Om subsidier av grønn industri: Kan statsministeren vise frem regnestykket som viser det motsatte?

For å kunne bli et lavutslippssamfunn i 2050 må norsk økonomi gjennom en betydelig omstilling, der vi skaper jobber og kutter utslipp. Myndighetene og næringslivet må da spille på lag. Det er privat kapital som er, og skal være, drivkraften for det grønne skiftet og grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser. Ved at staten setter en pris på utslipp blir klimavennlige løsninger mer lønnsomme. For å sette fart på omstilling og innovasjon, mener regjeringen at staten også bør stille opp med andre virkemidler.

Regjeringen foreslo derfor for Stortinget å etablere ordningen med Grønn industrifinansiering under behandlingen av statsbudsjettet for 2024. De nærmere føringene ble fastlagt i sommer. Formålet med ordningen er å fremme attraktive arbeidsplasser, verdier og velferd for fremtiden i Norge, fremme utslippsreduksjoner og grønn omstilling, og redusere sårbarheter i verdikjeder som er sentrale for det grønne skiftet. Målgruppen for ordningen er nyskapende, grønne industriprosjekter i vekst- og oppskaleringsfase. Ordningen har en bred innretning og er tilgjengelig for bedrifter i ulike bransjer. Lånene under ordningen kan gis med et støtteelement eller på markedsmessige betingelser.

Det ligger til grunn for ordningen at det er Innovasjon Norge som vurderer og gir tilsagn til enkeltprosjekter i ordningen. Vurderingene baserer seg blant annet på dokumentasjon fra bedriftene som søker. Det er en betingelse for lån at private bidrar med finansiering og risikerer egne ressurser for å få prosjektet gjennomført. Dermed er det bedriftene og investorene, som i tillegg til Innovasjon Norge, står for beregningene for vurderer lønnsomheten i de ulike prosjektene. Regjeringen deltar ikke i vurderingen av enkeltsøknader og har heller ikke gjort beregninger for de ulike bedriftene og bransjene som kan få finansiering under ordningen.