Dette er de retoriske grepene i Joe Bidens historiske avskjedsuke: – Mye står mellom linjene

Søndag kveld kom nyheten om at Joe Biden trer til side og ikke søker gjenvalg som president. Beskjeden kom via X i et kortfattet brev som vil gå inn i historiebøkene. Onsdag kveld holdt han tale til nasjonen, der han bruker mange av de samme retoriske virkemidlene. 

– Retorisk har han hentet grep fra Obama, men Biden etterlater i sitt brev til folket et litt påståelig inntrykk. I talen bruker han særlig to velkjente retoriske grep, han bruker strategisk flertydighet og han plasserer seg selv inn i den amerikanske historien, sier retorikkprofessor ved Universitetet i Bergen, Jens E. Kjeldsen. 

Etter den siste ukes dramatiske omveltning i USA, har Altinget bedt Kjelsen om å analysere Bidens retorikk, både i det syv avsnitt lange brevet, og i hans etterfølgende forklarende tale.

– Smertefullt å se debatten

Mer om den retoriske analysen av brevet senere – men retorikkprofessoren ser både brev og onsdagens tale i sammenheng med det som utløste Bidens avskjed: Den katastrofale debatten med Donald Trump tidligere i sommer. 

– Når du ser den debatten, blir du jo helt fortvilet. Det er det verste jeg har sett noensinne fra en fremtredende politiker. Og jeg har sett mange debatter, sukker Kjeldsen. 

– Det var rent smertefullt å se på. Biden var helt åndsfraværende. Det var ikke bare det at han ikke klarte å svare, men han var jo nesten ikke til stede. Når han snakket, skjønte man ikke hva han sa. Trump, som ofte kan være usammenhengende i sin talemåte, var jo helt nøktern og kald og full av usannheter. 

Rollene ble snudd på hodet: – Trump snakket stille og rolig, svært selvsikkert, mens Biden står med store øyne og åpen munn, som om han hadde gått tom for batteri, påpeker Kjeldsen. 

I know none of this could have been done without you, the American people. We’ve protected and preserved our Democracy. And we’ve revitalized and strengthened our alliances around the world.

Fra Joe Bidens brev

Joe Bidens retorikk har lenge vært preget av at han snakker til folk som om han møtte dem på Diner-en over en øl, mener retorikkprofessoren.

– Han har insistert på en hverdagslig, kameratslig tone gjennom hele sin politikerkarriere. I tidligere år var han mer energisk, og det er flere innlegg der han har vært ildfull og pågående, men han har alltid vært opptatt av å bruke et nært og vennlig hverdagsspråk. 

– Direkte ukledelig fra Biden

Nettopp derfor mener Kjeldsen at katastrofe-debatten mellom Biden og Trump overrasket på flere måter: Nå var det Biden som fremsto som den frekke og provoserende. 

– Han skulle åpenbart forsøke å provosere, og få Trump til å gå av hengslene og fremstå som en politisk villmann. Det svarte overhode ikke Trump på, sier Kjeldsen. 

Trump overhørte disse utfallene – som da Biden sammenlignet Trump med en bakgårdskatt og kalte ham en taper. 

– Dermed endte det med at Biden sto igjen som den som kastet om seg med usivilisert ordbruk. Det syns jeg var direkte ukledelig. 

Obama-grep i avskjedsbrev

Debatten utløste som kjent en stadig mer intens oppmerksomhet rundt Bidens alder og helsetilstand. Og selv om Joe Biden helt frem til forrige lørdag insisterte på at han skulle fortsette å kjempe for å bli USAs president i fire nye år, kom avskjedsbrevet søndag ikke som noen overraskelse. 

Søndagens brev åpner med «My Fellow Americans» og fortsetter med en oppramsing av alt som nå går bra i USA. 

Ja, du må helt ned til det fjerde avsnittet før det egentlige budskapet kommer, påpeker Kjeldsen. 

