Vestre åpner for økt bruk av private for å få ventetidene ned
Helseminister Jan Christian Vestre utelukker ikke å la private aktører hjelpe til med å redusere ventelistene. – Målet er det viktigste, så jeg er pragmatisk på hvordan vi kommer dit, sier den ferske statsråden.
Silje Sjursen Skiphamn
Nisjeredaktør Helse– Kristin med K eller med C? spør helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
– Med K, svarer sykepleier Kristin Margit Erichsen.
Hun jobber på Medisinsk intensiv på Drammen sykehus, og har akkurat håndhilst på den nybakte statsråden. Vestre har lagt sitt første sykehusbesøk til Vestre Viken helseforetak, og nå hilser han seg gjennom korridorene.
Ikke en eneste lege, sykepleier, jordmor, radiograf eller portør unngår statsrådens oppsøkende virksomhet. Han tar seg god tid, bruker fornavnet på folk, spør alle hvor lenge de har jobbet på sykehuset og hva som kan gjøre arbeidsdagen deres lettere.
Inne på et kontor møter han sågar en kjendis og partifelle. Når Wasim Zahid ikke er på TV eller sosiale medier, jobber han som hjertelege på Drammen sykehus.
Den store utfordringen
Etter omvisningen på Medisinsk avdeling, en prat med tre portører ved heisen og et tilfeldig møte med en gammel kjenning fra tiden i Elevorganisasjonen, møter Vestre en fem dager gammel baby på vei til barselavdelingen. Han lurer på om foreldrene er fornøyde med sykehuset, noe de bekrefter.
På barselavdelingen får han det samme svaret som nesten alle han har snakket med på sin vei gjennom korridorene:
Godt at jeg ikke skal gå til Johannesburg.
Jan Christian Vestre
Helseminister (Ap)
Den største utfordringen i helsevesenet fremover kommer til å bli å klare å rekruttere nok folk.
– Det jobber vi med, forsikrer Vestre, før han setter kursen mot et av hovedmålene med turen til Drammen.
En presentasjon av hvordan Vestre Viken bruker kunstig intelligens (KI) til å vurdere røntgenbilder. KI er nesten like god som mennesker til å vurdere om pasienten har brudd eller ikke, og det frigjør tid for de ansatte og sørger for at pasientene raskere kommer seg hjem eller får behandling.
To armbrudd og ett håndleddsbrudd
– Vi har rundet godt over 20.000 pasienter. 5000 av disse har sluppet ventetid. Det blir til sammen 225 døgn med ventetid, forklarer Jon Haakon Malmer-Høvik, avdelingsleder ved avdeling for bildediagnostikk i Vestre Viken.
Han hadde regnet ut at det omtrent er tiden det ville tatt helseministeren å gå til Johannesburg.
– Godt at jeg ikke skal gå til Johannesburg, sier Vestre og kikker opp fra boken han har notert flittig i under presentasjonen.
Selv har statsråden brukket armen to ganger og håndleddet én gang, noe han selv tilskriver «en veldig aktiv barndom».
Kommunikasjonsfolkene i departementet og Vestre Viken har gjennom hele besøket samarbeidet om å holde det stramme tidsskjemaet. Når Vestre får demonstrert hvordan KI vurderer røntgenbilder, er det igjen i ferd med å sprekke.
– Skal jeg dra han ut eller skal du? spør helseministerens rådgiver kommunikasjonssjefen i departementet.
Den nybakte statsråden skal gi intervjuer til pressen, som har hatt sin fulle hyre med å unngå å komme på hverandres bilder og få navnene på alle Vestre har hilst på.
Snakker i lange setninger
– Hvordan har den første uka som helseminister vært?
– Det har vært veldig bra, lærerikt, møtt veldig mange inspirerende, kunnskapsrike mennesker, fått satt meg inn i mye, ser ganske klart for meg at det er veldig mye som fungerer veldig bra, som vi skal være stolte over og skryte av og snakke opp, blant annet det jeg har fått se her, svarer Vestre.
Hvis du synes det er få punktum i den setningen, er det fordi det er slik den nye helseministeren prater.
Jeg har tenkt å reise rundt i Norge på kryss og tvers for å møte fagfolk og lære.
