Skift-direktøren: Vil natur og klima sette rammene for statsbudsjettet?
Med dagens klimapolitikk når vi 2030-målene først i 2043, ifølge Klimakontrollen. Vi trenger tydelige veivalg i statsbudsjettet for 2024, skriver Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift – Næringslivets klimaledere.
Bjørn Kjærand Haugland
Administrerende direktør, Skift Næringslivets KlimaledereStøre & Co lovte i sin regjeringsplattform at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, og vi ser frem til å se dette i praksis når statsbudsjettet legges frem på fredag.
At Norge ikke fikk taletid under FNs klimamøte for et par uker siden er flaut, og viser at det også internasjonalt legges merke til at vi ikke gjør det som trengs for å nå målene våre.
Dette underbygges av Klimakontrollen, som viser at vi med dagens utslippspolitikk først når 2030 målene om utslippskutt i 2043, 13 år på overtid.
Vi trenger et veivalg
Grønn bok 2.0, som er regjeringens klimastatus- og plan som skal legges frem sammen med statsbudsjettet denne uken, må derfor være en plan som fremskynder utslippskuttene 13 år i tid, og viser at det kan være realistisk å nå målene vi har forpliktet oss til.
Det er viktig at det finnes en åpen, langsiktig og troverdig plan for hvordan dette skal gjøres.
Bjørn Kjærand Haugland
Administrerende direktør, Skift – Næringslivets klimaledere
Den første versjonen av Grønn bok var et stort og viktig steg i riktig retning innenfor norsk klimapolitikk. Den oppdaterte utgaven må i større grad henge sammen med all annen politikk, slik at klima og natur virkelig blir en ramme og påvirker på tvers av departementer.
Vi trenger et veivalg, på linje med EUs Grønne giv, der all politikk er i tråd med målene både innen klima og natur, og samtidig peker på ny grønn næringsutvikling.
Det er også viktig at det finnes en åpen, langsiktig og troverdig plan for hvordan dette skal gjøres, slik at næringslivet kan forutse hva som kommer.
Naturen er en viktig støttespiller
Kanskje kan naturregnskap, som løftes frem i den kommende versjonen av grønn bok, bli et lyspunkt. Naturen er en viktig støttespiller mot klimaendringer, og klima- og naturkrisen må ses i helhet.
Ikke alle klimatiltak er gode for naturen, men alle naturtiltak er også gode for klima.
Bjørn Kjærand Haugland
Administrerende direktør, Skift – Næringslivets klimaledere
Ikke alle klimatiltak er gode for naturen, men alle naturtiltak er også gode for klima.
Dagens arealpolitikk bidrar til at vi bygger ned naturen et stykke av gangen, men dersom et naturregnskap skal ha den effekten vi trenger, må vi ha sterkere insentiver og føringer for å bevare natur og økosystemer for kommende generasjoner.
Derfor er det så viktig at den kommende versjonen av Grønn bok også inneholder en plan for hvordan vi skal unngå videre nedbygging av verdifull natur, samtidig som den muliggjør en grønn omstilling.
Vi trenger handling
Klimaendringene er her nå, og vi merker det på kroppen. Bare i august hadde Norge over hundre nedbørsrekorder og femti varmerekorder.
Nord-Norge opplevde en rekordvarm sommer med høy skogbrannfare, og på Svalbard har de opplevd den varmeste måneden noen gang. Samtidig ble hus og avlinger ødelagt på Østlandet, som følger av ekstreme mengder nedbør, flom og skred.
Vi trenger handling, og det må gjøres nå.