Tax Justice Network: Verden trenger globale skatteregler, og de bør fremforhandles i FN
Onsdag skal Stortinget behandle et lovforslag om innføring av global minimumsskatt på flernasjonale selskaper. Loven vil ikke bety store summer for Norge, men markere et foreløpig sluttpunkt for landets innføring av topilar-avtalen. Det betyr at oppmerksomheten snart kan rettes mot den historiske muligheten for skattesamarbeid i FN, skriver økonomen og lederen av Tax Justice Network, Alex Cobham.
Alex Cobham
Økonom og leder av Tax Justice NetworkI dag skal Stortinget behandle et lovforslag om innføring av global minimumsskatt på flernasjonale selskaper, som del av innføringen av Pilar 2 i OECDs topilar-avtale. Loven vil ikke bety store summer for Norge, men den vil markere et foreløpig sluttpunkt for Norges innføring av topilar-avtalen – og det betyr at oppmerksomheten fremover kan rettes mot den historiske muligheten for skattesamarbeid i FN.
Målet for OECDs andre pilar er å etablere en global minimumsskatt for flernasjonale selskaper og dermed gjøre det mindre lønnsomt å flytte på overskudd. Denne pilaren har imidlertid vært utsatt for så kraftig lobbyvirksomhet at forventet inntektsøkning per land vil bli mye mindre enn OECD har hevdet. Verre er det at det meste av økningen vil bli fanget opp av skatteparadiser og gi liten eller ingen gevinst for de landene som er rammet av overskuddsflyttingen. All støtte til prinsippet om minimumsskatt er imidlertid positivt, og Norges innføring vil ikke gjøre skade.
Rammekonvensjon om skatt
Hovedfordelen med å vedta loven er imidlertid at Norge nå kan delta fullt ut i det viktige skiftet som finner sted i FN. På grunnlag av en resolusjon fra 2022 om å starte mellomstatlige drøftinger av internasjonalt skattesamarbeid, har generalforsamlingen nylig vedtatt en resolusjon som tar sikte på etablering av en rammekonvensjon om skatt.
Regelmessige partsmøter kan få slutt på grenseoverskridende skattetriksing.
Alex Cobham
Leder, Tax Justice Network
En slik konvensjon vil kunne føre til umiddelbare forbedringer, inkludert i tre forhold som er grunnleggende for innsikt i skatteforhold:
- Automatisk informasjonsutveksling av bankkontoinformasjon for å bekjempe hemmelighold i bank- og finanssektoren.
- Åpenhet om reelt eierskap for å få slutt på skattetriksing og korrupsjon muliggjort av anonymt eierskap av selskaper og andre juridiske enheter.
- Offentlig tilgjengelig land-for-land-rapportering fra flernasjonale selskaper for å kaste lys over omfanget av og mønstrene for overskuddsflytting.
Enda viktigere er det at konvensjonen vil etablere et styringsorgan som vil bli det første av sitt slag: et globalt inkluderende organ for fastsettelse av skatteregler, med åpenhet og en demokratisk beslutningsprosess. Regelmessige partsmøter kan få slutt på grenseoverskridende skattetriksing begått av flernasjonale selskaper og enkeltpersoner som skjuler sine eiendeler og inntektsstrømmer i skatteparadiser.
Dypt skuffet over Norge
En omfattende og ambisiøs reform av skattereglene kan bli mulig ved å bygge videre på de tekniske fremskrittene som er utviklet gjennom OECD-prosessen. Og videre sette disse inn i en politisk sammenheng der alle land står på like fot, og der alle lands myndigheter kan bli holdt ansvarlig av sine egne befolkninger og av hverandre.
Noen OECD-medlemmer støttet resolusjonen, andre stemte mot, mens Norge avsto fra å stemme, åpenbart etter sterkt press.
Alex Cobham
Leder, Tax Justice Network
Norge har lenge stått i første rekke i arbeidet for å etablere et mer effektivt og inkluderende internasjonalt samarbeid om åpenhet i skatteforhold og finanstransaksjoner. De siste 15 årene har norske regjeringer gitt konsekvent og sterk støtte til denne saken (blant annet til Tax Justice Network). Bidragene har påvirket den internasjonale debatten til å anerkjenne faren ved ulovlige finansstrømmer, hovedsakelig skatteunndragelse.
Mange av de som er engasjert i dette var derfor dypt skuffet over at Norge ikke ga sin støtte til resolusjonen som ble fremmet av Afrika-gruppen under den avgjørende avstemningen i FN i november. Noen OECD-medlemmer støttet resolusjonen, andre stemte mot, mens Norge avsto fra å stemme, åpenbart etter sterkt press.
Internasjonal skattekonvensjon
Motstanderne hadde hevdet at resolusjonen kunne true OECDs egne forslag, men dette er ikke tilfelle. Til tross for svakhetene i de to pilarene, vil begge bli gjennomført i den utstrekning landene ønsker, lenge før en rammekonvensjon vil være på plass. Videre vil etableringen av et globalt inkluderende organ i regi av FN bety at OECD vil bli fristilt til å gå tilbake til sin kjerneoppgave med å yte teknisk ekspertise til sine medlemsland.
Forrige uke fikk jeg høre i Oslo at Finansdepartementet ennå ikke har uttalt seg om mulighetene for en FN-konvensjon. Nå som en viktig del av OECD-forslagene er gjennomført, er tiden absolutt kommet. I januar begynner prosessen for å definere mandatet, eller 'terms of reference', for en internasjonal skattekonvensjon, som følge av overveldende flertall i FNs generalforsamling. Norge har mulighet til å gi sin fulle støtte og igjen vise seg som en forkjemper for et rettferdig og effektivt internasjonalt skattesamarbeid.