Spekter-direktøren: På høy tid med en skolekommisjon

Gjør som helse og omsorg

Samlet sett gir utfordringene i norsk skole, knapphet på arbeidskraft, lav produktivitetsvekst og for mange utenfor utdanning og arbeid, stor grunn til bekymring. Fra arbeidslivets ståsted er bekymringen at det blir vanskelig å fylle bemanningsbehovene, og for mange vil utenforskap bety en utfordrende livssituasjon.

For samfunnet betyr det utfordringer for velferdsstaten. Det blir ikke bare mer krevende å finansiere den, men det vil også i økende grad mangle kompetent arbeidskraft til å yte de tjenestene som er nødvendige. 

En skolekommisjon må finne nye løsninger, ikke bare gjenta de gamle.

Anne-Kari Bratten
Administrerende direktør, Spekter

Nettopp derfor trenger skolen et bredere helhetsblikk enn det regjeringen legger opp til. Vi frykter at et utvalg som begrenser seg til å se på fellesskolens rolle, bare vil gi oss enda et nummer i en lang rekke av utredninger. I stedet må vi følge i fotsporene til helse- og omsorgsfeltet, der Helsepersonellkommisjonen fikk i oppdrag å se helheten i utfordringene vi står overfor, og komme med forslag som vil monne. 

Bredt sammensatt skolekommisjon

Et utgangspunkt til mandat for en bred skolekommisjon, må være å etablere et kunnskapsgrunnlag og felles forståelse av utfordringene, beskrive konsekvensene for individer, arbeidsliv og samfunn og foreslå tiltak for å bedre situasjonen.

Kommisjonen må være bredt sammensatt med representanter fra arbeidsliv, utdanninger på alle nivå, forvaltning og forskning. Det er viktig at arbeidslivets stemme kommer tydelig til uttrykk i kommisjonen, og kommisjonen må se på områder både i og utenfor skolen.

Som utgangspunkt bør kommisjonen, i tillegg til å utrede fellesskolens rolle, berøre spørsmål knyttet til:

• Hva kan konsekvensene av dagens utvikling bli for samfunn og arbeidsliv, inkludert utenforskap, for høyere utdanning og fullføring i videregående utdanning?
• Hvordan styres norsk skole, og hva består forskjellene fra kommune til kommune i?
• Hvilke konsekvenser har avstanden, eventuelt nærheten, til politiske prosesser å si, både lokalt og nasjonalt?
• I hvilken grad har lærerne rammebetingelser og forutsetninger for god ledelse i klasserommet, og er det tilstrekkelig med virkemidler for å hindre uro, bråk og trusler til å gi alle elever et godt læringsmiljø?
• Er nye lærere tilstrekkelig forberedt for yrket, og er lærerutdanningene gode nok? 

Felles løsninger for en felles skole

Norsk skolepolitikk er i for stor grad preget av ideologiske løsninger. Når utviklingen går i gal retning, har partiene lett for å ty til sine faste kjepphester. De som er opptatt av lærerutdanning, blir enda mer opptatt av lærerutdanning. De som er skeptiske til skjermbruk, blir enda mer skeptiske til skjermbruk. De som er tilhengere av karakterer, blir enda mer tilhengere av karakterer. 

«Det er nødvendig med en bredt anlagt diskusjon om skolen som samfunnsinstitusjon er tilstrekkelig forberedt på å møte framtidens utfordringer,» skriver regjeringen i stortingsmeldingen om en mer praktisk skole. Det foreslåtte utvalget om fellesskolen skal, ifølge regjeringen, «danne grunnlag for en påfølgende diskusjon om utvikling av skolens innhold og funksjon.»

Nettopp dette kan en bred skolekommisjon bidra til. Den må ha som ambisjon å frigjøre norsk skolepolitikk fra de velkjente, programfestede posisjonene. En skolekommisjon må finne nye løsninger, ikke bare gjenta de gamle.

Det fortjener norske elever, norske lærere, norsk arbeidsliv og hele det norske samfunnet.