Jan Christian Vestre
Helseminister (Ap)
– Også har vi også noen utfordringer som det er viktig å ta tak i, fortsetter han.
– Hva er det da?
– En av de store tingene nå er jo å sørge for at vi får ned ventetidene i våre felles sykehus, og det har jeg vært opptatt av fra dag én, sier Vestre og forteller at han i løpet av uka har hatt møte både med Sykepleierforbundet, Legeforeningen og Fagforbundet.
– Jeg har tenkt å reise rundt i Norge på kryss og tvers for å møte fagfolk og lære. Rett og slett for å se på hva det er som fungerer godt, og hvordan kan vi ta de erfaringene med oss og forhåpentligvis også spre dem, og på den måten få til en nasjonal innsats for å få ventetidene ned.
Plagierer Kjerkol
Fra 2021 til 2023 økte den gjennomsnittlige ventetiden med 11 dager, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Også Vestres forgjenger, Ingvild Kjerkol, hadde som et av sine viktigste mål å få ventetidene ned, uten at det skjedde.
– Ja, det synes jeg det er veldig viktig å være ærlig om. Det er helt sant at ventetidene begynte å stige i 2017, skjøt fart under pandemien, og vi har ikke klart å få dem ned igjen etter pandemien. De er for lange, sier Vestre.
Han plagierer Kjerkol, som også alltid var nøye med å understreke at økningen startet under Solberg-regjeringen i 2017 og «skjøt fart under pandemien».
– Hva skal du gjøre annerledes?
– Nå har vi varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som ligger til behandling i Stortinget, en annen finansiering av sykehusene våre. En styrket sykehusøkonomi er selvfølgelig viktig.
– Betyr det at det kommer mer penger til sykehuset i revidert?
– Det kan jeg ikke si nå, men vi må jo også være med for å få dette til, svarer Vestre.
– Jeg er pragmatisk
Nøyaktig én uke etter at han tok imot nøkkelen til Helse- og omsorgsdepartementet, har Vestre allerede den helsepolitiske lingoen inne. Han snakker på inn- og utpust om bedre oppgavedeling og mer samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
– Fastlegeordningen er jo et eksempel på at det går an å snu en negativ utvikling! Der hadde vi jo alvorlige problemer, og det er fortsatt uløste oppgaver der, men bare siden januar har 40.000 flere fått fastlege, sier han fornøyd.
– Det er jo til inspirasjon. Klarer vi å gjøre noe sånt med ventetidene? Der har jeg sagt at jeg er pragmatisk. Det viktigste er at alle skal være trygge på at de får den beste hjelpen av våre felles sykehus. Og så må vi se på løsninger.
– Betyr det også at du kan være interessert i å bruke private for å få ventetidene ned?
– Ja, helseforetakene kjøper allerede private helsetjenester for om lag 17 milliarder i året.
– Bør det økes?
– Det er ikke noen mål i seg selv å øke det. Og som jeg har sagt før, det blir jo ikke flere fagfolk, flere sykepleiere, flere leger, flere helsefagarbeidere.
Ja til samarbeid med private
– De private sier jo at de har ledig kapasitet?
Vi har alltid hatt en arbeidsdeling mellom offentlige og private.
Jan Christian Vestre
Helseminister (Ap)
– Ja, og da er jo det noe som helseforetakene bør se nærmere på selvfølgelig. Og igjen, målet er det viktigste, så jeg er pragmatisk på hvordan vi kommer dit. Og vi har alltid hatt en arbeidsdeling mellom offentlige og private, sier helseministeren.
– Om det er noen år går opp og noen år går ned. Det er helt greit for meg, så lenge vi får ned ventetidene. Og så lenge vi sørger for at det er det offentlige som både finansierer, prioriterer og har ansvaret for vår felles helsetjeneste.
Igjen plagierer han sin forgjenger, som nevnte «vår felles helsetjeneste» så ofte hun fikk muligheten. Vestre advarer imidlertid mot å bygge opp et tilbud på siden av «våre felles sykehus».
– Jeg tror det blir vanskeligere å tiltrekke seg og få nok kompetanse. Og jeg tror også det kan føre til en dårligere ressursutnyttelse. Så ja til samarbeid med private, men det må være i regi av det offentlige.