Tyst om klimakutt i skog- og areal-sektoren

Hemmelig prosess

Forhandlinger med EU har skjedd bak lukkede dører i Brussel. 

Klima- og miljødepartementet (KLD), som fører forhandlingene kan verken si noe om hvor langt de har kommet med forhandlingene, eller hva som gjenstår. De vil heller ikke si noe om når vi kan forvente at et forslag blir lagt frem for Stortinget.

– Det er for tidlig å si. Vi har dialog med EU-kommisjonen, sier statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland (Ap), og fortsetter:

– Det jeg kan si er at dette er noe vi jobber veldig intenst med, og har gjort det over lengre tid.

Juridisk bindende

Norge har en juridisk bindende avtale med EU om felles oppfyllelse av klimamålene. Klimaavtalen med EU gir Norge en forpliktelse om netto null utslipp av klimagasser fra skog- og arealbrukssektoren, for periodene 2021-2025 og 2026-2030.

Netto-null-målet innebærer at de samlede utslippene av klimagasser fra landarealene ikke skal være større enn det samlede opptaket, gitt regnereglene i EU-regelverket.

– Departementet ser på muligheten for å få tilpasninger i beregningene for første periode. Parallelt jobber vi med å avklare hvordan vi skal forholde oss til andre periode, forteller statssekretær Aasland.

Når arbeidet med å utforske tilpasninger for første periode har kommet lengre, skal regjeringen ta endelig stilling til om den skal gå inn for å delta i det oppdaterte regelverket.

– Signalene har vært at det er vanskelig å gi Norge tilpasninger som går lenger enn det andre EU-land har fått forhandlet frem da regelverket ble utformet, fortsetter hun. 

KLD er i dialog med andre skogrike EU-land som også har et underskudd, og utforsker felles muligheter for tilpasninger, får Altinget opplyst. 

Mindre hyttebygging og skogdrift

Dersom Norge godtar EUs skjerpede regelverk for arealbruk uten å kjøpe skogkreditter og utslippsenheter, må vi stanse mye av avvirkningen, hyttebyggingen og veibyggingen i utmark. Det har Senterpartiet og næringen vært sterkt imot. Partiets stortingsgruppe har ment at man da heller får si opp klimaavtalen med EU. Men det finnes måter å kjøpe seg delvis fri.  

Sp har vært for EUs kvotesystem, og de fleksible mekanismene som det inneholder. Det betyr å kjøpe seg kutt i utlandet for å slippe i Norge. 

Kjøper seg ut 

10.november 2023 la regjeringen frem en proposisjon for Stortinget som tydet på at de hadde funnet en vei rundt problemet. Regjeringen ba om fullmakt til å bruke 3 milliarder kroner på å kjøpe skogkreditter og utslippsenheter i land hvor skogen har tatt opp mer CO2 enn det er krav om. Dermed skånes blant annet norsk skogbruk på kort sikt for å bli underlagt et regelverk som ellers kunne stoppet hogst.

For at Norge skal ha tilgang til utslippsenheter og skogkreditter forutsetter det at det finnes andre EU land som kutter mer enn de må, og som i tillegg er villige til å selge. 

– KLD har tidligere uttalt at tilgangen på kjøp fra andre land er usikker. Er det fortsatt tilfellet?

– Dette er jo ikke et veldig modent marked. Det er stor usikkerhet omkring pris og tilgangen på utslippsinnheter og skogkreditter. Det har ikke vært gjennomført noe kjøp, og det betyr at det ikke finnes noen pris å referere til, sier Sigrun Aasland.

Ifølge henne er plan A å jobbe med å få til tilpasninger, og videre å være i dialog om kjøp av utslippsenheter og skogkreditter. 

Må gjennomføre tiltak

Arealbrukssektoren er viktig for at EU skal nå målet om 55 prosent utslippskutt i 2030. Nylig la ESA frem en kritisk rapport om norsk klimapolitikk der nettopp manglende oppfølging av skog og areal ble kritisert i klimasammenheng. 

Med dagens virkemiddelbruk ligger Norge an til å få et bokført utslipp på 3,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året mot 2030 (16 millioner tonn CO2-ekvivalenter for den første forpliktelsesperioden 2021-2025), mye på grunn av store årlige utslipp fra arealbruksendringer.

EU har forsterket sitt rammeverk for å nå sitt styrkete klimamål om å redusere klimagassutslippene i 2030 med minst 55 prosent sammenlignet med 1990. Foreløpige beregninger, basert på endret beregningsmetodikk i nytt regelverk fra EU, viser at Norge kan komme bedre ut i siste forpliktelsesperiode (2026-2030).

Rapporten «Tiltaksanalyse for skog- og arealbrukssektoren» påpeker at usikkerhet knyttet til disse beregningene, og det faktumet at framskrivingene viser en nedadgående trend i årlig opptak mot 2050, tilsier at det er viktig å gjennomføre tiltak raskt for å øke opptak og redusere utslipp.

Skog vokser sakte i boreale områder. Det er derfor lite man kan gjøre av tiltak i skogforvaltningen for å øke opptak eller redusere utslipp av klimagasser som har effekt på kort sikt (frem mot 2030).

«For å redusere utslipp på kort sikt, vil det være viktig å redusere nedbygging og andre arealbruksendringer som gir utslipp. Dette er tiltak som gir umiddelbar effekt i klimagassregnskapet for sektoren skog og arealbruk», heter det i rapporten.

På spørsmål om hva slags konkrete tiltak regjeringen gjennomfører for å binde mer CO2 i Norge, refererer statssekretæren til naturmeldingen. En melding som ennå ikke er lagt frem.

I fjor samlet verdens land seg om et nytt globalt rammeverk for natur. Avtalen legger opp til at hvert enkelt land skal komme tilbake med nasjonale handlingsplaner. Regjeringen vil legge frem Norges handlingsplan i form av naturmeldingen i løpet av 2024.