin rapport. Statsråd Karianne Tung tok imot rapporten i Marmorhallen i Oslo. Mandatet til utvalget har blant annet vært å «utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike
skattefinansierte velferdstjenester». 

Utvalget har særlig sett på:

• barnehager
• skoler (grunnskoler og videregående skoler)
• barnevern
• eldreomsorg (både i institusjon og hjemmebaserte tjenester)
• spesialisthelsetjenester bl. a. innen: rus, psykiatri, habilitering, rehabilitering, kirurgi
• asyl- og flyktningmottak
• arbeidsmarkedstiltak

Tung: – Vil gi et godt grunnlag

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung tok imot utredningen fra utvalgsleder Jan-Erik Støstad. 

– Hvordan vi organiserer velferdstjenestene våre er sentralt for den norske samfunnsmodellen. Denne rapporten og den påfølgende høringen vil gi et bredt grunnlag for det videre arbeidet med å sikre stadig bedre velferdstjenester til folk, sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung i forbindelse med overrekkelsen. 

Utredningen er på over 400 sider og skal nå ut på høring. 

– Jeg er stolt og glad for å kunne overlevere en innholdsrik og grundig NOU om hvordan vi kan forbedre fellesskapets velferdstjenester, og takker alle som har bidratt, sa utvalgsleder Jan-Erik Støstad.

• Her er hele utredningen. 

Uenighet i utvalget 

Utvalget har levert de tre alternative referansemodeller for velferdsområdene de er bedt om å se på: 

• drift i offentlig egenregi (ideelle og kommersielle utfases)
• offentlig og ideell drift (kommersielle utfases)
• offentlig, ideell og kommersiell drift, hvor de kommersielle leverandørene er strengere og bedre regulert

Et av de viktigste budskapene fra utvalgsleder Støstad under fremleggingen er at de ikke har satt de tre modellene opp mot hverandre, og at denne utredningen ikke gir grunnlag for å si at utvalget anbefaler en utfasing av kommersielle velferdstjenester. 

I tillegg har utvalget levert ti tiltak til videre oppfølging og sju hovedbudskap.

Tiltakene er særlig rettet mot de to modellene med innslag av ideelle, eller ideelle og kommersielle aktører - med en strengere regulering. Punktene er gruppert i fire kategorier: bedre ivaretagelse av personer i særlig sårbare situasjoner, styrke offentlig og ideell drift, konkrete verktøy for innsyn og kontroll og bedre statistikk og mer kunnskap. 

Underpunktene er utvalgets forslag til videre oppfølging:  

• Innstramminger for bruk av anskaffelser og gjennomgang av brukervalg
  • Innføre forbud mot å kjøpe tjenester til enkeltpersoner i spesielt sårbare situasjoner gjennom anskaffelser.
  • Dagens brukervalgsordninger gjennomgås og kvalitetssikres slik at de ivaretar de svakeste gruppenes behov.
• Tilskudd som alternativ til anskaffelser
  • Det igangsettes et arbeid med å utrede en lov om offentlig støtte til ikke-økonomiske tjenester av allmenn betydning.
  • Enkeltkommuner og statlige etater som ønsker å prioritere ideelle velferdsaktører ved bruk av anskaffelsesregelverket får nasjonal bistand.
• Nasjonal strategi for ideelle velferdsaktører
  • Det utarbeides en nasjonal strategi for å fremme og forbedre ideelle aktørers rolle i tilbudet av velferdstjenester.
• Et løft for offentlig og ideell tjenesteutvikling
  • Etablere et senter for velferdsinnovasjon enten nasjonalt og/eller med regionale sentra. Senteret bør ha ansvar for å systematisere erfaringsutveksling mellom hverdagsinnovasjon, pilotprosjekter og forskning.
• Unngå at ansattes vilkår blir utilsiktede konkurransefortrinn
  • Det kan vurderes å lovregulere lønns-, pensjons-, og arbeidsvilkår for ansatte i offentlig finansierte velferdstjenester, i tråd med prinsippet om allmenngjøring.
  • Partene i arbeidslivet oppfordres til å sikre at ansattes vilkår ikke virker som en uhensiktsmessig driver for konkurranseutsetting av fellesskapets velferdstjenester.
  • Dagens medleverforskrift bør oppheves. Det bør stilles som betingelse for bruk av medleverordninger at arbeidsgivere som skal benytte seg av den er registrerte ideelle velferdsaktører
• Krav om selvstendig rettsubjekt
  • For å sikre innsyn og kontroll med pengestrømmer bør krav om selvstendig rettssubjekt vurderes i relevant sektorlovgivning.
• Digital kontroll med bemannings- og kompetansekrav
  • For offentlig finansierte velferdstjenester med krav til bemanning og kompetanse, bør det innføres krav om digitalisert og automatisk innrapportering til kontrollmyndighetene.
• Forhåndsgodkjenning og register for kommersielle velferdsaktører
  • Det vurderes å etablere en ordning som stiller krav til at også kommersielle velferdsaktører må registreres og godkjennes av en nasjonal myndighet for å kunne levere offentlig finansierte velferdstjenester.
• Kontroll med velferdseiendommene
  • Det bør vurderes å innføre et forbud mot å dele opp (fisjonere) ut eiendomsselskap, og å innføre hjemfall for eiendom som er finansiert gjennom offentlige tilskudd til velferdstjenester.
• Videreutvikle statistikk og styrke kunnskapen om virkninger av eierforhold
  • Ta initiativ overfor Statistisk sentralbyrå om å utvikle dagens statistikker over velferdsaktører og deres aktivitet, slik at man kan identifisere ideelle så vel som kommersielle aktører og følge utviklingen i de ulike tjenesteområdene
  • I tråd med sektorprinsippet for forskning, iverksetter de relevante departementene og eventuelt direktoratene forskning om virkning av ideelle og ulike kommersielle tilbydere av velferdstjenester innenfor sine områder. Forskningsrådet kan eventuelt få i oppdrag å lyse ut midler til slik forskning på tvers av velferdsområdene.

Se sendingen her: 

Uenighet: «Politisk ladet premiss»

To av utvalgsmedlemmene har levert en såkalt særmerknad. Det gjelder Abelia-direktør Nils-Ola Widme og nestleder i Private barnehagers landsforbund, Ragnhild Finden.

Der presiserer de at de ikke deler vurderingene til resten av utvalget. De skriver blant annet: 

«(Vi) deler verken flertallets vurderinger eller politiske anbefalinger. Norge trenger ikke en debatt om å ta velfungerende kapasitet ut av velferdsstaten. Vi trenger en debatt om hvordan vi skal kunne levere stadig bedre tjenester til flere, og hvordan sikre stadig mer motiverende og utviklende arbeidsplasser for de ansatte», heter det i særmerknaden. 

Mindretallet bruker tid i sin særmerknad på å gå gjennom utredningen punkt for punkt, og presiserer at de mener at mandatet til utvalget gjorde at utvalget kom skjevt ut og at metoden som brukes har en rekke svaktheter. 

«Det bemerkelsesverdige er at denne metoden – politisk ladet premiss=politisk ladet konklusjon – går igjen i så og si alle vurderinger, gjennom hele dokumentet. Hadde faktisk styring og kostnader blitt analysert, ville utvalget se at styringen av produsentleddet gjennomgående er helt lik, uavhengig av hvem som eier produsenten», skriver de videre.