En ny IA-avtale kan være utdatert før den er signert

IA-avtalen opererte siden starten i 2001 med tre hovedmål: å redusere sykefravær, øke alder for avgang til pensjon, og økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonevne. Man har hatt konkrete måltall for sykefravær og pensjonsalder, men aldri for inkludering av personer med funksjonsnedsettelser. Forskning viser at dette målet aldri ble jobbet aktivt med, og det ble tatt ut av IA-avtalen i 2019. Når over 250.000 nordmenn  har nedsatt hørsel, hvor mange kunne ha unngått sykefravær og tidlig pensjon hvis arbeidslivet var bedre tilrettelagt?

Diskriminering skjer ofte uten noen vond vilje – alle har fordommer, og vi er vanedyr

Lene Løvdal

EU har derimot satt seg konkrete mål, og jobber strategisk med å nå dem, blant annet gjennom statistikkdatabasen DOTCOM. Det kanskje viktigste tiltaket er bærekraftsdirektivet. Fra neste år skal de første virksomhetene i gang med å  rapportere på sosial bærekraft.  FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er den eneste FN-konvensjonen EU har ratifisert direkte. Dette påvirker også hva man skal rapportere på etter bærekraftsdirektivet.  

CRPD fokuserer på likestilling, ikke veldedighet. Likestillings- og diskrimineringsombudet peker på tre hovedutfordringer for inkludering i arbeidslivet: manglende krav til universell utforming, dårlig individuell tilrettelegging, og fordommer. Diskriminering skjer ofte uten noen vond vilje. Alle har fordommer, og vi er vanedyr. Det er alminnelig kjent på likestillingsfeltet at forebyggende innsats gir best effekt. Og det må gjøres i dialog med de det gjelder. Da får man et bedre kunnskapsgrunnlag, og øker muligheten for å få gode resultaer.

Men personer  med funksjonsnedsettelser er ikke representert i forhandlingene om IA-avtalen i Norge, og det er få tegn til noe systematisk arbeid for å innhente deres perspektiver. Arbeidsforskningsinstituttet har påpekt mangel på forskning med brukerperspektiver når det gjelder AAP, og dette ser ut til å være en gjennomgående trend.

Personer med funksjonsnedsettelser er ikke representert i forhandlingene om IA-avtalen

Lene Løvdal

Også her er EU bedre: Bærekraftsdirektivet krever systematiske analyser av risiko for negativ påvirkning når det gjelder sosial bærekraft, utvikling av tiltak, gjennomføring, evaluering og retting. Dette skal gjøres i dialog med berørte parter i alle ledd, og rapporteringen på hva man har gjort må godkjennes av en revisor.

Mine anbefalinger til partene som nå forhandler IA-avtalen, er følgende:

1. Tenk likestilling – og hvordan vi mennesker reelt sett fungerer.

Helse kan sies å være grunnmuren i sosial bærekraft. God og dårlig helse handler om et samspill mellom kropp, psyke og sosiale omgivelser. Slik har Verdens helseorganisasjon sett det siden dens grunnlov ble utformet i 1952.

Funksjonsevne – og dermed også arbeidsevne - er også et resultat av et samspill mellom den enkeltes kropp og de fysiske og sosiale omgivelsene. Dette er et av grunnprinsippene i CRPD.

2. Bruk risikostyringsprosessen i bærekraftsdirektivet.

Proaktiv innsats må til: Kartlegg risiko, utvikle tiltak, gjennomfør og evaluer – alltid i dialog med de berørte. Og det må forankres i hele virksomheten.

3. Se ulike lover i sammenheng

Arbeidsmiljøloven, likestillingsloven og bærekraftsdirektivet har noen felles mål. Likestillingslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt har mye til felles med bærekraftsdirektivet.  Virksomheter kan oppnå bedre resultater med enklere rapporteringskrav dersom de ser disse i sammenheng – og bygger på ovennevnte realiteter og metodikk.

4. Manglende innsats bør få konsekvenser

Hvor rettferdig er det at den enkelte betaler i form av dårlig helse og utenforskap, og at det offentlige betaler ut trygd, hvis dette ville vært unngått om virksomheten hadde gjort det den skulle? Diskrimineringnemnda kan brukes mer, særlig hvis virksomheter kan få pålegg om å forebygge framtidig diskriminering, i stedet for å bare reparere overfor den enkelte. En presisering av hva en revisor eller kontroller i offentlig sektor kan godkjenne av forebyggende innsats kan også være et godt virkemiddel.

5. Mer forskning på brukerperspektiver

Hvilke barrierer opplever den enkelte arbeidstaker med funksjonsnedsettelse, og hvem kan gjøre noe med dem? Om Nav ikke skaffer tegnspråktolk når de skal, får ikke arbeidstakeren gjort jobben. Helsefaglige perspektiver, menneskerettigheter og kvalitative undersøkelser av barrierer må til.

6. Sett kloke mål, og mål resultater

Hvor mange virksomheter er universelt utformet for hørselshemmede? Er det kjønnsforskjeller seg når det gjelder reell tilgang til tilrettelegging? En del målinger gjøres allerede, og mange flere kan gjøres. Bærekraftsdirektivet krever da også at man setter seg mål og måler resultater innad i virksomheten. Potensialet er enormt, særlig om også det offentlige bruker metodikken med systematiske risikoanalyser.

En økning på 15 % i sysselsettingen blant personer med funksjonsnedsettelser vil ifølge Arbeidsforskningsinstituttet gi en samfunnsøkonomisk gevinst på nesten 27 milliarder kroner. Den neste IA-avtalen kan gjøre stor forskjell. Men bare hvis partene gjør jobben – med god hjelp fra EU.

Lene Løvdal er norsk medlem av European Disability Expertise og European Equality Law Network, Non-Discrimination.

Kronikken representerer hennes faglige vurderinger, og må ikke tas til inntekt for Europakommisjonens ståsted.