OM EETS-direktivet: Hvilke andre land vil regjeringen gå i dialog med for å få på plass flere slike avtaler?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
I påvente av implementering av EETS-direktivet, jobbes det med bilaterale avtaler for å utveksle informasjon og kreve inn bompenger fra utenlandskregistrerte kjøretøy.
Foruten Tyskland og Nederland: Hvilke andre land vil regjeringen gå i dialog med for å få på plass flere slike avtaler, og hvorfor har man ikke startet opp arbeidet mot disse landene tidligere?
I påvente av implementering av EETS-direktivet, jobbes det med bilaterale avtaler for å utveksle informasjon og kreve inn bompenger fra utenlandskregistrerte kjøretøy. En avtale med Nederland er i boks, mens man så langt ikke har lykkes med Tyskland.
Jeg har tidligere spurt statsråden om hvilke andre land Norge jobber opp mot og fått til svar at "Vegdirektoratet har også informert meg om at de vil starte dialog med andre relevante land før sommeren." Jeg ønsker informasjon om hvilke land dette er, samt hvorfor man ikke har startet arbeidet opp mot disse landene tidligere.
Manglende bominnbetalinger fra utenlandske turister er ingen ny problemstilling. Inntektstapet, som er på mange titalls/hundrevis av millioner - har vært kjent i flere år. Dette svekker igjen finansierings- og nedbetalingsgrunnlaget til prosjekter som Ryfast, porten til Ryfylke, hvor bombelastningen er urimelig høy.
En bilateral avtale for utveksling av kjøretøysinformasjon og for innkreving av bompenger fra utenlandskregistrerte kjøretøy vil måtte forhandles og inngås mellom Statens vegvesen og den som forvalter det andre landets kjøretøyregister. Jeg er kjent med at Statens vegvesen allerede har vært i dialog med Frankrike, Polen og Sveits.
Statens vegvesen sitt arbeid med å få på plass slike utvekslingsavtaler må ses i sammenheng med bl.a. behovet for først å prøve og teste ut denne utvekslingsløsningen mot et land (Nederland) før man tar dette videre mot andre land.
Arbeidet må også ses i sammenheng med EØS-prosessen når det gjelder EETS-direktivet. Jeg viser her til mitt svar 8. april 2024 på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Irene Heng Lauvsnes, der jeg bl.a. informerte om at Liechtenstein nylig hadde varslet et konstitusjonelt forbehold (såkalt art. 103-forbehold) på direktivet, herunder at Liechtenstein ikke så for seg å kunne løfte dette forbeholdet før innen utgangen av år 2025.
Dette var også bakgrunnen for mitt brev til min kollega i Liechtenstein, Dr. Graziella Marok-Wachter. Jeg viser her til mitt svar 10. mai 2024 på stortingsrepresentantens tidligere skriftlige spørsmål i saken.
Jeg kan også opplyse om at jeg tok opp saken med Liechtensteins transportminister på et eget bilateralt møte under ITF Summit 2024 i Leipzig 23. mai 2024. I etterkant har transportministeren, i brev datert 4. juni 2024, forsikret om at man vil gjøre sitt ytterste for å sikre en rettidig innlemmelse og anvendelse av direktivet, så snart det er tatt inn i EØS-avtalen.
Arbeidet med å sluttføre forhandlingene med Kommisjonen om å ta inn direktivet inn i EØS-avtalen har for øvrig høy prioritet i Samferdselsdepartementet, uavhengig av når EETS-direktivet faktisk trer i kraft. Etter min vurdering vil en slik innlemmelse kunne styrke en videre bilateral dialog med land som i dag ikke deler kjøretøysinformasjon med oss.