Kjeldsen mener brevet inneholder retoriske grep som Barack Obama i sin tid brukte. 

– Han inviterer til dette felles «vi». 

And while it has been my intention to seek reelection, I believe it is in the best interest of my party and the country for me to stand down and to focus solely on fulfilling my duties as President for the remainder of my term.

Fra Joe Bidens brev

I brevet fra Biden snakker han ikke om hva han har oppnådd, men hva «vi», det amerikanske folk, har gjennomført – sammen. 

– Det er jo sympatisk. Han ønsker å skape et felles nasjonalt «vi». Denne form for retorikk er inkluderende, men i dette brevet fremstår han også som nokså påståelig og insisterende.

Kjeldsen mener det ikke er unormalt i politisk kommunikasjon at hovedbudskapet ikke når frem med en gang. 

– Det er som Erna Solberg har sagt: Hvis man skal få folk til å huske noe, må man si det mange ganger. Det må gjentas og gjentas til man omtrent kaster opp av å høre seg selv si det. Så hvis Biden vil at folk husker at han faktisk har oppnådd noe, må han si det igjen og igjen og igjen. Og siden de viktigste passasjene i en tekst er begynnelsen og slutten, er det ikke unaturlig at disse punktene får så stor plass. 

Ingen forklaring, ingen unnskyldning

Meldingen om at Biden nå trer til side, formidles i en knapp og nøktern setning: 

«I believe it is in the best interest of my party and the country for me to stand down»

– Denne måten å kommunisere om hans dramatiske beslutning, har ingen forklaring, ingen unnskyldning og ingen utdyping. Han svarer heller ikke på noen av beskyldningene om hans svekkede helse eller alder. Setningen forutsetter dessuten at du forventer hva som kommer. Det står mye mellom linjene. Han vil med andre ord ikke si det alle tenker: At han trer til side nå fordi han er blitt for gammel. Det retorisk interessante her, er det som ikke blir sagt og grunnene til at det ikke blir sagt. Hvis han skulle utdype mer, måtte han også ha innrømmet at han er gammel og syk, sier Kjeldsen til Altinget. 

I want to thank Vice President Kamala Harris for being an extraordinary partner in all this work. 

Fra Joe Bidens brev

Kjeldsen påpeker også at mange politikere som har stått i store skandaler, gjerne er kortfattede i sitt svar til folket. 

– Har man vært oppe i krevende situasjoner, vil man ofte oppleve at jo mer man sier, jo flere problemer vi oppstå. Man må si nok, men så lite som mulig.

Mye mellom linjene

I nattens tale bekrefter Biden mye av den samme historiefortellingen, mener Kjeldsen. Han kaller det «strategisk flertydighet»: 

– Han nevner ikke Trump og republikanerne, men de ligger mellom linjene. Han sier blant annet at i USA er det ikke «kings and dictators» som regjerer – noe som er en klar indirekte referanse til Trump. Det samme har han brukt i TV-reklamer mens han fortsatt var med i valgkampen. Han sier hva «previous administration» gjorde – som ikke var til USAs beste. Det er åpenbart at han henviser til Trumps tid som president, men han sier det ikke. Da må folk selv trekke konklusjonen. Vi kaller det strategisk flertydighet. Han henviser stadig til den mørke siden, mens han representerer den lyse. 

Kjeldsen mener denne talen er et samarbeid mellom Biden og hans taleskrivere, og at det er en riktig god tale. Det andre grepet han gjør, er å plassere seg selv i den amerikanske historien, i rekken av fremtredende presidenter og viktige forkjempere for frihet og demokrati. 

– Han viser til bildene han er omgitt av i det ovale kontor og skriver seg selv inn i historien. Han spør retorisk. Det er et vanlig grep, særlig i taler som representerer et tidsskille, slik denne talen gjør. 

Heller ikke i talen nevner Biden det alle egentlig venter på å få en forklaring på: Hans alderdom og helse. 

