Vegard Vigdenes: Derfor ble Småbrukarlaget satt på gangen

Stortingsflertallet vil ha økt sjølforsyning og en ny kurs i jordbrukspolitikken. Men da vi i Norsk bonde- og småbrukarlag krevde dette i jordbruksforhandlingene, ble vi satt på gangen.

Årets jordbruksavtale ble derfor en oppvisning i pengebruk på å holde stø kurs i fritt fall, på tross av Stortingets klare vilje om ny kurs.

Kursendring er nødvendig

De siste tre årene har flertallet på Stortinget ved gjentatte anledninger sagt klart og tydelig ifra at de ønsker en anna jordbrukspolitikk. Økt sjølforsyning, nytt tallgrunnlag og tetting av inntektsgap står i klartekst i Hurdalsplattformen til Ap/Sp-regjeringa. Det er fulgt oppi en rekke flertallsvedtak i Stortinget. I forkant av fjorårets jordbruksforhandlinger uttalte et stort flertall i Stortinget at:

«Målet om å tette inntektsgap og øke selvforsyning skal være førende prinsipper i jordbrukspolitikken og i utforming av statens forhandlingsgrunnlag for jordbruksoppgjørene.» 

Det må tas et oppgjør med de politiske virkemidlene som har styrt næringa, det må renskes opp i tallmaterialet som er brukt, og det må synliggjøres hva som er resultatene av politikken.

Vegard Vigdenes
Politisk nestleder, Norsk bonde- og småbrukarlag

Breie flertall på begge sider av streken i politikken har sendt klare meldinger til landbruksministeren om at sjølforsyninga må øke, at det må stimuleres til mer planteproduksjon i Norge, og at det må komme tydelige signaler om ei kursendring.

Dagens jordbrukspolitikk har volum som mål og virkemiddel. Skal jordbrukets samfunnsoppdrag ivaretas, må denne politikken endres. Det må tas et oppgjør med de politiske virkemidlene som har styrt næringa, det må renskes opp i tallmaterialet som er brukt, og det må synliggjøres hva som er resultatene av politikken. Dette er en stor snuoperasjon som stortingsflertallet ønsker, vedtar og er tydelige på.

Vi trodde på politikerne

Da vi i Norsk bonde- og småbrukarlag jobba fram vårt krav til årets jordbruksforhandlinger i slutten av april, trodde vi på politikerne. Vi trodde på dem da de sa at de skjønte alvoret, at de ville ha endringer, og at de sto inne for det de sjøl har vedtatt. At de mente at målet er økt sjølforsyning, og at virkemiddelet er bedre inntekt i planteproduksjonen i Norge. 

Det vi krevde, var akkurat det alle partiene på Stortinget er enige om at vi må få på plass nå: Økt sjølforsyning og ny kurs.

Vegard Vigdenes
Politisk nestleder, Norsk bonde- og småbrukarlag

Derfor utforma vi et krav i årets jordbruksforhandlinger, som i ord og innhold ikke er noe anna enn det regjeringa sjøl og et bredt stortingsflertall har sagt at de vil med norsk jordbruk.  

Det vi krevde, var akkurat det alle partiene på Stortinget er enige om at vi må få på plass nå: Økt sjølforsyning og ny kurs. At vi i et land med en så lav sjølforsyning som 40 prosent, i en stadig mer usikker verden, må dyrke mer planter til folk og dyr. At vi må både ta mer jord i bruk, og få større avlinger. Det må grøftes, nydyrkes, istandsettes, kalkes og beites og mye mer, slik at planteproduksjonen i Norge kan øke, og vi kan mette flere folk og dyr fra egne ressurser.

Stortinget må avklare hvem som bestemmer

For å gjøre denne jobben, krevde vi i NBS minstelønn. Vi krevde at arbeidet med økt sjølforsyning skulle gi en arbeidsinntekt på rundt 250.000 kroner. Tenk på det.

Men da vi i slutten av april presenterte kravet om å øke sjølforsyninga og bedre inntekta, fikk vi beskjed av Staten om å forlate rommet.

Staten ville heller forhandle med Bondelaget. 

Vi krevde at arbeidet med økt sjølforsyning skulle gi en arbeidsinntekt på rundt 250.000 kroner. Tenk på det.

Vegard Vigdenes
Politisk nestleder, Norsk bonde- og småbrukarlag

I avtalen mellom Bondelaget og regjeringa vises det til inntektstall på over 100.000 kroner per årsverk, og at pengebruken fra staten skal gi økt sjølforsyning i en sårbar tid. Sannheten er at jordbruksavtalen er basert på tallmateriale og regnemetoder for inntekter og kostnader som aldri ville blitt akseptert i andre sammenhenger. Summene som brukes i media for å selge inn avtalen, er luftpenger som aldri blir til inntekt for bonden. Og det er ingen virkemidler i årets avtale som gir økt sjølforsyning.

Årets jordbruksavtale er en garanti for å fortsette som før på den gamle kursen som ikke har fungert, og som stortingsflertallet gjentatte ganger har sagt at de vil bort ifra.

Nå er det viktigere enn noen gang at Stortinget avklarer hvem som bestemmer.