Tapte i lagmannsretten – vil anke

Det betyr at tre olje- og gassfelt får fortsette aktiviteten sin mens retten skal behandle klimasøksmålet. 

NU og Greenpeace anker avgjørelsen fra lagmannsretten.
NU og Greenpeace anker avgjørelsen fra lagmannsretten.Foto: Thomas Fure / NTB
Balder Haarklou Jensen

I september startet klimasøksmålets andre runde etter at staten anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Søksmålets kjerne er at Natur og Ungdom (NU) og Greenpeace mener staten har gitt ulovlige tillatelser til tre oljeprosjekter: Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving. 

Oslo tingrett ga i januar Greenpeace og Natur og Ungdom medhold på alle punkter og kjente tillatelsene til de tre oljefeltene ugyldige. Tingretten innvilget også et midlertidig forbud mot å gi nye tillatelser for utbygging eller videre utvikling av feltene så lenge rettsprosessen pågår.

Klimasøksmålet omhandler de tre oljefeltene Yggdrasil, Tyrving og Breidablikk. Her er Aker BPs illustrasjon av utbyggingen av oljefeltet Yggdrasil.
Klimasøksmålet omhandler de tre oljefeltene Yggdrasil, Tyrving og Breidablikk. Her er Aker BPs illustrasjon av utbyggingen av oljefeltet Yggdrasil. Foto: Aker BP

Da staten i mai anket klimasøksmålet opphevet lagmannsretten tvangskraften. Det vil si at forbudene bestod, men at det i praksis ikke var straffbart å bryte dem. Siden har staten fortsatt driften av oljefeltene. Både Breidablikk-feltet og Tyrving-feltet produserer i dag. 

I lagmannsretten var spørsmålet som ble behandlet hvorvidt stans i aktiviteten på de gjeldende oljefeltene kunne fortsette. Ettersom det kan ta lang tid før en endelig dom foreligger har retten muligheten til å innføre en såkalt midlertidig forføyning. Nå har lagmannsretten istedenfor slått fast at aktiviteten kan fortsette i påvente av dommen. 

NU og Greenpeace anker avgjørelsen.

Les også

Store feil i Danmark

Da Oslo tingrett dømte i klimaorganisasjonenes favør, slo den fast at staten ikke hadde vurdert og beskrevet forbrenningsutslipp og klimavirkninger godt nok, eller ikke i det hele tatt. Retten slo også fast at den mente beslutningsgrunnlaget hadde vært lite tilgjengelig for offentligheten, samt at motstandere ikke hadde hatt mulighet til å uttale sin mening. 

Nylig ble det slått fast at danske myndigheter i 34 år har brutt sentrale miljølover når det er gitt tillatelse til utvinning av olje og gass på den danske sokkelen til private selskaper. 

Feilene består konkret i at den danske Energistyrelsen ikke har foretatt nødvendige miljøvurderinger av konkrete prosjekt, i forbindelse med godkjenninger av olje- og gassanlegg i Nordsjøen og Østersjøen.

I stedet for å lage miljøkonsekvensrapporter av konkrete prosjekter, har det blitt gjort en mer generell miljøundersøkelse av hvordan et prosjekt potensielt kan ende opp med å se ut. 

Energiminister Terje Aasland (Ap) sammen med den danske klima-, energi- og forsyningsministeren Lars Aagard.
Energiminister Terje Aasland (Ap) sammen med den danske klima-, energi- og forsyningsministeren Lars Aagard. Foto: Lise Åserud / NTB

Regelverket danske myndigheter har brutt er det såkalte VVM-direktivet fra EU. På norsk heter det EUs prosjektdirektiv, og er inntatt i norsk rett gjennom EØS-avtalen. I tillegg har danske myndigheter brutt EUs habitatdirektiv. Det er ikke en del av EØS-avtalen.

Altinget har siden stilt flere spørsmål til det norske Energidepartementet om det samme kan være tilfelle i Norge. Departementet valgte først å ikke kommentere saken, men har siden bekreftet til Altinget, og i et skriftlig svar til Ola Elvestuen (V), at departementet ikke ser grunnlag for å sette i gang undersøkelser av den praksis som er fulgt på norsk kontinentalsokkel.

Ett av spørsmålene departementet har fått er om energiminister Terje Aasland (Ap) er sikker på at alle miljøkravene i EUs prosjektdirektiv har blitt fulgt opp ved utstedelse av utvinningstillatelser og ved etablering av gassrørledninger på norsk sokkel. Dette svarer ikke Energidepartementet konkret på.  

Blant installasjonene i Danmark hvor det er funnet brudd på miljøregelverket er fire gassrørledninger: Europipe I, Europipe II, Franpipe og Zeepipe. Alle disse rørledningene har sitt utspring på norsk sokkel og går gjennom dansk farvann til kontinentet. Det er statseide Gassco som opererer rørledningene. 

Gassco har opplyst i en uttalelse til Altinget at de er underrettet av Energistyrelsen i Danmark om at undersøkelsen som har blitt gjort har «konstatert manglende eller mangelfulle konsekvensutredninger i behandlingen av fire av våre rørledninger på dansk sokkel». 

Les også

Omtalte personer

Gytis Blaževičius

Leder, Natur og ungdom
Årsstudium i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo

Frode Pleym

Leder, Greenpeace Norge

Ola Elvestuen

Stortingsrepresentant Oslo (V), medlem, Energi- og miljøkomiteen
cand.mag. sosialantropologi, mellomfag i statsvitenskap og historie (Universitet i Oslo, 1994)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024