– Så hvis du om 100 år kun leste brevet og så denne talen, ville du ikke kunne forstå hvorfor han faktisk gikk av, påpeker Kjeldsen. 

Vil ikke gå inn i historiebøkene

Kamala Harris omtales kun kort i søndagens brev. Hun trekkes kun frem i en setning, der han påpeker at hun har vært en «extraordinary partner in all this work». I talen utdyper dette, men nokså kort: «She is tough, she is competent», sier han, men påpeker også at det er opp til velgerne nå.  

– I brevet søndag blir hun ikke pekt på som kandidat. Det tar ikke lang tid før hans støtte kommer, men han har ønsket at dette dokumentet kun skulle handle om hans avskjed. 

Men selv om brevet fra Biden utløste en historisk endring i amerikansk politikk, som vil bli omtalt side opp og side ned i historiebøkene, tror ikke retorikkprofessoren at selve Bidens brev vil bli like historisk. 

– Det er liksom ikke noe som er skjebnesvangert, eller at noe står på spill for hele nasjonen. Brevet er heller ikke en poetisk etablering av nasjonen, som Abraham Lincolns berømte Gettysburg-tale, sier Kjeldsen. 

– Hva med onsdagens tale – vil den bli stående som et retorisk mesterstykke?

– Viktigheten blir gjerne skapt av ettertiden, men jeg mener Biden kommer ut av dette med verdigheten i behold, sier Kjeldsen. 

Harris: Kirurgisk presisjon, men mangler den store fortelling

Tirsdag holdt Kamala Harris sin første tale etter at hun ble aktuell som presidentkandidat. Hun har skapt mye entusiasme, og er for mange demokrater med på å gi nytt håp.  

– Hva tenker du om Kamala Harris´ retoriske grep?

– Vi har ikke sett så mye til henne, hennes egen presidentkampanje var kortvarig. Men det vi vet, er at hun er en offentlig anklager med en jurists kirurgiske presisjon til å ramme en motpart. Hun kan avkreve svar, følge opp og stikke kniven inn akkurat der hvor det gjør vondest. Men hvis hun blir spurt om hva som er hennes politiske prosjekt, har hun til nå vært mer uklar i formidlingen. Dette er noe jeg tror kan fikses, hvis hun lærer seg noen faste fraser som hun skal si når spørsmålene blir overordnede, sier Kjeldsen. 

Han ser også at hun umiddelbart har skapt ny entusiasme hos demokratene – «hun er ingen Obama, men vil kunne gi fornemmelsen av en ny start», legger han til. 

– Hun evner dessuten å smile – i motsetning til Trump, som jo egentlig kun har et sånt bredt, litt demonisk smil å by på. Kamala Harris ler med magen. 

I believe today what I always have: that there is nothing America can’t do — when we do it together. We just have to remember we are the United States of America.

Fra Joe Bidens brev

– Ja, kallenavnet «laughin' Kamala» er allerede lansert fra Trumps side, og han mener det ikke positivt...

– Før hun ble lansert som kandidat, var de i gang med å kommentere hennes skjærende latter. «Hun er gal», sier Trump, men det er et ganske enkelt angrep å kontre, mener Kjeldsen, selv om han også tror slike karakteristikker svir. 

Også Trump møtte sine velgere onsdag, og holdt en tale der han blant annet ba om tillatelse til ikke lenger å være «nice». 

– Hva er Donald Trumps viktigste retoriske våpen?

– Han er en mobber. Han ser konstant etter hvilke trekk han kan angripe sin motstander for. Han har en instinktiv fornemmelse av hva som kommer til å sette folk ut. Og hvis noen konstant angriper noen trekk ved deg, som stemmen din eller latteren din, er det nesten umulig å ikke tenke på det. Det kan sette deg litt tilbake og gjøre det mer selvkritisk. Derfor er det effektivt.